Nancy Drew for de litt yngre. Totalt usansynlig plot, selvfølgelig, med superskurker som lager et vanvittig opplegg bare for å hevne seg på hovedpersonens onkel, men det hører liksom hjemme i genren. Morsomt og spennende.

Problemet er at den har ikke blitt publisert ennå:) Så derfor kan jeg ikke jukse:)

Det er sånn jeg gjør ... helst vil jeg lese siste bok først, sånn at jeg er sikker på at det er verdt å lese alt :D

Der er vi veldig like at vi må lese ut serien for å se hvordan det ender uansett. Morsomt. Ja, syns bøkene var mye bedre før. Da var det mer mystikk, trolldom, svarteboka osv .... men det er ikke så mye av det lenger. Derfor jeg likte serien så godt i begynnelsen på grunn av all mystikken. Det var vel mysteriet om den kappekledde som virkelig gjorde meg nysgjerrig på fossefall:)

He, he. Jeg liker tykke bøker. Så når Stephen King skriver bøker som The Stand, på nærmere 1500 sider, er jeg i bokhimmelen. Det skal god fortellerkunst og talent til å holde på leserens interesse gjennom så mange sider, og han er en av dem som klarer det. Dean Koontz har også en del sånne skikkelige mursteiner, og han klarer også å gjennomføre med stil.

Jeg synes det er vanskelig å si hvem som er best, siden de igrunnen er ganske forskjellige. Så jeg gleder meg til hver ny bok! Men jeg har blitt veldig glad i Odd Thomas, så akkurat nå "leder" Dean Koontz.

Der er jeg helt omvendt. De kan heie så mye de vil på tv-skjermen på nordmennene som kjemper om gullmedalje. Jeg blir aldri revet med likevel og får fint til å lese uten å bli forstyrret. Jeg er allergisk mot sport, men når jeg er hjemme hos foreldrene mine, skjer dette ofte. De sitter som klistret til skjermen, mens jeg bare trekker på skuldrene og leser og leser. Helt uavhengig hva som skjer på tv'n:)

Du er en av de første jeg har møtt her som leser Fossefall. Jeg har lest ut bok 50 og må innrømme at serien var mye bedre før, men så må jeg bare lese resten for å vite hvordan alt dette ender. Serien skal visst bestå av 55 bøker.

Jeg liker Stephen King noen hakk bedre:) Men Koontz er ikke så verst han heller. Leser for tiden What the night knows av ham. En av hans nyere utgivelser.

Gled deg til Life Expectancy. En rar, men også spennende thriller:)

Begge de du nevner der er flotte bøker. Og så blir jeg så glad når han skriver skikkelig tykke bøker! Har også forhåndsbestilt - da var jeg glad jeg har Kindle, gitt :D

Fransk debutant

Hélène Grémillon (f. 1977) debuterte med boka "Le confident" i 2010, og den norske utgaven utkom i 2013. Min utgave, som jeg har fått tilsendt et leseeksemplar av fra forlaget, er 2. opplag, hvilket forteller meg at boka må ha solgt mer enn forventet i løpet av svært kort tid. På omslaget er det opplyst at boka nå utgis i 21 land, og dessuten at den i sin tid ble nominert til Prix de Goncourt for beste debutroman. At boka har blitt en bestselger, overrasker meg for øvrig ikke. Den er laget over samme lest som mange av dagens bestselgere - med to historier som fortelles parallelt, for så å smelte sammen til slutt.

Vi befinner oss i Paris og året er 1975. Forlagsredaktøren Camille har nettopp mistet sin mor, fire dager etter at Camille fortalte henne at hun er gravid. Kun kort tid etter morens død begynner det å komme tykke brev fra en ukjent avsender. I den første forsendelsen finner Camille noe som er begynnelsen på en historie, og hver uke får hun tilsendt en ny konvolutt med fortsettelsen. I starten er hun overbevist om at det hele må bero på en misforståelse og at hun ikke er rette mottaker for disse høyst personlige og merkelige brevene.

Etter hvert skal brevene komme til å snu opp-ned på hele Camilles tilværelse. Hun innvies i en historie som involverer to fortrolige - ungjenta Annie og den noe eldre og barnløse kvinnen madame M i årene før og under andre verdenskrig. Annie er fattig, mens madame M er velstående. Annie berøres sterkt av madame Ms sorg over sin barnløshet, og hun beslutter å gi henne den største gaven som tenkes kan: å føde henne et barn. Men det som i begynnelsen virker så enkelt, skal etter hvert bli meget komplisert. Og det er dette boka handler om ... Hvem er madame M og hvem er Annie? Og hvilken forbindelse har disse to kvinnene med Camille, mottakeren av brevene?

"Den fortrolige" er en betagende historie om kjærlighet og svik, og hvor utgangen er både overraskende og relativt original, selv om konseptet med to parallelle historier begynner å bli temmelig oppbrukt som bestselger-oppskrift. Likevel synes jeg det fungerte godt i denne romanen, kanskje særlig fordi den ytre rammefortellingen var nokså beskjeden og sånn sett ikke konkurrerte for mye om oppmerksomheten med kjernefortellingen. Ekstra spennende ble historien fordi den fortelles av flere personer, noe som får frem hvor lite av helhetsbildet hver av dem egentlig har sett. Og slik er det jo også i det virkelige liv: hver og en tror at man sitter med en objektiv sannhet, mens man i realiteten bare sitter med sin egen subjektive tolkning av den. Ingen har på en måte rett fordi alles opplevelse er en del av et større hele. Selv synes jeg at det var akkurat dette aspektet ved historien som var aller mest spennende. Boka er ellers nokså greit skrevet, men stor litteratur er det ikke. Noen ganger er imidlertid historien som sådan nok, og slik tror jeg de fleste lesere av denne boka vil oppleve det. For her er det mye dramatikk og uventede vendinger underveis. Noe av fordelen med å bruke to parallellhistorier er at det skapes en viss spenning mellom disse, og dette gjorde seg også sterkt gjeldende i denne romanen, selv om den ytre rammefortellingen som tidligere nevnt er beskjeden i sitt omfang. Skjønt jeg i grunnen hele tiden ante hvilken vei det bar ... Jeg synes denne boka fortjener terningkast fire.

Hva ville du ha gjort for å overleve en drastisk situasjon?

Aron Ralston er et helt vanlig menneske, som deg og meg. Helt siden som liten gutt har han vært en ivrig eventyrer. En gutt som elsket sykling og ikke minst, klatring. Klatring ble dyrket bare mer og mer etter hvert som årene gikk og han er en fyr som elsker å utfordre seg selv.

En dag i 2003 velger han å dra på en oppdagelsesreise helt for seg selv uten å fortelle venner eller familie. Han drar til Gran Canyon hvor han skal boltre seg med fin utsikt og spennende ekspedisjoner. Han møter på to jenter under reisen og etter hvert blir han overlatt til seg selv igjen. Det er da den tragiske ulykken skjer. Idet han velger å undersøke en dyp sprekk som han klatrer ned i, tar han med seg en svær stein på flere tonn, som setter den høyre armen hans i klem mot veggen. Der blir han værende i flere dager, og han er nødt til å ta et valg som få av oss ville ha gjennomført i virkeligheten.

Jeg oppdaget først denne personen på Oprah show. Ja, det hendte seg at jeg så det programmet da jeg hadde sommerferie. Og jeg er svak for overlevelseshistorier. Uansett hvor tragisk det er så er det fascinerende å se og lese om mennesker som gjennomgår en dramtatisk situasjon og på et eller annet vis kommer seg gjennom det. Det er noe fascinerende med det for man har lett for å tenke: Hva ville jeg selv ha gjort?

Boka ble først utgitt under titellen Between a rock and a hard place, men tittelen ble skiftet da boka ble til film. Tittelen ble da endret til 127 hours. I boka skriver Ralston ikke bare om denne tragiske hendelsen og hvordan han overlevde, men også litt om barndommen, andre ekspedisjoner oppgjennom årene og hvordan venner, familier og kollegaer prøvde så godt de kunne å finne ham da det gikk to dager uten at han dukket opp på jobb.

Selv vet jeg at jeg ikke ville ha overlevd en slik situasjon - i hvert fall ikke på hans måte. Etter å ha vært fastklemt i flere dager mellom steinen og veggen med høyrearmen tar han en drastisk avslutning som jeg vet selv aldri ville ha gjort. Jeg ville ikke ha hatt sterk nok psyke til det. Men denne boka er et levende bevis hva som bor i enkelte mennesker. Hva noen av oss er villige til å gjøre for å overleve - uansett hva som skjer. Det er både beundringsverdig og sterkt. Boka er et bevis når det gjelder dette sitatet: What doesn't kill you only makes you stronger.

127 hours er ikke lesing for pyser. Det er en del grafiske beskrivelser som kan være litt kvalmende for enkelte, men det er også veldig spennende lesing. En bok som er vanskelig å legge i fra seg, og inneholder en historie som er umulig å glemme. Den beste boka jeg har lest hittil i år. Og etter å ha lest boka, og sett en dokumentar om Ralston, har jeg veldig lyst til å få med meg filmatiseringen også!

Jeg liker også det med Dean Koontz sine bøker. Han er flink til å skrive helhetlige historier, ikke bare rene skrekkbøker. Synes han bare blir bedre og bedre, egentlig. Akkurat nå gleder jeg meg veldig til neste Odd Thomas bok!

Tror det er "The Time Traveller's Wife" du tenker på. Jeg falt ikke helt for den, mest fordi jeg ikke syntes jeg fikk en god forklaring på den tidsreisegreia :D

Jeg fant den på Bok på nett.no til kr 120,-. Da får du en pent brukt innbundet utgave! Gjorde kun ett søk, men mulig du også kan finne den i andre antikvariat/bruktbutikker enten der du bor, eller på nettet. Dette er en av mine favorittbøker også! Lykke til!

Det skulle litt til for å lese denne...da jeg gjorde det første gang for mange år siden...fordi noen elever hadde valgt den til særemne, men da jeg så "bortenfor" volden og det groteske, så hadde den verdifulle kvaliteter.(Filmen er også interessant.....det finnes link til min blogging om den, litt lengre nede i denne tråden)

Fantastisk bok. Husker at jeg så filmen først, og da jeg leste boken hadde jeg ikke følelsen av å lese samme historie, gitt.

Victoria er absolutt en gripende historie, selv om jeg ikke er noen Hamsun-fan :D

Begrepet "kjærlighetsromaner" favner vidt :D. Klassikerne er ikke akkurat formelskrevne Harlequinromaner, og det er selvfølgelig også årsaken til at de fortsatt er "levende". Og det er heldigvis mengder av bøker som handler om kjærlighet uten å være lettvinte.