Ja.
Ahh, Dr. Gideon Fell sant? :)
Det er bare å hygge seg videre med John Dickson Carr. Har vel tjue-tretti titler i hylla og han har ikke skuffet så langt.
Anbefaler deg å sjekke ut «Den hule mannen» og «Judasøyet». Den sistnevnte tilhører de bøkene han skrev under navnet Carter Dickson.
Bøker av Kjell Aukrust. Saman med Wesenlund, Haugan og Heide-Steen jr. lærte han ein generasjon skrivande, unge menneske å uttrykkje seg humoristisk. Fyrst kopierte vi. Så gjekk vi våre eigne vegar.
Alf A. Sæter har vel levd i det stille. Mitt stakkars nye liv gav, så vidt eg kan hugse, ei god leseoppleving.
Bøker av Lars Saabye Christensen. Ein norsklektor hadde eingong besøk av denne forfattaren, og ein elev spurde om ikkje Lars Saabye Christensen var einig i at det var noko tull å analysere romanar. Da sa forfattaren: "Kva skulle du elles gjere med dei?"
Skjønnlitteratur av Jon Michelet. Ikkje akkurat min favoritt, men ...
Gratulerer med dagen alle sammen. :)
Bøker av Alf A. Sæter
Den er i Dahls «Svarte bok» ja. Riktig så god og uhyggelig undertone på den. :)
Jeg synes også dette er en av de bedre filamtiseringene av Stephen King. Kunne godt tenke meg å lese boka.
"We're going to LA!" they yelled. "What are you going to do there?" "Hell, we don't know. Who cares?"
Ein litt spesiell roman for meg, for eg var del av det miljøet som forfattaren skriv om. På mange måtar ein nøkkelroman, om eit intenst forhold som vart slutt - og mykje meir, om å vere ung i slutten av 1960- og fyrst i 1970-åra. Nå er både forfattaren og modellen for den kvinnelege hovudpersonen døde. God til å vere debutroman, frisk og vemodig på same tid.
Vanskelig å velge en spesiell, men noen av de beste grøsserne jeg har lest har vært noveller.
På norsk finnes gode novellesamlinger redigert av Roald Dahl og André Bjerke, og på engelsk finnes det drøssevis av bøker med titler som «The Greatest Classic Horrorstories» og lignende.
Forleden leste jeg «Elias og draugen» av Jonas Lie. Det var en skikkelig trivelig og uhyggelig gyser. Den finnes forøvrig i opplest versjon på YouTube.
Bøker av Margaret Johansen
Du kan ta mitt ord for det, det finnes ikke noe så ualminnelig som det alminnelige.
Out of the corner of my eye, I see Peeta extend his hand. I look at him, unsure. "One more time? For the audience?" he says. His voice isnt angry. It
s hollow. Which is worse. Already the boy with the bread is slipping away from me.
I take his hand, holding on tightly, preparing for the cameras, and dreading the moment when I will finally have to let go.