Jeg savner at ved å gå inn på en bok, kan jeg se hvilke andre som har denne boken i sin samling. Nå står det bare at f.eks "3 bokelskere følger dette verket". Jeg har funnet veldig mange spennende lesetips ved å klikke meg inn på profiler som har de samme bøkene som meg i samlingen, og synes det er trist at den funksjonen er borte. Savner også veggen med bilde av alle bøkene som de jeg følger leser.
Jeg venner meg sikkert til dette etter hvert,. men akkurat nå synes jeg det meste er litt forvirrende og at helhetsoversikten er blitt dårligere.
Jeg savner at ved å gå inn på en bok, kan jeg se hvilke andre som har denne boken i sin samling. Nå står det bare at f.eks "3 bokelskere følger dette verket". Jeg har funnet veldig mange spennende lesetips ved å klikke meg inn på profiler som har de samme bøkene som meg i samlingen, og synes det er trist at den funksjonen er borte. Savner også veggen med bilde av alle bøkene som de jeg følger leser.
Jeg venner meg sikkert til dette etter hvert,. men akkurat nå synes jeg det meste er litt forvirrende og at helhetsoversikten er blitt dårligere.
-Her i landet har du det offentliges velsignelse til å gå til helvete for full musikk,bare du holder deg pent og pyntelig i reservatet og ikke kommer ned hit og raner gamle damer eller prostituerer deg..
Av og til kunne Selma synes at innfallene til Disa ble litt pinlige. Som en gang de hadde vært på Lindex i Simrishamn. Da hadde Disa plutselig hevet armene og skreket : Sett i gang viftene, jeg har hetetokter! (..) Til tross for at Disa snart fylte sytti..
Magen hadde begynt å slå seg vrang,slik den alltid gjorde når han ble nervøs.Til slutt hadde han måttet trekke ned buksene og fyre av hele tarminnholdet. Og ikke nok med det, han hadde klynkende oppdaget at han hadde satt seg ned i brennesler,og hadde ikke kunnet sitte på baken på flere dager.
Etter en stund fikk han jobb i et begravelsesbyrå. -Passet det seg?skjøt Selma forsiktig inn. -Det kommer an på hvordan man ser det.Folk snakker nok.Men så var det noen som sa at han hadde sånn omsorg for de døde.Når han hadde svøpt den avdøde i likskrud,hadde folk sett at han sto alvorlig en stund ved kisten,og før han stengte lokket,bukket han og sa noe. Disa lo buldrende. -en dag hadde noen stilt seg der for å lytte. -Vet du hva han sa,kniste hun. -nei. -Jo,han sa : Skal det være noe mer før vi stenger? Så lukket han kistelokket.
Hun fortalte om en gang de skulle ha legesjekk på skolen. Frøken hadde sagt at de skulle ha med seg urinprøve dagen etter. -Har dere noen spørsmål? hadde hun sagt til slutt. Da hadde Kerstin rakt opp hånda og sagt - Frøken,jeg er ikke sikker på om mamma har sånt hjemme!
Kassereren i foreningen "harmonien" vil avkreve henne en mark i entre. Hun spør bare -Vil du ha en ørefik? Kassereren vil ikke noe. Og så står hun i dansesalen. Hun betenker seg et øyeblikk,står bak en søyle og ser ut over salen,men så flammer raseriet opp i henne. Der danser hennes Emil,han er flott og kjekk ennå med sitt blonde fullskjegg,og han danser med et svart lite best,som hun ikke engang kjenner,hvis en da kan kalle det dans,sånn uterlig vrikking.
Ja,helt enig med deg!Skal ihvertfalll sjekke opp.
Ja, ikke sant! Vi kan ikke gi oss med dette før vi har sjekket ut det som er! :-)
Jeg skal kanskje i møte med lydbokforlaget i oktober. Jeg kan høre med dem,selv om det kan hende det er så "lokalt" at de ikke har.
hehe... Jo,ganske poetisk! Morsomt å lese,og jeg sitter her og nikker mens jeg leser! Artig!
Jeg fikk telefon av han som driver Kveldsbel-eika forlag i fjor, og han sendte den til meg! Martin og Marion har det bra, det lå hilsen fra dem da jeg kom hjem fra ferie nylig. Veldig koselig!
Når jeg leser hva du skriver, og hvordan, tenker jeg på Martin Nag, lett å assosiere til ham! Har du lest den siste boken hans som kom i 2011? Midt i verden! Mytemøter! Jeg kan tenke meg at du ville hatt glede av den!
Bygda har øyne og ører. Bygda har stemmer som hvisker i mørke kroker,bak vedstabler og ved tørkestativer. Bygda vet alltid alt.
Raymond Antonsen var enda høyere enn sjefen sin,men atskillig tynnere,med innsunket bryst og underarmer dekorert som veggmalerier.
Froms diskrete flir var nå gått over i et smil,like hjertelig som det du ser hos gjedder idet de blir flådd.
Det var overraskende mye folk i parken denne morgenen. Folkerike innvandrerfamilier,hippier fra en annen tid,narkofolk med anspente blikk og langsomme bevegelser,nyslåtte barnefamilier med avanserte designerbarnevogner,gamle damer med matpakke og termos,yppige ungjenter med bare mager,flatere enn min egen lommebok.
From så på meg.Ansiktsuttrykket var like uttrykksfullt som det jeg hadde observert hos min datters skilpadde.
-Du er vanskelig å lese. Heller ikke det hørtes ut som et kompliment. Ifølge min ekskone kunne jeg leses som en åpen bok. For henne var problemet bokens innhold.