Bokelskere.no

Takk for det:)
Ja, er mektig lei av sykemelding nå. Jeg vil heller være i jobb som alle andre. Er så lei av folk som si at jeg må ta vare på helsa osv, osv, osv, når jeg heller vil fungere som alle andre. Ha strukturerte dager igjen og gjøre ting som betyr noe. Men jeg får vel bare smøre meg med tålmodighet ... igjen.

Hadde vel tatt seg ut å lese en bok med en slange med kamera ned i magen, mens andre ser på skjermen for å se på skjermen for å se hva som feiler meg mens jeg leser i bok:) Ville nok ha vært en original pasient da, tenker jeg...

Jaja, og det å ha en bok klar på venteværelset har jeg alltid. Har vært i så mange venteværelser i løpet av dette år nå, så jeg drar aldri dit uten en bok med meg:) Har med meg en bok hjemmefra uansett hvor jeg drar:) Syns det er viktigere enn mobilen:)

Kos deg med bøkene dine du også og ha en fin helg:)

Bare se bort i fra det. Boka er nydelig uansett:)

God natt, Miranda leste jeg for noen år siden. Den er ikke så verst den. Lenge siden jeg leste noe av Nicci French. (Visste du at Nicci French er navnet på et ektepar som skriver sammen akkurat som Lars Kepler bøkene? Det er helt sant).
Tror også at God natt, Miranda ble filmatisert hvis jeg ikke husker helt feil.

Gled deg til Shantaram! Leste den for noen år siden og den sitter i meg ennå. Det er en murstein, men en meget vakker en sådan! Er spent på å høre hva du syns om den.

Jeg har hatt høstferie siden juli. Som jeg hater å være sykmeldt. Jeg som jobbet både 50 og 60% tidligere i år og er tilbake 100% sykmeldt. Det er så skuffende. Jeg vil heller være på jobb enn å være hjemme. Hadde jo nesten ikke fravær i fjor. Så dette er surt! Var hos nevrolog i går og skal på gastroskopi førstkommende onsdag. Kanskje jeg skal ta med meg en bok å lese i mens de filmer magesekken?;)
Jaja...

I natt leste jeg ferdig Min Kamp 1 av Knausgård. Hadde egentlig ikke tenkt å lese de bøkene for jeg trodde de ikke var noe for meg, men der tok jeg feil. Så skal begynne på Min Kamp 2 senere i dag. Liker Knausgårds skrivestil meget godt!

Også har jeg et håp om å lese ferdig Odinsbarn av Siri Pettersen. Har holdt på med den et par uker nå og det er på tide å bli ferdig med boka. Men noen bøker trenger mer tid enn andre. Sånn er det bare. Jeg liker den godt så langt så det er ikke det som er problemet:)

Og jeg skal lese videre i Velocity av Dean Koontz som jeg har kommet et lite stykke i vei på. Så går ikke tom for lesestoff denne helgen heller:)

Ellers trodde jeg høsten var kommet for godt, men der ble jeg lurt atter en gang. Jaggu skinner ikke sola i dag også. Stygt å si det, men jeg er så lei av den. Høstfargene i trærne er der i hvert fall og det er alltids noe og mørketiden. Nå mangler det bare litt regn. Vet ikke hvorfor, men jeg syns regn er bare vakkert og levende.

God helg!:)

Grunnen til at jeg helst vil ha fysiske bøker er at jeg har en drøm om å ha mitt eget "bibliotek" i leiligheten. Å ha en samling på et digitalt brett blir bare ikke det samme. Magien forsvinner på en måte:(

Avbrøt noen bøker for mange år siden, men det har jeg sluttet med. Det gir meg bare dårlig samvittighet så jeg holder ut til the bitter end samme om det er en bok som er kjedelig/ikke gir meg noe som helst. Jeg er ganske tålmodig sådan:)

Jeg skjønner jo de praktiske delene med lesebrett. Har selv en iPad som jeg har brukt som lesebrett noen ganger og skjønner jo at det er lettvint, spesielt når man reiser eller ikke har mye plass å ha bøkene hjemme. Men det gir ikke samme feelingen som ekte bøker gjør. Bla i papirene, se på omslaget, ta på det, beundre det, se alle bøkene stå samlet i en hylle. Man får ikke den samme følelsen og gleden digitalt.

Jepp, man får en mer personlig forhold til bøkene sine på den måten:)

Nettopp. E-bøker er ikke det samme. Prøvde å lese bøker på IPad'en min og må innrømme at det ikke var så verst, men det gir bare ikke samme følelsen av å lese "virkelige" bøker. Det er noe som ikke stemmer, hvis du skjønner hva jeg mener?

Det forstår jeg altfor godt. Digitale bøker gir ikke den samme følelsen som fysiske bøker eller hva jeg skal kalle det hihi:)

Tusen takk. Endelig noen som er enig med meg!:)

Vet hvordan du har det. Man blir så knyttet til bøkene at jeg bare må eie dem og jeg er til og med glad i bøkene jeg ikke liker:) En bok er en bok:)Også er bøker så fine å se på. Balsam for sjelen. Kan bare gløtte på dem etter å ha hatt en dårlig dag og føle seg litt bedre etterpå:) Så jeg har ikke hjerte til å kvitte meg med noen. Ikke før bøkene overtar leiligheten, da:)

Man frykter alltid det verste når barn forsvinner.

Barn kommer og går på barnehagen i Longyearbyen. De ansatte der er vant til at barna blir borte en liten stund, og vet de alltid kommer tilbake. Men de ansattte blir nervøse da den ene ikke dukker opp igjen etter å ha vært ute. Barnehageungen Ella er og blir forsvunnet. Sysselmannen Knut Fjeld blir satt på saken. Dette blir en kamp mot klokken. For folk på Svalbard må alltid slåss mot mørket og kulda. Men vil de finne jentungen før det er for sent?

Dette er den første krimboka jeg leser fra Svalbard og jeg synes det var meget interessant og fengslende å lese fra et helt annet miljø enn det jeg er vant til. Gammel gruvedrift ble jeg også veldig nysgjerrig på. Trange og mørke tunneler. Meget spennende å lese om selv om jeg ikke misunner gruvearbeidere. Har vært inne i en gruve selv uten å få angst. Syns det er fascinerende å se på innsiden av fjellet. Så jeg lider ikke av klaustrofobi. Og selv om jeg ikke lider av klaustrofobi syns jeg at Monica Kristensen beskrev det på en ypperlig og troverdig måte. Det var som å kjenne litt på spenningen noen av disse karakterene følte angående nettopp det. Det var heller ingen problem å føle kulden som Longyearbyen-innbyggerne må være vant til. Den evige kulden og mørkheten var nesten til å ta og føle på.

Selve plottet, kidnappingen, vekte ikke den store leseiveren for min del, men det gjorde mye annet. For det er andre elementer som dukker opp etter hvert. Alt fra spionasje, smugling, utroskap og mer. Det var flere historier som flettet seg inn i hverandre. Boka ble fortalt fra flere vinklinger/perspektiver. Det gjorde alt mer levende og interessant. Det er også veldig sjeldent at jeg bryr meg mer om karakterene i bøkene enn selve historien. For denne leseren bruker det som regel å være omvendt. At jeg er mer interessert i historien, selve drivet enn karakterene som er involverte. Men her syns jeg persongalleriet var såpass forskjellige og veldig menneskelige på hver sin måte at jeg ble knyttet til dem. Så det var ikke selve krimsaken som var spennende, men samspillet blandt persongalleriet.

Monica Kristensen er ikke bare en meget kjent polfarer/polarforsker, men hun er også krimforfatter. En kvinne med mange talenter. Å satse på å skrive krimbøker var slett ikke et dumt valg og jeg ser ikke bort i fra at jeg kommer til å lese flere bøker av henne senere. Her er det snakk om realistisk krim og det setter denne leseren pris på.

Ja, det er ingen herlig tanke på den slangen som skal bli trødd inni meg. Det virker så grotesk. Håper de finner resultat og at ikke alt virker forgjeves:)

Ingen problem. Jeg er fryktelig treg til å svare selv ganske ofte, så det gjør ikke noe:)
Kanskje jeg skal bestille meg Mørke dager av Bauer da. Jeg liker krim med fart i best, men rolig krim er heller ikke å forakte så lenge historien fenger. Så ser ikke bort i fra at jeg kommer til å lese den.

Skal til nevrologen først. Er fortsatt på venteliste hos gastroskopi og øre-nese hals liste. Helt sykt at jeg skal til tre speisalister, men, må man så må man. Føler jeg ikke har så mye valg siden jeg strever sånn med formen, Men det er gastroskopi jeg gruer meg mest til. Det er ikke fristende å få et kamera i magen i det hele tatt:)

Hehe, ja:)

Jeg vil gjerne eie bøkene mine for jeg har alltid ønsket meg mitt eget bibliotek, min egen samling og gi fra seg bøkene/gi tilbake bøker gjør altfor vondt. Dessuten kan jeg se på dem, bla i dem og beundre dem så mye jeg bare vil:)

Det har vært altfor mye sol her i Trøndelag. Det har vært sol og veldig varmt helt fram til i dag, og nå håper jeg at det forblir sånn for jeg er så lei av sommer og sol. Jeg er ikke noen sommermenneske. Det er fremdeles oppholds, men ikke varmt nok til å sitte ute så nå håper jeg at det holder seg sånn, gjerne med litt vind og regn så blir det perfekt. For høsten er min favorittårstid. Det er den vakreste årstiden og jeg liker regn og vind. Og tidlig mørkekvelder som kommer tilbake. Herlig!

Har fått lest litt denne uka også. Leste ferdig Hulder av Tonje Tornes og Kullunge av Monica Kristensen (sistnevnte var meget spennende og det var interessant å lese krim fra Svalbard. Anbefales!)

Og i helga skal jeg lese videre i Velocity av Dean Koontz som jeg har såvidt begynt på, og fortsette med Odinsbarn av Siri Pettersen og Min Kamp 1 av K.O. Knausgård. Så her er det litt forskjellig kan man si. Både thriller, fantasy og roman. Så jeg blir opptatt denne helga også:)

God helg!:)

Eventyr blir til virkelighet ...

Erik vokser opp alene med faren etter at moren hans blir innesperret på psykiatrisk klinikk. Han og faren flytter til en gård som er nære klinikken hun bor i, slik at de kan besøke henne ofte. Faren besøker henne så ofte han kan, men Erik holder seg litt unna og har et anstrengt forhold til klinikken. På hjembygden hvor han og faren hans har flyttet, har moren hans oppvokst, og det er ingen hemmelighet der i gården at moren hans er innesperret for noe hun gjorde for ett år siden. Han og faren har flyttet til en bygd hvor alle "kjenner" alle. Til tross for at Erik føler seg ensom i begynnelsen blir han venner med tvillingene Tore og Trine. Hjemme på gården oppdager Erik rare ting, spesielt når det er fullmåne. Han sverger på at han ser et slags vesen utenfor huset og han er sikker på at det ikke er noe han innbiller seg. Den gamle mannen som solgte ham og faren gården har gitt ut et lite hint om at Erik må sette ut grøt hver gang det er fullmåne. Hvorfor det og hvem er det som spiser grøten? En ting er i alle fall sikkert. Det er ikke til julenissen!

Jeg er godt kjent med sagnet om Huldra, men har aldri lest bøker der hun er involvert. Så dette er både nytt og spennende for meg. Sagnet om Huldra er om en vakker kvinne som oppholder seg i skogen. Hun er meget vakker og forførende, og hun trollbinder! Det spesielle med henne er at hun har hale og hun har ikke vanlige føtter. At hun dukker opp i fantasysjangeren er forfriskende. Det er godt å lese om andre vesener enn vampyrer, varulver, demoner og lignende hele tiden fra denne sjangeren.

Forholdet mellom Erik, tvillingparet Tore og Trine og hulderen Flora er både komisk, spennende og noe rørende. Det oppstår både komiske og spennende situasjoner underveis, og samarbeidet mellom disse for å prøve å løse en alvorlig sak fra Eriks fortid er rørende. De tror på hverandre fullt og helt og skjønner at de er spesielle på sin egen måte. Likevel aksepterer de hverandre og hjelper hverandre uansett hvilke vanvidde situasjoner de utsetter seg for. Tore, Trine og Flora prøver å hjelpe Erik med å løse en alvorlig sak som har med moren hans å gjøre, og Erik hjelper Tore og Trine å komme i kontakt med Lena. Hun gikk i samme klasse som dem før Erik flyttet dit og hun er på samme psykiatriske klinikk som moren hans og i visstnok i samme tilstand. Har hun samme diagnose som moren hans? Han prøver å komme i kontakt med ungjenta Lena for Tore og Trines skyld. Og Erik, Tore og Trine hjelper Flora med å holde henne med selskap. Hun er utstøtt av moren hennes Rosalin som er ute etter Erik.Som dere skjønner, har denne vennegjengen det meget travelt og de lærer seg selv å kjenne gjennom hverandre.

Hulder er den første boka i Kire - serien (Kire = baklengs for Erik). Selv om boka var noe forutsigbart for denne leseren, kunne jeg gjerne ha tenkt meg at boka/serien ble til en Tv-serie. Den har i hvert fall et meget lovende konsept til det selv om jeg ikke ble helt bergtatt av boka.