TESMAN
[...] Og det, at du begynder at kalde mig Jørgen også! Tænk det.
HEDDA knuger hænderne som fortvilet
Å, jeg forgår, - jeg forgår i alt dette her!
TESMAN
I hvad for noget, Hedda? Hvad?
HEDDA koldt, behersket
I alt dette - løjerlige, - Jørgen.
FRØKEN TESMAN
[...] Farvel! Nu må jeg hjem til Rina. (vender sig ved døren) Herregud, jvor underligt at tænke sig! Nu er Rina både hos mig og hos salig Jochum.
TESMAN
Ja, tænk det, tante Julle! Hvad?
FRØKEN TESMAM
[...] Men jeg syntes da alligevel, at til Hedda, - her i livets hus, - her måtte jeg da melde døden selv.
HEDDA
Og så i skønhed, Ejlert Løvborg. Lov mig bare det!
HEDDA et skridt nærmere
Ejlert Løvborg, - hør nu her -. Kunde De ikke sé til, at - at det skede i skønhed?
LØVBORG I skønhed? (smiler) Med vinløv i håret, som De før i tiden tænkte Dem -
HEDDA
Å nwj. Vinløvet, - det tror jeg ikke længer på. Men i skønhed alligevel! For én gangs skyld! - farvel! De skal gå nu. Og ikke komme her oftere.
BRACK
Meget sandt. Jeg har ikke noget imod bagveje. Til sine tider kan devære nokså pikante.
HEDDA ser hen for sig
Således er det altså gåt for sig. Da har han ikke havt vinløv i håret.
BRACK
[...] For vi mandspersoner, vi er desværre ikke altid så principfaste, som vi burde være.
TESMAN
Å kæreste Hedda, - om du kunde overvinde dig til at følge med! Tænk det!
TESMAN
Jeg fik sletikke tale mere med ham, du. For da vi kom ind i gaderne, så blev han og en to-tre andre rent borte for os. Tænk det!
TESMAN
[...] Tænk dig bare, Hedda! Så sørgerligt -
TESMAN
Ho, mens vi gik sådan indover, ser du, så blev jeg tilfældigvis lidt tilbage på vejen. Bare sådan et par minutters tid, - tænk det!
Så sint jeg er på meg selv for å ha vært så lite nysgjerrig! De gamles tilstedeværelse er en skatt vi sløser bort med koseprat og floskler, og så blir vi for alltid overlatt til vår uvitenhet; bak oss ligger noen uklare veier som avtegner seg et kort øyeblikk, og som blir borte i støvet.
HEDDA
Havde han vinløv i håret?
TESMAN
Jeg sad og misundte Ejlert, at han havde kunnet skrive sådant noget. Tænk det, Hedda!