Bokelskere.no

Jepp, selv om man ikke svarer med en gang så er trådene her, så det er kjekt med denne nettsiden:) En diskusjon forsvinner aldri helt!:)

Grunnen til at jeg ikke klarer å slappe av hjemme mens jeg er sykmeldt er at jeg tenker konstant at jeg burde være på jobb heller og gjøre meg til nytte. Bidra med deg jeg kan osv... Det er det som irriterer meg. Jeg klarer ikke å slappe av ordentlig. Jeg tenker bare på hva jeg burde ha gjort. Har ikke tid til å være syk:) Jeg er vel bare snedig hihi.

Saken om Marita Ona har jeg ikke hørt om. Det er muligens jeg har det uten at jeg husker på det. Men uansett er det forferdelig at de ikke finner den/de skyldige i slike saker. Skjønner ikke at det går an å slippe unna, men det er visst mulig.

Ja, syns eller ikke. Det er uansett spennende å lese om og se på programmene om de temaene. Leser også alt om spøkelser, demoner, uforklarlige hendelser osv .... og selv om mye er humbug og noe har en snev av sannhet så klarer jeg ikke å la være å bli anne enn fascinert. Det er vel det samme som at jeg er begeistret over skrekkfilmer også. Jeg blir ikke skremt for jeg er bare for nysgjerrig angående temaene som blir tatt opp i de filmene:) Vel, vel, noen sære interesser må man jo ha:)

Beklager for sent svar. Det er ikke alle dager jeg er like aktiv på nettet. Da glimrer jeg med mitt fravær.)

Håper du tar sjansen å lese Historien om Pi. Hadde vært artig å få høre hva du syns om den!

Og angående klokka og tiden går tregt. Har en svær klokke på veggen så det er litt vanskelig å la være å smugkikke på den hehe. Så det er vel jeg som må finne meg andre hobbyer enn bare lesing mens jeg er i sykmeldt-klemme. Jeg er bare ikke laget for å trø hjemme i flere dager. Det er umenneskelig:) Så håper jeg er på jobb igjen når september er her. Så jeg må prøve å holde ut en lang uke til. So far so good;)

Er det Orderud saken du tenker på i Fornemmelse om mord? Husker den saken var med i programmet en gang. Og jeg syns også det er veldig spennende angående mystiske fenomener, og overnaturligheter. Jeg syns det er spennende selv om man kanskje ikke kan tro på alt. Jeg mener, det er noe i det, det er mye mellom himmel og jord som vi ikke forstår og det liker jeg. Jeg liker uforklarlige mysterier. Man skal jo ikke vite alt. Selv om mye er humbug så er det mye av det som fascinerende. Så jeg har lest mange bøker og sett mange programmer om overnaturlige fenomener og diverse. Det er noe jeg aldri går lei av:)

Så bra! Glad for at du likte den og er spent på hva du vil synes om Hold tett:) Jeg har selv tatt en pause fra Harlan Coben for det var en periode jeg leste vanvittig mye av ham at jeg trengte litt avstand ffra bøkene hans:) Men i høst har jeg tenkt å lese noe av ham igjen. Har boka Caught (norsk tittel: Tilgi meg) i hylla, som jeg gleder meg til å ta fatt på:)

Da er det helg igjen selv tiden snegler seg av sted. Dagene er så lange når man trør hjem. Det er ikke noe særlig at leselysten er i dvale. Opplevde det selv for en liten stund siden og det var veldig frustrerende. Jeg har ikke tid til å bare se på bøkene. Jeg må lese dem:)
Tidligere denne uka fullførte jeg Historien om Pi av Yann Martel. Trodde ikke det ville være en bok for meg siden det ikke var min sjanger, men du verden, boka tok meg med storm. Har du ikke lest den så anbefaler jeg virkelig den. Det er en perle! Bare angrer meg på for at jeg ikke har lest den mye tidligere.

Og i natt fullførte jeg The hunger games av Suzanne Collins. Jeg skjønner hysteriet angående den boka/trilogien, men følte ikke at den var helt wow som "alle andre synes". Den var bra og spennende, men jeg ble bare ikke helt begeistret. Aner ikke hvorfor. Men likevel en grei bok å få med seg. Syns bare den ikke var så spesiell.

I helga skal jeg begynne på Den siste lærling: Heksenes hevn av Joseph Delaney. En bok/serie jeg har vært lenge nysgjerrig på. Fantasy blandet med grøss. Jeg leser jo alt av grøss og bokomslaget er helt rått så tror ette er noe for meg:)

Og jeg har planer om å kanskje fullføre Død i morgen av Peter James som jeg har holdt på med en god stund nå. Boka er ikke kjedelig, men den er bare ikke så intens. Den er litt langtekkelig i enkelte deler. Likte Levende begravet av samme forfatter mye bedre. Kanskje boka vil ta seg opp etter hvert. Jeg har i hvert fall ikke tenkt å gi meg.

Boka som du leser angående de synske i fornemmelse for mord virker spennende. Husker jeg så det programmet på tv for mange år siden. Og jeg har lest en del lignende bøker da av synske mennesker som var med i Åndenes Makt. Blant annet Lena Ranehag og som var en av de synske i fornemmelse for mord. Jeg er litt i tvil angående spøkelser, synske evner og overnaturligheter, men samtidig syns jeg det er vanvittig spennende og leser bøker og ser programmer om det. Jeg syns det overnaturlige er kjempespennende! Kall meg gjerne rar, men, men ... Noen sære interesser må man jo ha:-)

Håper leselysten din kommer i løpet av helga. Det er ikke meningen at innleggene mine blir så lange, men jeg kan ikke noe for det:)

God helg!

Da er vi like "sære" begge to. Facebook kommer aldri til å få tlf - nummeret. De får heller ikke en gang utdanningslisten min. Noe vil jeg da ha for meg selv;)

Jeg får ta sjansen da og kjøpe meg filmen den dagen jeg får øye på den. Og så har jeg noe å glede meg til fremover:)

Tusen takk, Lillevi:) Så koselige tilbakemeldinger:) Håper du kommer til å lese boka en gang til. Det har jeg også lyst til en gang i fremtiden og det er få bøker jeg har lyst til å lese en bok om igjen. Så sånn sett er den magisk. Historien om Pi er magisk på mange måter. Angrer meg bare på at jeg ikke har lest boka tidligere:)

Tusen takk. Kanskje jeg skal våge å se filmen likevel, da:)

Hvordan beskriver man en magisk bok med verdighet uten å overdrive?

Til tross for at denne boka ikke har noe med magi å gjøre, så oser den av nettopp det. Grunnen? Boka består av originalitet og tok meg med storm. Det er det ikke alle bøker som gjør.

Pi, broren, og foreldrene hans blir med på et skip for å frakte dyrene fra dyrehagen de eier i India til andre dyrehager i Amerika. Men en natt våkner Pi over at noe ikke stemmer. Skipet står i fare for å synke og på en eller annen måte havner han i en livbåt. Han deler livbåten med en sebra, hyene, orangutang og en bengaltiger. I livbåten speider Pi etter tegn til land, men alt han ser er hav, hav og atter hav. Vil han overleve i denne livbåten og vil de overleve hverandre, spesielt med tanke på at at han deler livbåten med en bengaltiger?

Historien om Pi er en bok som jeg har kviet meg til å skrive om veldig lenge nå, ikke fordi at jeg ikke likte den, tvert i mot, men hvordan beskriver man en fantastisk bok uten å overdrive totalt? Jeg visste ikke på forhånd at jeg ville falle pladask for denne boka for ærlig talt så trodde jeg ikke at det var min kategori i det hele tatt, så sånn sett er det fint å ikke ha høye forhåpninger på forhånd. Det har en tendens til å ødelegge alt. Jeg fikk veldig lyst til å lese filmen etter at jeg så filmtraileren, men som den nerden jeg er må jeg alltid lese boka før jeg ser filmatiseringen. Det er den riktige rekkefølgen for meg.

Boka virker som en høyst usannsynlig "røverhistorie" spør du meg, og det er det som er meningen med innholdet også. Meningen med boka er å eksperimentere med fortellerkunsten og det klarrer forfatteren Yann Martel med glans. Selv om jeg så slutten komme, at jeg forsto den ganske tidlig, så er den likevel genial. Det er en av de mest utspekulerte bøkene jeg har lest på lenge. Selv om jeg strevde litt med boka i begynnelsen. Jeg strevde med å komme meg gjennom de 70-100 sidene fordi den første delen for meg virket litt tung og langtekkelig. Men etter at jeg kom til andre del gikk sidene av seg selv og handlingen ble en fryd å lese. På mange måter. Jeg ville vite hva som skulle skje videre og hadde en slags gjettelek med meg selv om jeg fikk rett eller ikke når det angikk slutten.

Yann Martel leker seg med å sprenge grensene med det virkelige og det uvirkelige. Hva er sannsynlig og hva er ikke og setter oss lesere på en slags prøve. Det har jeg virkelig sansen for og på den måten er det for meg vanskeligere å glemme boka. Den henger i meg fremdeles selv om det er en stund siden jeg leste den ut. Den kommer til å hjemsøke meg lenge og jeg sitter fremdeles litt og grubler over den. Det betyr at boka har gitt et stort inntrykk, og det liker jeg! Den får meg til å tenke og undres over så mye. Man blir litt satt ut på en måte. Det er sjelden jeg blir satt ut.

Historien om Pi er både en herlig og grusom bok. Den vil få deg til å tenke, undre og se på en bok på en litt annerledes måte en før, kanskje. Hvor langt er et menneske villig til å leve? Hva er det som driver oss? Er det meste mulig? Hva er det som bor i oss? Hva ville du ha gjort hvis du var Pi? Les boka sier jeg bare! Det går ikke an å sette ord på den før man har lest den selv.

Jeg har meget lyst til å se filmversjonen, men tviler på at det blir en like magisk opplevelse som å lese boka. Vi får se.

Det er sant. Jeg leser både engelsk og norsk, men i de siste årene har jeg lest veldig mye engelsk. Selv om jeg ikke ser mye skrivefeil der så syns jeg at jeg får med meg fortellerstemmen til forfatteren bedre enn bøkene som er oversatt. For mange forfattere, spesielt de jeg leser mye av, mister "stemmen sin" i oversettelsen, hvis du skjønner hva jeg mener?

Takk for tilbakemelding, og ja, jeg må bare bli tålmodigere. Jeg er ikke bygd til å trø hjemme og "vente på å bli bra igjen". Det blir for langdrygt for meg, men har vel ikke noe annet valg. Får vel sparken hvis jeg møter tidligere enn planlagt på jobb så vil ikke risikere det heller:) Men trøster meg med at jeg har fått lest en hel del i alle ukene jeg har trødd hjemme selv om leselysten forsvant i fire dager. Håper det aldri skjer igjen:)

Kos deg med gode bøker i høst:) Det skal jeg gjøre:)

Både dårlig oversettelse og skrivefeil irriterer meg, men ikke nok til å ødelegge selve leseopplevelsen. Jeg ser etter et bra og unikt plott. At boka fenger meg og har dybde er noe jeg setter større pris på. Men leser for det meste på engelsk enn norsk. Det har jeg nesten alltid gjort, i hvert fall i det siste. Det har bare blitt sånn.

Jeg hadde ikke de store forhåpningene til denne boka, lett sommerlektyre tenkte jeg. MEN jeg viste ikke hvor lett denne boka var. Superlett og egentlig ganske kjedelig.
Jeg sitter igjen med en følelse av irritasjon.. Kommer ikke til anbefale denne ihvertall.
Men forfatteren skal ha for forsøket.. jeg har aldri gitt ut noen bok ;)

Siste helg før ferien er over og jeg har tenkt til få lest Inferno av Dan Brown.
Ikke helt sikker på hva jeg syns enda..

Den har blitt filmatisert i to deler og blir sendt på nrk :)

Har slitt med formen i hele ¨r. Var sykmeldt de to første månedene tidligere i år og etter en lang sommerferie med fire uker ble jeg sykmeldt igjen i fire uker. I mellomtiden har jeg jobbet både 50 og 60%. Jobbet 100% i fjor og jobbet en god del overtid. Så hele året har vært en skikkelig nedtur. Og er dermed lei av å trø hjemme av mange grunner. Jeg blir ikke bedre av den grunn:) Jeg liker som du sier å være til nytte og gjøre noe fornuftig og heller lese om kveldene når jeg har gjort en god jobb. Jeg liker ikke å leve som en slask som jeg gjør nå:)

Men, men, som du sier jeg må bare være tålmodig og prøve å gjøre det beste av det. Jeg trøster meg med at det er allerede høst (den fineste årstiden!) og at det blir mange lesekvelder fremover nå som kveldene endelig er mørke. Da trenger man ikke å ha god samvittighet for å daffe på sofaen om kveldene med en god bok og drikke kaffe/te til:)

Akkurat nå lengter jeg tilbake til hverdagen. Jeg liker dager med litt struktur best, men jeg får holde ut noen uker til og trøste meg med at jeg rekker i det minste å lese The hunger games, den første boka i trilogien før jeg eventuelt blir delvis friskmeldt igjen:)

Gled deg til I den skogen. Den er vanskelig å legge fra seg. Leste den på engelsk for noen år siden og den er min favoritt av Harlan Coben. Anbefaler også Hold tight (Hold tett) av samme forfatter. Meget spennende bøker!

Jeg kom ikke på at det var helg før nå. Sånn er det når man er sykmledt og går hjemme om dagene. Gleder meg til denne måneden er over og komme tilbake på jobb igjen i september. Jeg liker bedre å være til nytte enn å trø hjemme hele dagen. Det er ikke noe for meg. Det er i alle fall sikkert.

Lesingen denne uka har dessverre gått litt trått. I fire dager dalte leselysten betraktelig ned uten grunn og det har ikke skjedd før i år. Men i dag fikk jeg leselysten endelig tilbake igjen. Så jeg leser fremdeles i Historien om Pi av Yann Martel og Død i morgen av Peter James, akkurat som forrige helg, men har bare kommet litt lengre. Og i dag har jeg fått lest mye i Historien om Pi etter at leselysten kom tilbake.

Blir det tid til overs denne uka skal jeg begynne på The hunger games av Suzanne Collins. Det føles ut som om jeg er den eneste i verden som ikke har lest den ennå. Dessuten så har den stått så lenge ulest i hylla nå at det er på tide å lese den. Får bare dårlig samvittighet over å ha bøker som jeg ikke har lest, og dem er det mange av. Så jeg prøver å ikke lese bare "nye" bøker hele tiden. Blander heller litt nytt med litt gammelt.

Ellers har det vært oppholds siden onsdag. Fra søndag og tirsdag regnet det i bøtter og spann. Torsdag var det værandadag. Så det går opp og ned med været akkurat som formen min:)

Innekos er rett og slett ikke verst. I alle fall ikke på denne årstiden. Høsten er min favorittårstid, og det har endelig blitt mørke kvelder igjen. Da er det godt å være inne og lese bøker med en god kopp kaffe/te til:)

God helg!:)

Jeg avbrøt noen få bøker da jeg var yngre, men det har jeg sluttet med. Det gir meg bare dårlig samvittighet så nå fullfører jeg bøkene uansett om det tar meg 3-5 måneder eller 1 år å lese ferdig. Jeg liker ikke å ha halvspiste bøker liggende så derfor velger jeg heller å lese dem.. Bruker de fleste bøkene på noen få dager, spesielt de som er meget spennende og bøker som ikke fenger noe særlig bruker jeg lengre tid på. Men det er greit det. Jeg har det ikke noe travelt.

PS: Jeg syns også at Flink pike var veldig kjedelig. Fullførte både Flink pike og Mørke rom av samme forfatter. Syns G.Flynn er temmelig oppskrytt. Syns de psykologiske thrillerne hennes er kjedelige enn mange andre psykologiske thrillere jeg har lest.

Denne type bøker går visst aldri ut av mote ...

Det er litt vanskelig å omtale en bok på bare 99 sider, men jeg gjør et forsøk likevel. Jeg fikk denne som leseeksemplar av Cappelen Damm sammen med to andre bøker fra Marg&Bein-serien. Røper ikke hvilke bøker det er akkurat nå.

Dødens ansikt er en av mange bøker i Marg&Bein - serien som skrives av forskjellige forfattere. Innholdet i Dødens ansikt er en ganske mørkt og handler om apokalyptisk undergang, så og si ... Seks ungdommer befinner seg i en by som er bombet og fullstendig knust. Er resten av verden bombet sønder og sammen også? De seks ungdommene må etter hvert ut av bunkersen de er i. De må tross alt ha mat og vann. Forhåpentligvis finne andre overlevende der ute, hvis det er noen og komme seg vekk fra elendigheten på en eller annen måte. For å klare dette må de stå sammen om dette. Kan de stole nok på hverandre for å overleve?

Marg&Bein minner meg litt på bokserien Grøsserne (org.tittel: Goosebumps) som jeg leste på 90-tallet, og som jeg var fullstendig hekta på og som gjorde meg til en ivrig leser. Det var også en serie bestående av tynne grøssende bøker. I likhet med Marg&Bein bøkene var det bøker man ikke trengte å lese i kronologisk rekkefølge. For hver bok besto av en ny historie og med nye personer hele tiden. De hadde ikke noe sammenheng med hverandre. Det eneste forksjellen som jeg kan tenkte ut nå mellom Grøsserne og Marg&Bein er at bøkene til Marg&Bein bøkene er skrevet av forskjellige forfattere, og bøkene i Grøsserne var skrevet av bare en forfatter og han skrev nesten 70(!) bøker i serien. Jeg leste alle og tror jeg har alle, i alle fall nesten alle i hylla nå. Det er bøker jeg nekter å kvitte meg med. Noen bøker betyr mer for meg enn andre. Sånn er det bare.

Måten Dødens ansikt ble skrevet på og oppsettet minte meg veldig mye på Ti små negerbarn av Agatha Christie der noen rimevers i med makabert innhold i hvert kapittel blir brukt. Det er en fiffig måte å avslutte hvert kapittel på, men ikke originalt, bare lite brukt. Jeg er også glad i å lese bøker der settingen befinner seg i en dystopisk/apokalyptisk verden. Det er kreativt og spennende. Det har blitt en trend å skrive om i ungdomsbøker, virker det som og noen bøker for den voksne målgruppen, også. En sjanger som virkelig selger. Men det negative med den type setting i Dødens ansikt er at 99 sider blir alt for kort til å bygge opp en så voldsom og dramatisk spenning. Historien trenger bedre tid til å vokse og utfolde seg, både når det gjelder plottet og karakterene. Vi som leser, i hvert fall ikke denne leseren, rekker ikke å sette seg godt nok inn i situasjonen eller den verdenen som her Jon Ewo skapte til å virkelig boltre seg inn i handlingen. På den måten blir boka for kort. Jeg er sikker på at handlingen i seg selv hadde blitt mye bedre hvis boka var fetere eller en del av en trilogi. Samtidig så vet jegogså at det er meningen at bøkene skal være korte for å vekke leselysten blant de unge, men likevel savnet jeg litt mer dybde på mange plan.

Alt i alt var det grei lesing, men dessverre ikke noe minnerikt.