Bokelskere.no

Fortellingen om Liv Gudmundsdatters liv i Norge, starter i 1162. Hun bor på en liten gård med foreldrene, en eldre bror, og noen yngre søsken. Erling Skakke er regent for barnekongen Magnus Erlingsson, og etter en stor tragedie i Livs familie, følger eldstebroren, Egil, kongen. Han blir tatt inn i hirden. Livet blir noe lettere, men også mer politisk etter brorens framgang.

Det er Liv som er fortelleren. Fra et kloster ved Rhinen, skriver hun ned det hele. Å få fortalt historier fra denne tiden sett fra et kvinnelig perspektiv, er sjeldent. Æren og berømmelsen som mennene setter høyt, kommer med en pris, men den blir det aldri snakket mye om. Det er dette Liv løfter fram i dagen. Å være en brikke i det politiske spillet, å bli vanæret og ydmyket. Å ønske hevn, selv om det kan ende i fordervelse.

Interessant og tankevekkende.
Selv om det er fiksjon med et historisk bakteppe, er det nok ikke så langt fra sannheten om hvordan det var å være kvinne på denne tiden.

Jeg har så vidt begynt og opplever at det er vanskelig å få tak på innholdet her. Sammensetningen av innholdet mellom setningene, og gjerne også inni setningen, virker ofte ulogisk, nærmest forvirrende,

En nydelig roman om utenforskap og vennskap

Du har ikke fått svar på forespørselen om beste bok fra de "bokløse" forfatterne, så langt jeg kan se. Jeg har forslag til noen, selv om det for et par av dem ble nesten umulig å prioritere:

• Britt Karin Larsen: Det vokser et tre i Mostamägg (Hele serien er fantastisk, men her skal det altså velges ei enkelt bok.)
• Lars Saabye Christensen: Beatles
• John Irving: Hotell New Hampshire (Jeg vaklet litt mellom denne og En bønn for Owen Meany.)
• Aksel Sandemose: En flyktning krysser sitt spor
• Bergljot Hobæk Haff: Sigbrits bålferd (Selv om Skammen er like god!)

Flott skildring av tidsånden i begynnelsen av 1900-tallet i Barcelona

Tre kvinner står sentralt da en ung mann blir funnet drept i husbåten sin.
Mannens tante, Carla, virker sjokkert, men hun sliter med en annen, og større sorg.
Miriam, som bor i nabobåten, er en einstøing, men hun har øynene med seg.
Laura, som er psykisk ustabil, og som hadde et forhold til mannen.
Felles for de tre, er at de er skadet av svikene de har blitt utsatt for. Hvem av dem er skadet nok til å drepe?

En psykologisk thriller fra London, med mange løse tråder, som sakte blir nøstet opp. Det et noe tregt, og gjør det vanskelig å holde fokus. Synes løsningen og slutten var så som så.

Jeg fikk boka tilsendt i dag. Den er liten og tynn. Men etter raskt blikk på første side skjønner jeg at dette er noe som bør leses sakte. På radioen i dag ble det forresten snakket om forfatteren og hennes siste bok som også har noen av de samme personene.

Eksplosiv start på en lang og artig trilogi fra Bergen

Fin fortsettelse på historien

Fin avslutning på trilogien

Formidabel jobb du har påtatt deg. Du burde kanskje sette en tidsfrist for å komme med nye forslag?

Godt poeng. Men et avgrensa tidsrom bør vi vel ha i alle fall, ellers eser denne øvelsen ut over alle proporsjoner, og hele greia må kanskje starte på null igjen.

Grunnen til at tidsperspektivet på 125 år er valgt her, er for å feire jubileet til The New York Times Book Rewiew. Den spalten ble opprettet for 125 år siden. Kanskje ikke noe som vi her må legge vekt på?

De siste nettene har jeg blitt underholdt av Jan Kjærstads nyeste bok, En tid for å leve. Det er ingen komedie, og ikke spesielt festlig, men underholdning kan være så mangt.

Handlingen foregår i 2019, akkurat ett år før nedstegningen. Den tiden man var mer vant til et normalt liv. Teaterstykket Hedda Gabler har premiere og man blir kjent med en del av folka som skal se det, og man kommer inn i hodet på noen av skuespillerne. Det er ikke helt sikkert, men av en eller annen grunn, føles det som om noe forferdelig skal skje, eller er det bare innbilning?

Mangfold i salen
Har sansen for mangfoldet i salen. Det er klasseforskjeller, aldersforskjeller og ikke alle har en like stor interesse for Henrik Ibsen. I teatersalen er det en lærer, en influenser, en datter som er bekymret for faren sin, en nyforelsket gutt som sitter med jenta han ønsker seg og mange flere. Likte best å lese om skuespilleren Hedda Christine Foss. Det er lett å tro at skuespillere er selvopptatt, og det var morsomt å lese fra et perspektiv av noen som synes selv de er pen og som er redd for å bli glemt. Syntes også at Kjærstad beskriver Stalker-Stine på en morsom måte. Influenseren som lager videoer og skriver om filmer. Synes at han beskriver influensere svært treffende.

Fine karakterbeskrivelser
Syntes de fleste var fengslende å lese om. Likte også måten Kjærstad delte opp perspektivene på uten å miste flyten i det hele. Jeg var hele tiden nysgjerrig på fortsettelsen, for mange av karakterene hadde sitt å stri med, samt hemmelige ønsker. Han beskriver det hverdagslige livet veldig godt. Man kjente at det bygges opp en slags intensitet

En tid for å leve er en leken roman som inneholder både alvor og humor. Karakterene var for meg svært levende og det føltes nesten som å sitte i salen sammen med dem. Denne boka var en av de jeg var mest nysgjerrig på da den kom ut i fjorhøst. Dessverre kom andre bøker i veien, men edre sent enn aldri. Det er også skremmende å anmelde en bok av noen som har utgitt bøker lenge før min tid. En som har vært i bransjen lenge.

Hadde forventet meg en tørr roman av en eller annen grunn, men denne var alt annet enn det.

Fra min blogg: I Bokhylla

Ved nærmere ettertanke: De mest minneverdige av Selma Lagerlöfs verker kom vel også ut før 1917. (Her skal man holde tunga rett i munnen!)

Ha, ha, Jeg ble så ivrig at jeg glemte hele tidsperspektivet :-)

Den siste boka om OXEN kan du lese/høre her, riktignok på svensk. Bookbeat kan du prøve 2 uker gratis.

Gode forslag. Men både Tolstoj og Turgenjev er vel for gamle i denne sammenhengen?

En imponerende liste - og et imponerende arbeid, Harald! Hjertens takk.
Av Selma Lagerlöf vil jeg foreslå Keiseren av Portugalia.
Av Sara Lidman Multelandet.

Ellers ser jeg at de store russerne glimrer ved sitt fravær. Med på listen hører et mitt syn Anna Karenina av Lev Tolstoj og Fedre og sønner av Ivan Turgenjev.

Flere russiske mestere her.