Alt kjem til nytte: På eit torg i Lucca for nokre år sidan kjøpte eg partituret til Puccinis opera "Tosca" - og i dag har eg brukt det for å førebu meg til Den norske operas oppsetjing av dette verket med den vakre musikken. Som litteratur er ikkje ppartituret så mykje verdt, men me dmusikken og songen veks det til det nødvendige grunnlaget for denne operaen mot diktatur og tyranni og for kjærleik og liv. Om ein månad skal eg gå i Toscas fotspor i Roma!
Questo è il bacio di Tosca!
Vittoria! Vittoria! / L'alba vindice appar / che fa gli empi tremar! / Libertà sorge, crollan / tirannidi!
Godkjent!
Nå skal vi dø. Jeg er ikke kristen. De kristne sviker jorden, for å gå til sitt skinnende håp. Men vi kan rolig gå herfra, rolig, fordi vi vil at vårt håp skal bli igjen. Håpet blir igjen på jorden! De der borte kan svi gresset av med sine granater, men de kan aldri drepe jordens evne til å grønnes.
En ny tid skal begynne: mennesket skal ikke brukes lenger. Det skal være.
Så stort tror jeg om mennesket, at eier det håpløsheten, eier det også håpet.
Har du hatt en død dag, da har du forrådt alt det du elsker. Da er du krigen. Freden, Beslay, må være det mest hvileløse i verden.
Det er en ting som er tusen ganger verre enn nederlaget, og det er uvirksomheten.
På veg til borgarkrigen i Spania stoppa Nordahl Grieg i Paris, og han var på kyrkjegarden Père Lachaise, der skodespelet "nederlaget" sluttar. Eg var på denne kyrkjegarden i 2010; vi gjekk til muren og såg kvar opprørarane frå Paris-kommunen vart avretta. I dette dramet avslører Grieg det borgarlege samfunnet - og viser Europas situasjon kort før andre verdskrigen bryt laus. Bakgrunnen er den spanske borgarkrigen, Hitlers opprusting og Moskva-prosessane, og skodespelet skildrar eit nederlag som ber kimen til siger i seg, så hardt og så poetisk på same tid. På Père Lachaise vart sluttscene i "Nederlaget" verkeleg for meg ...
Takk! Det står i "The Second Part of King Henry The Sixth".
Eg har prøvd å finne dette sitatet i original, men ei rask gjennomlesing av "The First Part of King Henry the Sixth", "The Second Part Part of King Henry the Sixth" og "The Third Part of King Henry the Sixth" gav ikkje resultat. Så derfor: I kva for eit av dei tre skodespela står sitatet i IV.vii, og kven er det som seier desse orda som var så artige å lese for ein grammaticus?
Fortvilelsen kan være bunnløs, / så hvorfor kan ikke håpet?
Fred skal det alltid være / i deres verden; for slik er / den menneskeleige natur.
Frihet og liv er ett, / så enkelt og så uundværlig / som menneskets åndedrett.
Fei vekk et ord: forgjeves.
Solskinn og brød og ånd / eies av alle.
Krig er forakt for liv. / fred er å skape.
Ei av dei viktigaste samlingane frå 1900-talet: Både tradisjonell - klassisk! - og modernistisk i form og dags- og framtidsaktuell!
Sir Laurence Olivier: "Oliver Twist"