Høyr, Visdomen ropar,
forstanden lyfter si røyst.
Visdomen stiller seg på toppen av høgdene,
ved vegen, der stigane møtest.
Ved portane inn til byen,
der folk går inn, ropar ho høgt:
Eg ropar til dykk, de menn,
mi røyst når ut til menneska.
Lær dykk klokskap, de urøynde,
få forstand i hjartet, de dårar!
Høyr, eg talar om det som er edelt,
frå leppene mine kjem ærlege ord.
Tunga mi talar sanning,
og leppene avskyr urett.
Kvart ord frå min munn talar om rettferd,
dei er ikkje svikefulle og falske.
Dei er gode for den som forstår,
og rette for den som finn kunnskap.
Ta imot mi formaning heller enn sølv
og kunnskap framfor utvalt gull.
For Visdomen er betre enn perler,
av alle skattar er ingen som ho.
Høyr etter, born,
når far formanar,
lytt, så de vinn forstand!
Son min, ta vare på klokskap og omtanke,
slepp dei ikkje av syne!
Dei skal vera til liv for deg,
ei vakker kjede om halsen.
Latinen - mellem os, ei alle fik den Gave -
er friske Blomster fra den tusculanske Have.
DEPOSITURUS. Ja saa? - hoc juvat! Dog den vise Solon sier:
"Man er ei lykkelig før man i Graven ligger."
Oudeis - saa lyder det - Oudeis.. men det er sandt
I fatte ikke Græsk.. Nu vale! det just randt
in mentem mihi, at en Lærd har knappe Stunder.
'Yes, Mr Dean. I have stayed for him, your reverence. He has been took a little poorly.'
'Say "taken", Tope - to the dean,' The younger rook interposes in a low tone with his touch of correction, as who should say: 'You may offer bad grammar to the laity, or the humle clergy, not to the dean.'
Kor lenge skal de vitlause elska vitløysa?
Kor lenge skal spottarane nyta sin spott
og dårane hata kunnskap?
Op Frankerfolk! op Heltestammen!
Sin Arm gjenaabnet Frihed har!
Man bød: "vord Trælle Allesammen!"
"Nei; Krigere!" lød Alles Svar.
Medeet Paris erindrer sig
sit fordums hørte Sejerskrig:
"Fremad! fremad
mod Kanoners Rad!
Bataillonernes Ild og Staal split ad!
:/:: Storm frem, storm frem til Sejer! :/::
Takk! Skulle vere i orden nå.
Våre venner i Pickwick-klubben kan vi nå sjå i form av fine nålepiuter i Dickens-museet i London. I nyheitsbrevet frå museet, der bildet ligg, les vi denne notisen:
Dickensian Pincushions
These fantastic pincushions representing Tom Pinch, Mr. Pickwick, Mr. Bumble, Tony Weller, and Captain Cuttle > have recently been re-discovered in the Museum collection. They are
late nineteenth century early twentieth century porcelain and fabric
pincushion dolls. Sometimes called half-dolls, the porcelain torso and
feet attached to the pincushion ‘hips’ were sometimes also made into
full dolls or dressing table brushes. Most remaining pincushions of
this type are female figurines, very often in eighteenth century
fashions, mostly miscellaneous females and usually only have the
porcelain torso (although the feet attachments seem more popular in
the 1920s). These precious Dickens figurines seem different and rare
to other half-dolls often found online and in antique shops.
Interestingly, they are all male characters which makes the bulging
pincushion ‘hips’ all the more incongruous. There are no identifying
hallmarks on the porcelain, only a single number on each base- 17241,
17243, 17244, 17246, and 17248- which means that there may have been
more figurines in the series. Why these characters, especially
seeing as Tom Pinch, is very infrequently represented in memorabilia?
Were there originally female characters in the series? One day,
perhaps, we may know more.
Maureen England, Curatorial volunteer who
is currently doing a PhD on Dickens’s characters.
Einig. Eg klarer ikkje heilt å slutte meg til lovorda om denne romanen, som eg nå har vorte ferdig med. Eg får ikkje heilt tak på personane; kanskje burde ein ha vore isolert ein stad med nok mat og drikke og konsentrert seg hardt om berre å lese dette verket, bla tilbake og notere ... Kven veit? Eg kan gi boka ein ny sjanse seinare i livet, og da utan konkurrerande leseprosjekt
Jøss, så kult. Takk for informasjon. Krysser av datoen, som ser ut til å være 26 november, i boka.
Skulle du likevel falle for fristelsen finnes det en rekke titler på Adlibris.com. :)
Jeg våger å håpe på at prisen går til Ngũgĩ wa Thiong'o. Boka «Petals of blood» gjorde stort inntrykk. I fjor hadde jeg gleden av å få håndhilse på mannen og få signert boka på Litteraturhuset i Oslo. Selvbiografien «Dreams in a time of war» var også både lærerik og spennende.
http://en.wikipedia.org/wiki/Petals_of_Blood
http://www.independent.co.uk/arts-entertainment/books/reviews/dreams-in-a-time-of-war-by-ngugi-wa-thiongo-1927475.html
Uttrykket "s'arrêter aux bagatelles de la porte" var nytt for meg. Eg finn det på nettet, men ikkje i utgåva mi av Le petit Robert. Men å stoppe ved detaljer på døra før ein går inn, gir meining for meg, så eg synest at omsettinga di er god og presis. Takk for uttrykket!
Og det er kong Karl Johan som Balzac siktar til her!
Il faudrait conclure de là que quand un Méridional sait unir la fourberie du Nord à l'audace d'outre-Loire, il est complet et reste roi de Suède.
Fire!
Jo, det er jo dette med å skildre miljøet og personane grundig, det å få til ein vekselverknad mellom menneske og miljø. Ofte er vel Dickens noko meir humoristisk i skildringane sine, men også hos Bakzac ser vi, som mange har peika på, underfundige innslag. Artig observasjon, dette!