Bokelskere.no

Lagt til ønskelisten. Takk!

Sterkt og rørende om Elin, hennes barndom, studietid i Oslo og livet som alenemor. Likte første og tredje bok best. Språket er mesterlig - her finnes ikke klisjeer og lette løsninger. Anbefales!

For en varm, rørende og vakker bok. Jeg er bergtatt av det vakre og rike språket i denne og de to foregående. Flotte bøker!

Dama klarer å fenge meg gang på gang😍😘

Ikke så god som forløperen, men Nyborg skriver følsomt og godt.

Joda, det er klart at mange (f.eks. Hamsunselskapet og litteraturvitere) allerede har skrevet masse om alle sider ved forfatterens bøker. Men det kan vel likevel ikke være galt at en prøver å tenke selv også. Jeg trodde at det var nettopp det vi skulle gjøre her på dette forumet.

Jeg er helt enig med deg i at det er lite direkte politiske synspunkter i Markens Grøde. (Det har jeg jo også sagt at jeg ikke har funnet.) Men det kan likevel ikke være galt å lete etter det. En bok kan jo leses på mange ulike måter. Egentlig er det jo slik at så lenge bokas handling foregår i et samfunn, er det jo innerst inne politiske tanker/modeller som uttrykkes. Det er trolig ikke alle som er/var enig i forherligelsen av bondesamfunnet. På den tida da boka ble skrevet, var det en framadstormende arbeiderbevegelse her i landet som nok så tingene på en annen måte. Men det er en annen diskusjon.

Vi har allerede vært inne på Hamsuns forhold til samene og hvorvidt han betraktet dem som mennesker eller ikke.. Bortsett fra scenen med Os-Anders og haren sies det lite i boka om samene, kun noen få setninger flettet inn her og der. Det absolutt krasseste utsagnet må være dette: ”Lapperne de vanker i utkanterne, i det skumle, sæt lys og luft på dem og de vantrives som utøi og makk.” (kapittel 4, del 2). Etter min mening røper dette en dyp, dyp forakt. De er som kryp av aller verste sort. Når Hamsun omtaler andre mennesker han heller ikke liker, gjør han det tross alt på en helt annen måte. Hamsun har lite til overs for bypåvirkede kremmersjeler som Eleseus, Aronsen og Brede, men jeg vil likevel ikke si at disse omtales med ren forakt. Jeg vil heller si at Hamsun gjør narr av dem, viser tydelig hvordan levesettet deres kommer til kort.
Jeg har prøvd å finne eksempler i boka på Hamsuns høyreekstreme synsmåter, men har ikke greid å finne det (bortsett altså fra omtalen av samene.) Er det andre her som har mer å si om dette?
Et annet interessant emne er Barbro og rettssaken mot henne. Får jeg tid, vil jeg lese dette kapitlet på nytt for å klargjøre tankene.

Et av de beste barneportrettene jeg har lest. Det er så sårt, ømt og velskrevet.

Jeg klarte å leve meg godt inn i historien og plottet, men slutten ble så sukkersøt at jeg skumleste. Terningkast fem for god underholdning underveis.

Her er Johan Falkbergets bibliografi. Femti ser ikke ut til å være et dårlig anslag, uten at jeg har fintelt.
Kilde: Falkberget-ringen.

Denne her altså! Skulle ønske den hadde kommet ut tidligere så man kunne hatt vært enda mer forberedt. Gode råd, veldig godt skrever og enkel å forholde seg til. Gir gode råd samtidig som den ikke gir dårlig samvittighet til frustrerte tenåringsforeldre.

Min andre bok av Audun Myskja. Gir bra verktøy for å mestre hverdagsstress mm. Anbefales

«Litterære tjukkaser», ha, ha, nei jeg er heller ikke så glad i dem. Men nå har jeg likevel gitt meg i kast med Pariseren av Isabella Hammad. Den virker lovende! For meg går det tregt på lesefronten for tiden, så jeg får bare se når jeg kommer til «Unntaket». God sommer!

Tusen takk for en interessevekkende og fin omtale! Jeg har god erfaring med dine anbefalinger, Bjørg - "Unntaket" er lagt til ønskelisten.

Nok en god bok av Cusk. Fantastisk språk og setninger å dvele ved.

(Jeg har kommet til del 2, kap.VI)

Du nevner Ingers frigjøring. Her stusser jeg. Frigjøring var vel ikke noe positivt for Hamsun. Det forfatteren setter pris på ved Inger, er at hun setter alle kluter til for å hjelpe Isak med slitet på gården. Da Inger kommer hjem etter tukthusoppholdet i byen, er hun blitt noe forandret. Hun har lagt seg til noen byvaner (akkurat som Eleseus). Men da Isak én gang snakker hardt til henne, blir hun som den «gamle Inger» igjen. I del 2 får vi høre mer om en annen side ved Inger. Hun som gjennom hele ungdomstiden sin har måttet unnvære all form for oppmerksomhet fra det annet kjønn, kvikner til (mister hodet?) da et kommer unge , livsglade menn til bygda. Nå har jeg ikke kommet så langt i lesinga at jeg vet hvordan det går med henne og Gustaf.

Apropos samene. Diskriminering oppstår gjerne når man behandler(omtaler) en bestemt folkegruppe under ett. Det er det Hamsun gjør her. Han snakker hele tiden om «laperne» som om de skulle være like alle sammen. I virkeligheten er det vel like stor skilnad på de enkelte her som blant folk ellers. Dessuten har samene vært et normadefolk med en helt annen kultur enn de fastboende. Jeg tror nok at de innbyrdes har vært vant til mer gjestfrihet enn det som gjaldt blant nybyggerne. Egentlig er Isak ganske egoistisk. Han tenker først og fremst bare på seg selv og sitt.

Du har rett i det.
Et annet sted (kap.VII) står det: "Men en lap han tigger ydmygt, men får han nei så blir han hævngjærrig og truer." En ganske så nedsettende beskrivelse av samer. Jeg vil kalle dette rasediskriminering fra Hamsuns side.

Ja, det kunne kanskje like gjerne stått "en og annen elg" som "en og annen lapp".

Jeg har nettopp kommet til episoden der Inger får besøk av samemannen som har en hare med i sekken. Her møter vi rasistiske trekk hos Hamsun. Samen (eller lappen som han her kalles) vet nok hva han gjør da han trekker haren opp av sekken. Den gang hersket det en overtroisk oppfatning om at hvis en gravid kvinne fikk se en hare rett før fødsel, ville det nye barnet bli født med hareskår i ansiktet. Lurer på om Hamsun selv var fanget av denne overtroen? I hvert fall blir samen her framstilt som sleip og beregnende. Det var nok en vanlig oppfatning den gang, men ville bli fullstendig slaktet i dagens rasismedebatt. Her ser vi paralleller til indianerne i Amerika (og til boka Powwow), Urinnvånerne blir sett ned på av innflytterne (eller skal vi si kolonistene).