Bokelskere.no

She [i.e. Miss Dartle] was a little dilapidated - like a house - with having been so long to let; yet had, as I have said, an appearance of good looks.

Hr. Podsnaps verden var, moralsk sett, ingen stor verden, og heller ikke geografisk sett; skjønt hans forretninger bygget på handel med andre land, betraktet han andre land, med dette ene viktige unntak, som feiltagelser, blåste av deres manerer og skikker med den autoritative observasjon: «U-engelsk!» og sim salabim, med et armvift og en blodtilstrømming til ansiktet var de feid bort. For øvrig sto verden opp klokken åtte, glattbarberte seg kvart over, spiste frokost ni, reiste inntil City ti, kom hjem halv seks og spiste middag klokken syv. Hr. Podsnaps forestilling om de skjønne kunsters vesen kunne sammenfattes slik. Litteratur: store bokstaver som med stor respekt beskrev hvordan man sto opp klokken åtte, glattbarberte seg kvart over, spiste frokost ni, reiste inntil City ti, kom hjem halv seks og spiste middag klokken syv. Maleri og skulptur: statuer og portretter som skildrer professorer som opp klokken åtte, glattbarberte seg kvart over, spiste frokost ni, reiste inntil City ti, kom hjem halv seks og spiste middag klokken syv. Musikk: en respektabel konsert (uten variasjoner) på strenge- og blåseinstrumenter, som på en sedat måte ga uttrykk for hvordan man sto opp klokken åtte, glattbarberte seg kvart over, spiste frokost ni, reiste inntil City ti, kom hjem halv seks og spiste middag klokken syv. Intet annet var tillatt disse vagabonder, kunstene, under trussel om bannlysning. Intet annet var tillatt - noen!

Hvorfor gjøre revolusjon når man kan shoppe eller se en romantisk komedie?

'[...] I am going to London. I shall go into Suffolk afterwards.'

'Shooting, sir?' said the coachman.

He knew as well as I did that it was just as likely, at that time of year, I was going down there for whaling; but I felt complimented, too.'

It was as if the tranquil sanctuary of my boyhood had been sacked before my face, and its peace and honour given to the winds.

For kva song kan finnast som er meir hugnadleg enn ein tale framført sømeleg og utan overdriving? Kva for dikt synest meir velbygd enn ei kunstfullt avrunda setningsrekkje? Kva for skodespelar verkar meir hugnadsam når han framstiller sanninga, enn ein talar gjer når han hevdar henne? Kva er meir smakfullt enn råkande fyndord som fylgjer på rekkje og rad? Kva ovundrar vi meir enn det å kasta lys over ei sak med glitrande ordlegging? Kva er meir fullenda enn ein tale der alle ting er gjevne att i fullt mål? For det finst ingenting som ikkje er eit emne for talaren, så framt det då fortener å uttrykkjast fagert og kraftfullt.

It was a fundamental principle of the Gradgrind philosophy, that everything was to be paid for. Nobody was ever on any account to give anybody anything, or render anybody help without purchase. Gratitude was to ne abolished, and the virtues springing from it were not to be. Every inch of the existence of mankind, from birth to death, was to be a bargain across a counter. And if we didn’t go to heaven that way, it was not a politico-economical place, and we had no business there.

Hvad er da Frihed? Er det kun den Ret
Hvert tredie Aar at skikke Mænd til Thinge,
Og sidde sløv, med stækket Tankevinge,
Som daadløs Fange bag et Fordomsnæt,
Og saa, hver syttende Mai paa samme Sæt
At lade sin Begeistringsfylde klinge?
Nei, har i Formen kun vi Frihed stillet,
Vi har kun slet forstaaet, hvad Gud har villet!

Vi vandre med frejdigt Mod,
vort Sind er let og rap vor Fod,
i Højden, opad paa Fjeldet,
i Dybet, til Fossevældet.
Lad Vejen gaa hvorhen den vil,
::/:: vi vandre frem med Sang og Spil. :/:

Her er vi i Guds Natur!
Som Bækken vild i Fjeldets Ur,
saa stevne vi frem paa Færden;
ti aaben os ligger Verden.
Og derfor vi som Fuglen glad
:/: vil juble højt i Sky vort Kvad. :/:

Vi er jo en lystig Flok,
af Mod og Sange har vi nok.
Lad storme kun ud paa Fjorden,
lad true med Lyn og Torden.
Vi fugte Struben paa vor Gang
:/:: og hilse Fjeld og Fjord med Sang. :/:

Cela est bien dit, répondit Candide, mais il faut cultiver notre jardin.

I think the dancing-school a tiresome affair, and wonder why the girls can't dance by themselves and leave us alone.

Om ein talar derimot blir kritisert for ein feil, meiner ein den kjem av dumskap. Og for dumskap finst det inga orsaking, for at einkvan har vore dum, blir ikkje orsaka med at han hadde 'vondt i magen' eller at han 'var i det lunet'. Som talarar må vi tola ein hardare dom. Kvar gong vi tek ordet, blir vi dømde. Ein held ikkje nokon for ukunnig i scenekunst sjølv om han ein gong har gjort feil, men ein talar som har vorte kritisert, han held ein for tungnæm, anten for evig og alltid, eller i alle høve for ei lang tid.

'If you will do her that favour, Copperfield,' replied Mr. Micawber, rising. 'I have no scruple in saying, in the presence of our friends here, that I am a man who has, for some years, contended against the pressure of pecuniary difficulties.' I knew he was certain to say something of this kind; he always would be so boastful about his difficulties. 'Sometimes I have risen superior to my difficulties. Sometimes my difficulties have — in short, have floored me. There have been times when I have administered a succession of facers to them; there have been times when they have been too many for me, and I have given in, and said to Mrs. Micawber, in the words of Cato, "Plato, thou reasonest well. It's all up now. I can show fight no more." But at no time of my life,' said Mr. Micawber, 'have I enjoyed a higher degree of satisfaction than in pouring my griefs (if I may describe difficulties, chiefly arising out of warrants of attorney and promissory notes at two and four months, by that word) into the bosom of my friend Copperfield.'