Bokelskere.no

Uff, denne var dum. Lite troverdig plot, dårlig fortalt og dårlig språk.

Jeg blir bare ikke tatt av spenningen;)

Ah! Skikkelig radioteater-krim! Det gir en femmer på terningen i seg selv. Så får det heller være at plottet ble heller usansynlig mot slutten...

Skikkelig grøssen, underbygget av i overkant herlige, detaljerte illustrasjoner. For større unger som vil bli ordentlig skremt. Spesielt fornøyd med den noe overraskende slutten... :-) Skjemmes av noen trykk- og språkfeil.

Jeg hadde utrolig mye glede av denne boka for noen år siden. Har forresten skrevet om den her:
http://knirk.no/2013/03/villrosene-okologi-i-hagen-marianne-leisner/

Da er det helg igjen. Hvor blir ukedagene av? Sånn egentlig? Jaja .. skal ikke klage.
I helga er jeg halvveis i både The Reckoning, den tredje og siste boka i Darkest Powers triologien av Kelley Armstrong og What the night knows av Dean Koontz. Hvis jeg blir ferdig med en av disse bøkene i løpet av helga kommer jeg til å begynne på Warm Bodies av Isaac Marion hvis jeg får tid til overs. God helg! Og ikke se på for mye VM. Det er ikke sunt;)

Innimellom litt mer langdryg enn de tre første bøkene, men jeg henger fortsatt med. Med stor glede! :-)

Fortsatt god og stødig klassisk krim fra Lahlum! Allikevel føler jeg at jeg datt litt av under denne lydboka, og følte ikke den samme intensiteten og nysgjerrigheten og konsentrasjonen som de tre første bøkene. Vet ikke om det blir for likt til at det blir spennende? Ankepunktene mine fra bok 2 og 3, det at Patricia alltid har løsningen på mordene, og at K2 alltid må til henne for å få hjelp til å komme til bunns i mysteriene, irriterer meg veldig. Og hvorfor er alltid KK2 alene om å løse disse mysteriene? Var det ikke teamarbeid i politiet den gangen, i 1971, slik det er i dag? Ikke vet jeg, men jeg forstår jo K2's behov for å diskutere sakene med noen. Slik er det jo i teamarbeid også.

Lahlum er fortsatt veldig flink til å få meg i rett tidsånd, dvs sette meg tilbake til riktig tidsperiode. Jeg føler virkelig at jeg er i 1971 (selv om jeg bare var tre år....), og merker ikke noe til om det er noen feil i tidsplasseringen. Fungerer veldig fint!

I og med at jeg har blitt litt "lei", venter jeg ikke så veldig på neste bok. Allikevel må jeg jo lese/høre den, da avslutningen på denne ga meg visse ubesvarte spørsmål som jeg helt klart må få svarene på!

Ja, jeg lyttet den også.....

Det var en skikkelig reise tilbake i gamle leseminner!Jeg har ikke funnet den der ennå, men jeg tror du har rett. jeg får snuse i antikvariat og se hva som dukker opp.

Enda en herlig bok av Paasilinna! Han skriver så enkelt og lett, at det er en fryd å lese bøkene hans. Jeg humret mye underveis i denne boka også, det er mange artige utsagn og handlinger av hovedpersonene. Ca 200 sider er akkurat passe for denne type bok, hadde den vært lenger, ville den antagelig ikke vært så morsom.

Paasilinna får det til å virke så sannsynlig at en fattig oppfinner som sprenger verkstedet sitt til himmels ender opp som verdens rikeste mann, og som i tillegg får sitt høyeste ønske oppfylt. Artige og originale hovedpersoner (og bipersoner) som virkelig underholder meg!

Det er synd at bøkene hans har blitt oversatt så sent til norsk. Denne boka kom i 1995, og batterier og elektriske biler var på et annet utviklingsstadie da i forhold til nå.

Anbefales til elskere av morsomme bøker, som vil ha en herlig lesestund (som ikke varer for lenge), som vil oppleve hvor raskt et menneskes tilværelse kan snus på hodet. Sammenligner denne boka litt med En lykkelig mann, hvor en person tilslutt tok over en hel by. Utrolig enkelt og snedig!

Interessant å lese denne etter at jeg har sett filmene....
Har kommentert de litt i bloggen - Jeg er fascinert av Krzysztof Kieślowski's filmkunst.

Det er jo en ubeskrivelig vakker skildring av den store kjærligheten da.....og sorgen over en som plutselig går bort; livet får liksom aldri den samme mening etter det.Juleoratoriet er tråden i romanen...å kunne oppføre det var kanskje en måte endelig å komme til ro over tapet....det er stemningen i denne romanen som er så intens og spesiell. (Filmen var heller ikke så dum).
Rose-Marie har litt om denne i bloggen sin.

He, he - dette er skikkelig detektivarbeid. Jeg tror forfatteren er amerikansk, siden helten var amerikansk. Han er ikke en av de mer kjente forfatterne, de har jeg for det meste sjekket ut - så ikke le carre, forsythe, ludlum, greene. En stund trodde jeg det var Evely Anthony, men det var også feil. Stilen var mer som spionromanene under den kalde krigen, derfor tror jeg ikke boken er fra førti/femtitallet. Kanskje også fordi det var en kjærlighetshistorie inni det hele. Mest sannsynlig altså sytti, kanskje tidlig åttitallet. Jeg mener å huske at dette var skrevet i første person. Jeg husker sluttscenen veldig godt. Helten sitter i et fly som flyr lavt over byen, og oppdager denne kvinnen på taket av en bygning. Hun vinker til ham.

Nei, det er ingen av hans bøker. Ingen av plotene stemmer. Takk for linken!

Nope. Ikke Graham Green i det hele tatt. Jeg gikk gjennom listen hans - dessuten er jeg ikke så veldig glad i hans bøker. Takk for at du søkte!