When men are about to commit or to sanction the commission of some injustice, it is not at all uncommon for them to express pity for the object either of that or some parallell proceeding, and to feel themselves at the time quite virtuous and moral, and immensely superior to those who express no pity at all.
Ralph shrugged his shoulders in silent deprecation of Bray's impatience, and elevated his eyebrows, and pursed his lips as men do when they are prepared with a sufficient answer to some remark, but wait for a more favourable opportunity of advancing it, or think it scarcely woth while to answer their adversary at all.
It is observable that when people upon the stage are in any strait involving the very last extremity of weakness and and exhaustion, they invariably perform feats of strength requiring great ingenuity and muscular power. Thus, a wounded prince or bandit-chief, who is bleeding to death and too faint to move, except to the softest music (and then only upon his hands and knees), shall be seen to approach a cottage door for aid, in such a series of writhings and twistings, and with such curlings up of the legs, and such rollings over and over, and such gettings up and and tumblings down again, as could never be achieved save by a very strong man skilled in posture-making. And so natural did this sort of performance come to Mr Snittle Timberry, that on their way out of the theatre and towards the tavern where the supper was to be holden, he testified the sverity of his recent indisposition and its wasting effects upon the nervous system, by a series of gymnastic performances, which were the admiration of all witnesses.
Stort sett einig - les meir enn gjerne, for å seie det mildt, både Hamseun, Bojer, Celine og Heidegger ...
Eit særs interessant ekstranummer om samtidslitteratur anno 1981 - der eg (overraskande for forfattaren) er representert med ein artikkel om det som da var nye bøker i Thorleif Dahls kulturbibliotek: Sankt Brendans havseilas, Meditasjoner over filosofiens grunnlag og andre tekster (Descartes) og Dårskapens lovtale (Erasmus Roterodamus).
Eg er heilt, heilt einig med deg! Men det er rart at vi ikkje har fått ein Bojer-debatt på same måten som vi har ein Hamsun-debatt: Bojer var sterkt imot at jødiske flyktningar skulle få komme til Noreg. Forskjellen var stor mellom Hamsun og Bojer med tanke på holdning til okkupasjonsmakta, men likevel: Bojer representerer holdningar i mellomkrigstida som dei fleste i dag tek avstand frå. Og så er bøkene hans så gode! Interessant!
Stort sett skuffa over denne romanen, ja, men likevel: Godt om miljøet i det moderne, urbane Tyrkia, godt om kor sterkt Kemal er bergteken av Füsun (her er det lidenskap for alle pengane, og bøker er dyre for tida) og ikkje minst godt når også Orhan Pamuk blir med i boka. Eg synest nok ikkje at dette veg opp for fallet frå det eg trudde at nobelprisvinnaren hadde fått til og det som viste seg å bli den reelle lesaropplevinga. Kjem Pamuk med meir, og det gjer han vel, vil eg drive mykje forarbeid før eg i tilfelle går laus på den neste romanen. (Eg skreiv kommentaren min som som svar på innlegget ditt, for du var fyrst ute med å uttale seg om boka; eg synest det klarer seg med éin tråd per bok).
Eg hører med til dei som ennå les og diskuterer Don Quijote her på Bokelskere, sjølv om eg ligg litt etter den opphavlege planen for bind II. Men dette skal gå! For lenge sidan skreiv eg i eit innlegg at eg i august 2010 hadde ei førelesing om korleis eg har brukt Don Quijote og andre verk frå den spanskspråklege verda i norskklassene mine. Pga. tekniske problem i don Quijotes heimland har ikkje dette vorte publisert før i dag, men nå ligg artikkelen min saman med andre innlegg (om heilt andre ting) ute på nettet. Dei som vil sjå korleis Cervantes har inspirert unge skribentar til å dikte vidare, kan unne seg å leite litt i artikkelen min.
Bøker i samlinga med litteratur frå fleire spansktalande land.
Bøker med tekster som i original er skrivne på spansk eller portugisisk
Funket greit hos meg. Jeg slettet riktignok ikke det gamle bildet først, men bare la inn et nytt.
Før i tida fekk eg tilsendt Norsk Litterær Årbok, men så slutta eg å samle. Kanskje burde eg ha halde fram - mykje fint i desse bøkene!
Her er antologiar med tekster frå den engelskspråklege verda som ikkje fekk plass på den fyrste lista. Ei liste kan ikkje innhalde meir enn hundre bøker, står det - det var lite!
HJALMAR dystert
Gregers, - jeg vil gå! Når en mand har følt skæbnens knusende slag på sit hoved, ser du-.
Enig i alt du skriver over her. Nok en meget god bok av Victor Hugo. :)
Utgåva mi frå 1972 har alle dikta, også dei som kom ut posthumt. Boka har komme ut i nye opplag seinare. Boka om Grieg som du nemner, synest eg i altfor stor grad ser på trettiåra med vår tids briller og moraliserer. Eg trur at det var dette eg tenkte på da eg las boka.
Hans Samlede dikt er gitt ut fleire gonger.
Takk. Veldig spennende lesning. :)
Jeg skrev en gang for lenge siden særemne om Andre Bjerke. Husker jeg ble særlig fasinert av Jan E. Hansens biografi 'Andre Bjerke - Det bevegelige mennesket'fra 1985.
Mener vel å ha lest en gang at mange utelot krigen p.g.a fare for sensur.
Sitter forøvrig i kveld å leser 'Hvis tanker kunne drepe'. Boka er skrevet av Carter Dickson i 1939. I boka skjer mordene tilsynelatende på grunn av telepati. Et sted midtveis i handlingen snakkes det indirekte om morderen, hans evner og mulighet til å kunne ta livet av Hitler.
Høres ut som noe for meg. Elsker grøss og gru på 'gamlemåten'. Boka står på ønskelisten. :)