Jeg er enig i det du sier her, Solveig. Har samme utgangspunkt som deg også; ikke egentlig spesielt glad i krimbøker, men jeg liker historisk-orienterte bøker der man kan få et lite innblikk, litt kunnskap om et tema, i tillegg til selve handlingen. Det får man i denne boken. Jeg ser også en del likhetstrekk til Sherlock Holmes-bøkene, både i fortellerstil og i karakterenes heller strabasiøse metoder for å komme til bunns i saken.
Dette er min første bok av Akunin og jeg leser gjerne flere. Beskrivelsene av mennesker og steder gjør det lett å leve seg inn i handlingen, noe jeg setter stor pris på. Anbefaler Kroningen til deg som liker en litt "mildere" form for krim, der historiske fakta og (mer eller mindre) uskyldig eventyr blandes i skjønn forening. Kanskje blir du til og med overrasket over utfallet? Gir boken terningkast 4 - morsom historie og helt grei underholdning.
Helt enig med deg, Sigrun, på alle punkter (selv om det er to år siden ditt innlegg). En svært interessant og viktig bok. Fin innføring i sentrale problemstillinger innen kunsthåndverkets utvikling og et viktig bidrag til kunstartens teoretiske forståelsesgrunnlag. Anbefales til alle med interesse for temaet.
Jeg er så glad i Halldis Moren Vesaas dikt! De vokser liksom med deg. De diktene som jeg tidligere ikke helt forsto blir plutselig så levende. Her er ett fra en aldrende dikter:
Til kroppen min
Du tente meg trufast i alle våre år.
Eg tur nok at eg baud deg levelege kår
og for det gav du rikeleg vederlag
- til du brått gjorde opprør ein dag.
Du som før var slave er no ein tyrann
som styrer mitt liv med allmektig hand,
men som enda viser mildskap og nåde i blant.
Du unner meg ei god natt i natt, ikkje sant?
Halldis Moren Vesaas (Livshus, 1995)
Hvis bare noen kunne fortelle meg hvem jeg er.
På den ene siden mener han at han at han er i stand til så mye mer enn det han har fått vist, og på den andre siden kjenner han seg verdiløs. Han vil bli sett, men han vil ikke bli sett på.
Nesten skummelt hvor godt alt det du skriver her passer med mitt "tilfelle"! Oppsiktsvekkende at dette er et reelt fenomen, at man kan finne sterke likhetstrekk ved forskjellige mennesker i samfunnet som kan gå under samlebegrepet "psykopat". Veldig, veldig skremmende!
Slike opplevelser (psykisk terror) er svært ødeleggende for en (stakkars) menneskesjel. For meg endte det i at jeg måtte skifte jobb. Likevel er det en mørk skygge som spøker i (under)bevisstheten nå flere år senere. Men, som de sier, tiden leger alle sår. Så lenge man kommer seg bort fra "kilden" (les: drittsekken) da, vel og merke... ;)
Jeg har fotografert toalettet vårt, denne usedvanlig vakre blanke, emaljerte beholder. [...] Den har alle de sanselige kurver som er egne for "det guddommelige menneskelige legeme", men mangler lytene. De gamle grekerne nådde aldri en slik fullkommenhet i sin kultur, og med sine delikat fremtredende konturer i bevegelse mot tilskueren, minte det meg på en eller annen måte om Nike fra Samotrake.
Det var bare så godt å kjenne meg igjen i sitatet og vite at jeg ikke er alene om en slik opplevelse (i arbeidslivet), og at kanskje det ikke var meg det var noe "galt" med likevel... Takk for det Eivind! :)
Dobbel stjerne!
Nye fotografier endrer vårt blikk på fortidens fotografier.
De eklektiske museumssamlingene styrker vilkårligheten og subjektiviteten som finnes i de fleste fotografier, også de som er mest direkte beskrivende.
Omkring 1920 var fotografen blitt en moderne helt, i likhet med flygeren og antropologen - men han måtte ikke nødvendigvis reise hjemmefra.
Tid sluttet liksom å eksistere, alt som var virkelig var det som hadde vært og det som ville bli, vi var oppslukt i historiens absolutte fellesmål, et endeløst og uberørt mørke under stjernevrimmelen.
Det var så uvant å høre real pusting ute på havet, hvor alle levende vesener svinser lungeløse rundt og flagrer med gjeller at vi formelig følte et varmt slektskap til vår gamle firmenning hvalen, som liksom oss hadde forvillet seg så evig langt til havs. Istedenfor den kalde, paddeaktige hvalhaien som ikke hadde sans for å stikke nesen opp etter frisk luft, hadde vi her fått besøk av noe som minnet om en mett og jovial flodhest i en dyrehave, og den pustet - det gjorde et veldig sympatisk inntrykk på meg - før den igjen sank ned i havet og forsvant.
Når det begynner så jævli må det ende bra.
(Herman Watzinger om Kon-Tiki-ekspedisjonen)
Noen tror på skjebnen, andre ikke. Fra tid til annen kan det synes som om vi er bundet med tråder til usynlige hender som styrer oss. Men vi er sannelig ikke født til et liv som marionetter. Vi kan gripe trådene selv og sette kursen egenhendig ved hver eneste korsvei, eller ta en avstikker inn i det ukjente langs hver eneste lille sti.
(Forord av Thor Heyerdahl, 1986)
Det å føle seg uunnværlig kan nok sees i nær sammenheng med det å føle seg verdifull. Og hvilket menneske i verden ønsker vel ikke det? For mange kan jobb og privatliv gli over i hverandre. Arbeidet er ikke lenger en jobb, men en livsstil (og en motivator/meningen med livet). Det vil si at man, og det gjør vi vel alle i varierende grad, identifiserer seg selv med det man gjør. Dette kan imidlertid være uhyre risikabelt i lengden, og gjør oss samtidig svært sårbare for (uforutsette) endringer i (arbeids)livet.
Jeg vet om menn(esker) som på slutten av arbeidslivet bare ønsker en ting - å fortsette å jobbe. Det er et smertefullt øyeblikk det øyeblikket der det går opp for en at man ikke er uunnværlig...
Sol hver dag. Kraftig rislende snevannsbekker under skaren - sterk, ram duft av våt mark og muld. Bakken og fjellene ligner flekkete kuer, hvite og grågule - og i det grågule stikker små, levende, kjøttaktig røde, tykke, glinsende skudd opp og brister alt her og der i lysende grønt.
Vet du, Sven, hvor stor glede du bringer inn i livet vårt, vet du hvordan lyset står om deg, gjennomsiktig og dirrende sånn jeg forestiller meg varmen skjelver over sanden i varme land, vet du at vi ofte tenker på deg som en liten konge, vet du, Åshild, hvilken kraft du fyller dette huset med, vet du hvor åpent ansiktet ditt er, vet du at du har det i deg, å sprenge verden.