Bokelskere.no

Det er ikke umulig. Litt usikker, mitt var oversatt til norsk. Tusen takk, gretemor. Kan alltid regne med deg.

Dessverre. I så fall skulle jeg nok ha funnet det. Tror det sto på omslaget, men boken er borte. Takk i alle fall.

Jeg er ikke i stand til å huske ordlyden i et sitat jeg gjerne skulle ha hatt. Innholdet handler om å stå ved en korsvei og tenke noe sånt som; om jeg velger (hadde valgt) den ene eller andre veien ville det utgjøre hele forskjellen (hele livets forskjell?).

Jeg fant dette i en bok om utviklingspsykologi, som ser ut til å forsvunnet i en opprydning. Er det noen som kan hjelpe på så tynt grunnlag?

Da er den lange listen med tyske og tyskspråklige forfattere forlenget med ytterligere ti titler, takket være deg Harald.
Men den norske utgaven av "Om Christa T" finner jeg ikke i bokdatabasen her. Kan du legge den inn?

Tusen takk for dine forslag, Harald. Jeg skal legge dem til i listen.

Her var det mye nytt for meg. Jeg begynte en gang på Berlin Alexanderplatz, vet ikke helt hvorfor jeg ikke fullførte. Skal gi den en ny sjanse.

Selv kom jeg på Michael Kohlhaas av Heinrich von Kleist fra Frankfurt an Oder i Preussen. En kortroman «som handler om krenket rettsfølelse som driver en bonde til opprør mot staten (fyrsten, min kommentar) og er skrevet i et saklig, utgreiende språk.» Wikipedia. Drivende god.

Oostende 1936 ser virkelig interessant ut. Jeg har satt den på listen "Bokelskeres tyske favoritter" og min egen ønskeliste. Tusen takk, TanteMamie!

Ha, ha, ja det fort gjort. Så husker vi da det!
Takk for enda et godt forslag.

Tusen takk for godt forslag!
Men "De utålmodige av hjertet" må da Stefan Zweig få æren for :-)

Tusen takk for ditt informative svar, Harald. Du kjenner åpenbart tyskspråklig litteratur godt. Takk også for flere forslag til titler. Jeg legger dem til listen etter hvert.

I dag hentet jeg «Radetzkymarsjen» på biblioteket. Du skriver at romanen er på vel 300 sider og har kommet på norsk i flere utgaver. Min utgave er utgitt av Den norske Bokklubben i 1996, oversatt av Charles Kent, bearbeidet av Karl Brodersen og er på 277 sider (epilogen inkludert). Kjenner du til denne utgaven? Jeg blir alltid skeptisk når bøker er bearbeidet, ikke bare oversatt. At boken dessuten er 20–30 sider kortere gjør ikke skepsisen mindre. Jeg skulle gjerne ha visst hva denne bearbeidingen går ut på. Vet du noe om det, eller har du en annen utgave å anbefale?

Et spørsmål til; du nevner flere tyskspråklige forfattere uten å trekke frem spesielle verk. Har du forslag til bøker av disse som bør med i listen Bokelskeres tyske favoritter?

Det er en glede å bli kjent med nye forfattere av dette kaliberet. Tusen takk for at du la «Legenden om den hellige drankeren» til listen Bokelskeres tyske favoritter, Harald! Takk også for din gode omtale, støtter det du skriver. Humor og alvor i en underfundig mix. Og ikke ett overflødig ord. Dette liker jeg.

Nå ser jeg at denne listen er blitt en blanding av tyske og tyskspråklige forfattere – men la oss se litt stort på det! Jeg tar gjerne imot nye forslag til titler, og gjerne av forfattere som ikke allerede er representert. Hensikten er jo nettopp å spre kunnskap om tysk litteratur.

Et spørsmål på tampen; i listen omtaler du Harald Roths «Radzetskymarsjen» som «den store klassikeren om Østerrike-Ungarns endelikt». Er dette et krevende verk?

Jeg leste «Stjernenes knitring» på din anbefaling Ellen; synes ofte de er vel verdt å følge. Men denne gangen ble det ikke full klaff. Jeg ser de kvalitetene som du fremhever; ser at dette er en god bok. Også jeg er opptatt av slekt, og synes Stefansson har en fin og morsom vri på den slektshistorien han forteller.

Så hvorfor traff ikke boken meg? Hva er det som gjør at noen bøker smyger seg inn i deg, selv om de kanskje litterært sett ikke er på høyden. Mens andre, kvalitetsbøker, ikke berører deg i samme grad? Noe kan sikkert forklares med leserens dagsform og livssituasjon. Men det må være noe mer. Noe i kommunikasjonen mellom forfatteren og leseren, om jeg kan si det sånn. I dette tilfellet tror jeg det kan handle om stil, at jeg tidvis oppfatter den svulstig (usikker på om det er riktig ord). Men sannelig om jeg vet. Og bare så det er sagt, boken ga meg absolutt noe.

For en tid siden leste jeg Stefanssons Himmelrike og helvete. Husker at jeg ikke var så begeistret, men ser at jeg har gitt den terningkast 5.

Det hadde vært morsomt om noen av dere har tanker om disse problemstillingene.

Ja, ikke sant.
Tusen takk for meldingen din, Randi. Jeg måtte jo ta en titt og ble så inspirert at jeg fluksens bestilte en av titlene, "Legenden om den hellige drankeren" på biblioteket!

Denne var vanskelig å legge fra seg. Særdeles velskrevet og god underholdning .

Har kost meg med de fleste bøkene i serien, selv om enkelte av de siste har vært litt langtekkelige deriblant denne. Litt for sukkersøtt var det også til tider.Men godt å få en oppklarende avslutning på en alt i alt underholdende serie.

Dette begynte som en morsom samfunnsatire, tatt på kornet, og utviklet seg til det reneste vås. Observert og fortalt av en slags avansert hytterobot i år 2026, altså kun tre år frem i tid. Det er sjelden jeg avbryter bøker, og enda sjeldnere jeg gir terningkast til avbrutte bøker. Men etter å ha kjempet meg halvveis, gjør jeg et unntak for denne. Bortkastet tid og mitt første terningkast 1.

Geir Kjetsaa og Jan Brodal er allerede nevnt som dyktige oversettere av russiske klassikere til norsk. Jeg vil også trekke frem Erik Egeberg som kunnskapsrik og fremragende. Han har blant annet oversatt Lev Tolstojs «Anna Karenina» og Michail Bulgalovs «Mesteren og Margerita».

Interessant tråd!

Håper du ikke blir skuffet. Hører gjerne hva du synes når du kommer så langt :-)

Jeg leste boken uten forventninger (er «allergisk» mot bestselgere) og ble gledelig overrasket! Valérie Perrin tegner et varmt og troverdig bilde av jeg-personen Violette, og av flere andre av romanens personer, til med den tilsynelatende drittsekken Philippe Toussaint. Jeg liker at forfatteren har valgt kirkegården som ramme rundt historiene hun forteller. Jeg synes hun utnytter dette grepet godt. Lar det gi originalitet og perspektiv. Språket er poetisk og flyter lett, til tider overraskende og humoristisk. La gå at det skjemmes av enkelte klisjeer.

Men hvorfor et så intetsigende bokomslag? Spesielt med tanke Violettes egen refleksjon: «Hvorfor tiltrekkes vi av bokomslag slik vi tiltrekkes av et blikk, en stemme som virker kjent, en stemme som får oss til å velge en annen vei, som får oss til å heve blikket, som tiltrekker seg oppmerksomheten vår og kanskje endrer livet vårt?» Og hvorfor skjemme ut forsiden med terningkast og reklame?

Jeg fant boken i «Telefonkiosken» og ga den en sjanse. Et glitrende påfunn for enkelt å kunne prøve ut bøker. Og jeg holder fast ved mitt forsett om aldri å lese baksidetekster. De er noe markedsavdelingen har pønsket ut. Og jeg synes det er rart at en dreven anmelder som Dagbladets Cathrine Krøger går i fella og kaller en bok «verdens vakreste».

En rørende, velskrevet og underholdende bok med driv, vel verdt å lese. Det burde holde!

Da lærte jeg noe i dag, også! Hjertelig takk.