Jeg er veldig enig i det du skriver. Carsten Jensen kan mye om krig og han kan mye om Afghanistan og hva krigen gjør med alle som er rammet av den. I tillegg mener jeg at han skriver veldig godt og har svært god innsikt i menneskesinnet. Men han skulle begrenset seg, den er for lang, det er for mye av det samme og det blir nesten kjedelig etter hvert. Dessverre.
La meg legge til prologen i boka som gjorde sterkt inntrykk på meg:
Jeg går mellom fylte og tomme graver. Hvem kontrollerer innholdet i kistene? Hvem sjekker inskripsjonene på gravsteinene? Hvem var de da de levde? Hvem er de når de dør?
Jeg tenkte vel mest på at hun benektet at det fantes et politisk budskap i "The Good Terrorist." Boken fant jeg til slutt i kjelleren. Det ser ikke ut til at jeg har lest den, jeg får se, den frister ikke akkurat nå.
Det har ikke vært særlig stuerent å ha kommunistiske sympatier opp igjennom historien, spesielt ikke hvis du hadde en kjendisstatus og befant deg i USA eller et annet vestlig land.
Kanskje jeg tenker litt enkelt, men jeg ser på mye av dette som reaksjoner på de sterke kapitalistiske kreftene som spredte seg rundt i verden etter den andre verdenskrigen. I kjølvannet fulgte ofte arbeidsløshet og fattigdom for de som hadde minst fra før av.
Som mange før henne, har nok Doris Lessing hatt behov for å tone ned sitt tidligere politistiske engasjement. Men at det har influert bøkene hennes er jeg lite i tvil om.
Når jeg leste Det femte barnet, så visste jeg ikke helt hva slags bok det var, kanskje jeg finner den frem igjen i lys av diskusjonene her inne.
The Good Terrorist husker jeg nå når du nevnte den at jeg leste rett etter at den kom ut, men jeg husker dessverre ingenting fra den. Ikke finner jeg den i bokhyllene heller.
Vi tror kanskje at afghanere kommer lett over andres død, fordi det er så mye av den. Det gjør de ikke. Den setter seg i ansiktene deres.
We did not ask for this room or this music.
We were invited in.
Therefore, because the dark surrounds us,
let us turn our faces to the light.
Let us endure hardships to be grateful for plenty.
We have been given pain to be astounded by joy.
We have been given life to deny death.
We did not ask for this room or this music.
But because we are here, let us dance.
Stemmen er full av forakt. Jeg kan ikke se ansiktet hennes. Det er som om det er burkaen som snakker til meg, og den representerer en avgrunn jeg aldri vil kunne krysse.
I siste avsnittet i denne anmeldelsen opprinnelig trykket i The New York Times, gir Doris Lessing noen av sine tanker om The Good Terrorist. Det er nok ikke denne du er ute etter, men hun sier blant annet i klartekst at boken ikke er politisk.
Det femte barnet leste jeg for fem år siden kort tid etter at jeg hadde lest Sommeren før mørket og Det synger i gresset. Førstnevnte falt ikke i smak, husker ikke så mye annet enn at jeg synes den var teit.
Minene dreper fremdeles, som om fortiden alltid er klar til å ta hevn over dem som ignorerer den.
De fleste ballkjoler er åpenbart tegnet av fem år gamle jenter med glitterpistoler, men akkurat denne så i hvertfall ikke helt ut som det hadde vært eksplosjon i Barbiefabrikken.
Resten av helgen brukte de på å klargjøre flaket, bare avbrutt av impulsive brytekamper i Matildes dobbeltseng.
Kan det være Veien til et jeg av Margaret Asgaard?
Hjertelig takk for anbefalingen av "The Shock Doctrine" av Naomi Klein. Noe ante jeg, men mye var rett og slett sjokkerende og vanskelig å fordøye.
Antagelig tror folk at en av oss, Lotta eller jeg, er kjæresten hans, og for å hjelpe dem litt på vei har jeg lagt hånden på låret hans og sittet veldig tett inntil ham i de siste drikkepausene. Det er sprøtt hvor mye mot det finnes i cider, hvitvin og øl.
Den ene konflikten fører til den andre; husstellæreren Elvira Kristell hører jo til de tynnhudedes sørgelige skare; det er nok at noen kommer til å bruke den innarbeidede betegnelsen "bollesløyden" om faget hennes så hun hører det, for at hun skal miste fatningen og selvfølelsen.
Deler samme inntrykk som dere. Jeg følte også at fortellerstemmen var en gutt hele veien og lurte på hvorfor den ikke kunne vært det, men da hadde jo historien blitt en helt annen. Allikevel så trekker det ned, enig i det Lillevi.
Men han skreiv nytt, lange krunglete tekstar. Dei kom ut av blyanten.
Det var vår, og flyttfuglane kom i flokkar gjennom småskogen og sette seg her og der og song så ein skulle tru at fuglehjarto ville bresta.
Hjertelig takk til deg og Marit Håverstad som trakk tråden frem igjen. Jeg lastet ned «The Blackhouse» fra amazon.com i går og leste til jeg gikk og la meg, nesten hele boka. Lastet ned bind 2 og 3 i trilogien i dag, alle til under 7 dollar!!!
Er så hjertens enig i din omtale, dette er kvalitet på alle plan, ikke bare språklig, psykologisk og plott/innholdsmessig, men historisk/kunnskapsmessig også. Mer forlanger ikke jeg av en bok.
2018 har startet fantastisk for mitt vedkommende. 13 bøker har jeg lest i januar. En fjerdedel nesten av hva jeg fikk lest i fjoråret. Veldig blanda, fiksjon, krim, nyere, eldre skjønnlitteratur, norsk, svensk, engelsk, amerikansk, russisk. Skal jeg trekke frem en eller to, så blir det «Fire and Fury» om Donald Trump, legger forresten merke til at få tittelerer han med President Trump, enten det er i bøker eller media, kanskje en grunn til det. Den andre er Åsne Seierstads «To søstre», en historie som rommer så utrolig mye til ettertanke.