Bokelskere.no

Elsker patent strikking (brioche knitting)? En helt ny strikketeknikk.

Hater det faktum at det ikke er 100% reversibelt, og tar for lang tid? Dette er DEFINITIVT boken for deg.

Sockmaticians Double-Knitted Brioche eBook er det komplette kompendiet og den omfattende manualen for denne splitter nye strikketeknikken, og dekker alt fra det grunnleggende, helt opp til ekspertnivå.

Dykk rett inn, og begynn å lære alt du noen gang ønsker å vite om dette fascinerende og allsidige dobbel strikk teknikken.

• Ingen forkunnskaper om verken patent/brioche eller dobbeltstrikking kreves. Alt du trenger å vite finner du her, på disse sidene.
• Inngående essays om evolusjonen av teknikken.
• 16 spesialdesignede mønstre, som viser et bredt utvalg av emnene som læres i boken.
• 96 videoopplæringer, med trinnvise instruksjoner om hvordan arbeid med de mange teknikkene som er omtalt. Få tilgang til videoene ved å klikke eller skanning av QR-kodene på hver veiledningsside.
• Helt interaktivt! Denne e-boken inneholder klikkbare kryssreferanser, en klikkbar innholdsfortegnelse og aktive bokmerker, gjør navigering din vei gjennom det en lek. Tusenvis av detaljerte bilder, som viser nærbilder av hvert trinn av hver enkelt instruksjon.
• Tydelige, presise instruksjoner, slik at du aldri blir forvirret over hva som går hvor. Når du har lest denne boken, er det en god sjanse for at du kanskje aldri vil gå tilbake til å strikke patent/brioche på den tradisjonelle måten, noen gang igjen!

Spennende, men datt litt av mot slutten og måtte bla litt tilbake, derfor ikke full pott.

Jeg sjekket forfatterens navn på Gyldendal og hun var ukjent der.

Nydelig oppvekstskildring fra Danmark i vår nære fortid

Rulle rundt –

I den tekniske byen
hvor alle ruller rundt på hjul
så de kan bli glade fort
og få penger så de kan kjøpe alt
der kjenner ingen hverandre mer
for de har ikke tid
for de skal rulle rundt på hjul
og kjøpe morsomme ting
så de kan bli glade fort
så alle barn må passe på seg selv
og alle gamle må legge seg og dø
for ingen har tid og ingen vet levende råd
for det gjelder å glemme og det gjelder å bli glade fort
mens lysene blinker rødt og blinker grønt
ruller alle rundt på hjul
ruller rundt
og rundt og rundt –

Rolf Jacobsen

Nå

Nå er nå
når du leser dette,
før du glemmer det igjen.

Nå

går et stykke av evigheten, titusendedelen av et sekund
gjennom hendene dine, gjennom øyet som et snefnugg, trillende perle,
pil i luften,
før den rammer.
Spydodden av alt som var
og aldri er hendt før.

Nå

er du alt blitt eldre
siden første linje. Nå
er en fallende foss,
et klaprende hjerte. Nå
kom en sky foran solen. Nå
fløy fuglene bort. Og nå
har du alt glemt det.
Blad om da,
eller flytt på deg.

Rolf Jacobsen, Dikt i utvalg

Alle veier bort fra deg

Jeg skal gå. En klokke slår
i ditt skjønne hvite hus.
ikke spør hvor hen jeg går
efter nattens røde rus …
Jeg er nådd til blomsterbedet,
hvor jeg midt i blomster står,
mens mitt hjerte takten trår
til en mars på stedet.

Haven er så høstlig sort,
men ditt vindu lyser blidt.
Alt, hva vi har sagt og gjort,
slukkes som ditt lys om litt.
Regnet trommer takt mot taket,
mens jeg raver mot din port,
ikke hjem og ikke bort
– ikke mer tilbake …

Alle veier bort fra deg
fører ingen steder hen;
ikke ut på noen vei,
ikke engang hjem igjen.
Dine blomster i rabatten
hvisker også trist til meg:
Alle veier bort fra deg
fører bort i natten …

Herman Wildenvey, Dikt i utvalg,1998.

Gravlund

Alt er stille i dette land
av blomster og kors og støtter.
Strengt i profil står den store mann
med marmorsøyle til føtter.

Hender som folder seg fromt og smukt
over "Elsket og savnet."
Og duen på evig stivnet flukt
bort fra det glemte navnet.

Inger Hagerup

Paa kirkegaarden

Kapellet blir luftet, og vildvin-røden
skjælver paa muren i kveldens vift;
med søndrede vinger mod aftengløden
staar duer af marmor paa rusten stift.

Der drømmer i græsset en ældgammel plade
baardet af visnende straa fra ivaar –
der skumrer et navn: Emerenze Christence,
og tallene klamrer om seksten aar.

Jeg stanser og gjætter, mens aftenskjæret
sænker forgjængelsens guld over alt:
«Blek har hun været, og blond har hun været,
og Lillen har hun tilvisse vært kaldt.»

Men se, – under efteraarsgyldne rakler
vidner fra jernet i gammeldags aand
en af opstandelsens trodsige fakler
holdt af en ukjendt, himmelsk haand!

*

Ja vel kan det være, naar levende hjerter
ikke kan glemme, men bygger en blaa
bævende, blændende himmel for Lillen –;
men eftersom hjerterne dør – hvad saa – –?

O Lillen, din evigheds elskere døde,
og selv blev de støv bag det strenge jærn;
kun mindebogstaverne, rustne og røde
staar om din haabede evighed værn!

Og ingen kan huske den blonde unge
Emerenze Christence i dødens favn,
og klokkernes malm skal forgjæves runge
gjennem et bly, ædelmodigt navn!

*

Men kunde der strømme fra navnestrimlen
bare en drøm om dit ansigtdrag,
skulde du stige paany til himlen
op af mit heftige hjertes slag!

Skulde jeg bli dig den gode hyrde
og bære dig op gjennem blaaningen ungt;
mit hjerte er tomt; ja det savner en byrde,
skjønt underlig nok – det fornemmes saa tungt.

Men Lillen – du gir mig jo bare det dunkle
under et brusende, gyldent haar,
og gravens bogstaver skal altid funkle
og noget, et menneske aldrig formaar!

*

Emerenze Christence – dit navn være lovet –!
Jeg lægger en blomst mellem hvert bogstav!
Jeg kan ikke naa dig; i fred har du sovet
hundreder aar i din daglige grav.

Jeg selv er et himmelløst navn, som svæver
hyllet i duft over gravenes jord;
mit minde er død i en kvinde, som lever;
mit navn, som var elsket, blev bare et ord!

Jeg sturer i skoge, hvor fuglene flokkes
og søger at synge sit haab i mit bryst –
mit barn Emerenze, vi begge to lokkes
af levende stemmer til livets lyst!

For ogsaa til dig er jeg vis paa der kommer
en irisk, som kvidrer i gravens rogn
i hundrede somre, fra sommer til sommer:
Emerenze Christence – vaagn, vaagn – – –

Utvalgte dikt av Olaf Bull

Jeg leste denne i fjor etter å ha sett filmen, så jeg står over felleslesinga. Men følger med på hva dere får ut av dette, ut over det reine eventyret.
Jeg likte både film og bok.

Har du slettet filen?

i så fall går det an å redde / undelete filen

Lillivi - prøver å finne noe som kan gi deg et hint

Kirkegården over alle kirkegårder - Lars Saabye Christensen ?

Jeg har, ved et uforklarlig uhell, mistet mine digitalt lagrete dikt (skulle ha holdt meg til blyant og papir, snufs, snufs). Det er særlig ett jeg savner desperat. Det handler om kirkegården, om de døde under jorden, nærmest som en egen by, og deres koner «med sprøyter og kanner» (?) som steller sine menns graver inntil de må forte seg ut før gravlunden stenger for kvelden. Et dikt med humor om et for så vidt alvorlig tema.
Det kan ha vært Wildenvey, eller kanskje Obstfelder, eller kanskje en annen.

Jeg vet det er lite å gå på. Men om noen av dere kan hjelpe, er jeg svært takknemlig!

Det har vært temmelig hektisk en stund nå, så det har ikke blitt så mye lesing.

Jeg har én ulest bok av Raymond Chandler i bokhylla, nemlig Pearls are a Nuisance, og den blir en av årets to påskekrimmer. Den utkom i USA første gang i 1939 og inneholder tre krimnoveller.
Den andre er lydboka 56 days av den irske forfatteren Catherine Ryan Howard.

Skal også begynne på en romantrilogi, The Mamluk Trilogy av den egyptiske forfatteren Reem Bassiouney. Hun har skrevet mange bøker, men er et nytt bekjentskap for meg. Denne familiekrøniken på drøye 600 sider vant ifølge Wikipedia The 2019- 2020 Naguib Mahfouz Award. Har lest og likt mange bøkene til Mahfouz, så det virker lovende :-)

Fortsett også italiensklesingen med Baudolino av Umberto Eco. Begynte på denne mursteinen av en roman for noen uker siden, men har ikke hatt tid til å lese videre før nå.

God helg og god påske!

Lettfattelig og morsomt om kunsthistorie

Min andre bok av henne. Flatland skriver godt, men er nok ikke en storfan av bøkene hennes skriv lenkebeskrivelse hersom mange andre er.

Variert forfatterskap
Et liv forbi og Etterklang er veldig forskjellige bøker, og det viser at Flatland kan å dikte opp forskjellige settinger uten at forfatterskapet hennes blir så ensformig. Denne gang havner blant annet hovedkarakteren hennes opp i Telemark.

Grunnen er at hun hadde et forhold med en av elevene sine som lærer på videregående, og noen har fortalt rektor om forholdet. Hvem det er får man ikke vite. Mathilde tar det hele knusende med ro siden de var to om forholdet. Som unnskyldning til sin mor, later hun som hun tar et lite opphold fra læreryrke for å skrive en bok. Det er midt i den verste pandemiperioden, og Mathilde ønsker å leie et sted likevel for å skrive, og det helst utenfor Oslo. Det ender med at hun blir kjørt av moren for å leie et hus der. Hvor lenge hun blir der eller om det blir noen bok, er uvisst, men hun trives der sammen med folka i nærheten, som eier huset.

Etterklang er en kort bok på bare 286 sider, og den er skrevet på bokmål og nynosk, etter hvert som man bytter perspektiv underveis i handlingen, noe som gjør handlingen mer ekte. Selv foretrekker jeg bokmål, men har blitt flinkere til å godta nynork med tiden. Er ikke så allergisk til å lese det som før.

Småvittig hovedkarakter
Mathilde er en småmorsom karakter å lese om, kall det gjerne ufrivillig morsom. Hun har en artig tankegang og tar det veldig lett når noe skjer. Hun feier lett over det negative, later som ingenting. Samtidig prøver hun å tilpasse seg i en ny tilværelse et helt annet sted, med en annen kultur enn det hun selv er vant til, men hun er et nysgjerrig menneske, og sier ikke nei til å bli kjent med folka som eier huset hun bor i.

Etterklang er en lystig, tragikomisk og sårbar roman om en kvinne som prøver å finne en ny sti i livet etter at hun får sparken, og det var interessant å lese om livet i Telemark.

Fra min blogg: I Bokhylla

(Eksemplar fra Aschehoug, mot en ærlig anmeldelse)

Det er helt tydelig at hun skriver med innsikt, hun treffer flere menneskelige ømme punkt.

Tusen takk, veldig hyggelig å høre!
Ja, det er inspirerende og morsomt å utveksle synspunkter på denne måten. Gir en økt forståelse og innsikt. Om du leser boken, hører jeg gjerne hva du synes.