Baby's In Black er en gripende tegneserieroman basert på forholdet mellom Stuart Sutcliff, det femte Beatles medlemmet, og den tyske jenta Astrid Kirchherr. Men man behøver ikke å vite spesielt mye om Beatles for å kunne like historien som den er.

Starten på en karriere
I Baby's In Black møter vi The Beatles i sin spede begynnelse, tidlig i 1960. På denne tiden befant de seg i Tyskland, nærmere bestemt Hamburg, hvor de hver eneste kveld spilte konsert på en klubb i nærhetene av Reeperbahn. Astrid blir overtalt til å ta en tur på klubben, et sted ingen skikkelige, unge dame burde bli observert på denne tiden, og hun blir umiddelbart fascinert av både musikken og guttene.
Ingen musiker

Kunstner
Astrid Kirchherr arbeidet på denne tiden som fotograf og hun tilbrakte en del tid med bandet for å ta fotografier av dem. Disse tidlige bildene av den opprinnelige Beatles besetningen, og andre nyere bilder av bandet, er Astrid kjent for verden over. Tiden går, Astrid og Beatles bassisten Stuart Sutcliff faller for hverandre. Stuart var aldri egentlig noen musiker, det var kunst han virkelig brant for. Like før Stuart ble medlem av gruppen hadde han solgt et av sine malerier, pengene ble han overtalt av sin gode venn John Lennon til å bruke på en bassgitar.

Alt i alt en gripende, lærerik, sørgelig og god roman! Det eneste minuset med boken var at jeg slet litt med å se forskjell på guttene i historien i en start.

En noe mer utfyllende omtale, intervju med Astrid Kirchherr og bilder fra boken finnes på bloggen min for de som er interessert i det.

Forfatteren Ruta Sepetys har skapt så fine folk at det er litt trist å tenke på at de ikke har noe liv utenfor bokens to permer. Historien finner sted i sørstatene, nærmere bestemt til nabolaget "the French Quarter" i byen New Orleans, Louisiana, på 1950-tallet. Dette er en nydelig, historisk roman om Josie, som er datter av en bordellansatt.

Historien kunne vært tragisk, men den er fremtids rettet og hjertevarm med et rikt persongalleri. I tillegg har jeg sansen for at enkelte av karakterene er inspirert av personer som faktisk levde i New Orleans i tidsperioden boken er lagt til.

Ønsker du en fyldigere omtale kan du ta turen innom bokbloggen. Der finner du også bilder fra "The French Quarter" og en interessant video hvor forfatteren av boken forteller om tilfeldighetene som førte til at Out of the Easy ble skrevet.

Eve er en dystopisk ungdomsroman som jeg rett og slett ikke orket å lese ferdig. Årsaken til at jeg avbrøt historien var ikke fordi den i seg selv var så dårlig, men fordi historien fokuserte mye på hvor horrible gutter var, gutter og menn tenkte kun på sex og de var langt på vei styrt av sine lyster.

Tilgivelig?
I første omgang tilgav jeg dette, fordi EVE er en dystopisk fortelling hvor gutter og jenter har blitt holdt adskilt, og jentene ble hjernevasket til å tro at den mannlige delen av befolkningen kun ønsket å utnytte dem. Da jeg først hadde begynt å tenke over denne fremstillingen ble jeg litt besatt av dette fokuset, jeg forsøkte å observere om det var noen endring å spore i fortellingen. En ting var at jentene hadde en forestilling av hvordan gutter skulle være, en helt annen ting var at fortellerstemmen speilte denne oppfattelsen. Fortelleren observerte gutter som kastet sultne blikk på jentene og kom med slibrige kommentarer.

Trilogi
Jeg håper, og antar jo, at forfatteren kanskje endrer noe på dette synet mot slutten av denne trilogien. Det ville jo være merkelig om de to kjønnene ikke skulle forstå at de har blitt holdt for narr av overmakten og forsones i bok #3. De lære seg kanskje å leve sammen i harmoni også The END?

For spesielt interesserte kan jeg nevne at jeg har skrevet en lengre bloggpost om dette temaet.

Fyldig og veldig god bokomtale! Eg òg las Mississippi som lydbok. Boka fenga meg. Då eg berre lytta til boka i bilen, blei det til at eg til tider køyrde veldig langsomt, og kunne bli sitjande i garasjen ei stund. Eg er einig i både dei positive og dei negative sidene du la fram. Var noko skuffa over slutten, som var ganske open. - Eg valde ei positiv tolking... Kjem til å følgja forfattaren Hillary Jordan vidare.

Nydelig, trist, tragisk, morsom, herlig bok!

Dette var en bok det var en fornøyelse å høre! Anne Marit Jacobsen formidlet til meg som lytter bokas innhold på en fantastisk måte! Hun klarte virkelig å formidle stemingen på en lun og varm måte, og jeg lo flere ganger underveis. Jeg lo av både forfattererens ordmessige krumspring, og av innleserens herlige måte å lese på.

Historien er jo veldig trist, Mathea som er så redd for å dø uten at noen vet at hun har levd! Dette kunne fort blitt en kjedelig og intetsigende bok, men det er stikk motsatt! Boka fester seg til hjernebarken, og jeg tenker tilbake på den som en humoristisk og herlig bok! I tillegg var det veldig passe kort, 3 CD-plater, drøyt tre timers lytting. Anbefales på det varmeste!

Ingenting hadde vært bedre enn det. Det er en så nydelig bok. Den filmen må jeg få med meg. Takk for tipset :D

Det er ikke alltid like lettt å stole på folk ...

Adam Chase er en ung mann med en trøblete fortid. Han har ikke vært hjemme hvor han vokste opp på fem år. Han ble frikjent for mord i den lille småbyen og sverget på at han aldri ville komme tilbake. Men en telefonsamtale fra en gammel venn gir ham ikke mye valg. Etter mye om og men, vender han tilbake til tross for at han lovte seg at han aldri ville sette sin fot der igjen. Å møte gamle venner, famile, og gammel kjæreste gjør det ikke lett. Vonde minner og følelser dukker opp igjen. Han støter også på mennesker som fremdeles tror han er skyldig - at han er en morder. Ting blir heller ikke lettere for Adam når nye lik dukker opp etter hans ankomst. Hvordan skal han bevise at han ikke er den som står bak mordene, og vil han og resten av familien bli det samme igjen eller er alle forholdene ødelagte?

Jeg har mange, både leste og uleste bøker i hyllene, men som den bokelskeren jeg er har jeg aldri for lite bøker, bare for lite hyller ... Til påsken ville jeg bestille meg en krimbok, gjerne av en forfatter jeg aldri hadde lest noe av tidligere, og det angrer jeg meg ikke på at jeg gjorde. På den måten oppdaget jeg John Hart. Jeg har lagt merke til navnet hans mange ganger, men aldri lest noe av bøkene hans. Men jeg er glad for at jeg har gjort det nå. Av og til har jeg en tendens til å lese bøker av de samme forfatterne, gjerne innenfor krim, men det gjør godt å forandre litt på både forfattere og sjangre for å utvide horisonten som leser. Og på denne måten oppdaget jeg John Hart.

I dette tilfellet var det ikke selve krimsaken som var det mest spennende med boka, men heller persongalleriet. Hart skriver meget fengslende om mange av karakterene og det gjorde det lettere for meg å knytte meg til dem, spesielt hovedkarakteren Adam Chase. Han prøver bare å gjøre det som er rett her i livet, men istedet går mye galt. Han minner meg litt om meg selv. Hart skriver også om de andre karakterene med stor innlevelse og empati. Vi blir godt kjent med hvordan de ser ut, hva de tenker og føler, og hvorfor de gjør som de gjør. Det gjør hele boka så medmenneskelig eller hvordan jeg skal forklare det uten at jeg høres gal ut... Jeg får sympati for disse menneskene og håper bare at alt vil gå bra til slutt til tross for at alt ser fryktelig mørkt ut.

Som sagt begynte jeg på denne boka i påskeferien og jeg brukte lang tid på å lese den, ikke for at den var kjedelig, men fordi jeg ville ikke at boka skulle ta slutt så fort. Derfor drøyde jeg boka så lenge som overhode mulig. Jeg ville ikke gi slipp på denne Adam Chase så fort og alle de andre. Mange ganger var det som å være i boka. Det føltes ikke ut som om man leste, men at man selv var i selve storyen og prøvde å legge bitene på plass sammen med persongalleriet. Jeg ble til og med så begeistret for Harts skrivestil at jeg bestilte meg Brødrene fra Iron House før jeg var ferdig med Ved elven. Så jeg gleder meg virkelig til å ta fatt på flere av hans bøker!

Dette er en bok bestående av solid persongalleri, miljøskildring, og spenning. Hart skriver med stor innlevelse og lar oss få gå i dybden på karakterene. Ved elven er min første bok av Hart, men definitivt ikke den siste!

Ja, det var jo ingen fullkommen roman da....men en interessant story med utgangspunkt i virkeligheten.

Begrepet legeroman blir vel ikke helt det samme etter å ha lest Christer Mjåsets "Hvite ravner".

Jeg blir så glad når jeg ser andre brimme over av begeistring etter å ha lest en av mine favorittbøker. "Vindens navn" er helt fantastisk :)

Ta med deg te- eller kaffekoppen og kom på besøk til bokbloggen Flukten fra virkeligheten og En gammel skatt fra hyllen - "En smakebit på søndag". Der serverer en rekke bokbloggere, både norske og svenske, smakebiter fra bøkene de leser nå.

Jeg synes faktisk det var en fin måte å knytte sammen fortid og nåtid på - det hadde en opplagt mening i denne historien. (Min omtale)

Drar opp denne gamle tråden igjen. Nå endelig ferdig med Lover at Last, boka om Blay og Quinn, og selv om jeg fremdeles irriterer meg over utallige parallellehistorier og synes slutten gikk i forteste laget, var det ikke så verst. Langt tilbake til storheten til de første fem/seks, men mye bedre enn de siste tre. Så forresten også at det er gitt en novella om Bella/Zsadist, noen som har lest denne?

De delene jeg likte, likte jeg veldig godt! Men dette med det panorerende blikket, mannen i tv'en... Jeg fikk ikke tak på det. Antagelig en mangel ved meg, ikke ved boka. ;-)

Herlig bok om Barbarotti! Jeg har ikke lest alle bøkene om Barbarotti, men allikevel var denne boka en ren nytelse!

Krimplottet er ikke det viktigste i denne boka. Det er Barbarottis sorg og andre mellommenneskelige forhold som preger boka mest, og Nesser har klart å beskrive dette på en veldig god måte!

Krimplottet, med de gamle uavklarte sakene, er også spennende, og har faktisk litt sammenheng med Barbarottis hverdag på politistasjonen etter at han kom tilbake etter Mariannes død.

Nesser skriver veldig godt, og det er fin flyt i teksten, og jeg har hele tiden lyst til å lese videre selv om det ikke direkte er veldig spennende. Barbarottis måte å takle sorgen på, og hvordan han klarer å kontrollere den til en viss grad etterhvert, er beskrevet veldig godt, og jeg var rørt til tårer opptil flere ganger under lesningen av denne boka!

Anbefales til alle som er glad i krim, alle som elsker Nesser sitt forfatterskap, alle som vil ha en flott leseopplevelse, og alle som vil ha en bok som kan hjelpe dem gjennom en sorgprosess.

Om forbudt kjærlighet, rasisme og Ku Klux Klan i sørstatene

Hillary Jordan var for meg en fullstendig ukjent forfatter da jeg første gang hørte om hennes roman "Mississippi". Så langt jeg har klart å finne ut har hun heller ikke gitt ut flere enn to romaner. Hun debuterte med "Mississippi" i 2008 og kom ut med "When She Woke" i 2012. Den siste er foreløpig ikke oversatt til norsk. Utover dette ligger det sparsomt med opplysninger om forfatteren som sådan på nettet. Ikke annet enn at hun vokste opp i Dallas, TX og Muskogee, og i dag bor i Brooklyn (kilde: Wikipedia), og slettes ikke når hun f.eks. er født. Forfatteren har imidlertid en hjemmeside, og her kan man bl.a. lese at hun mellom bokutgivelser og skriving reiser rundt og holder foredrag på litteraturfestivaler og biblioteker.

Handlingen i "Mississippi" er lagt til en bomullsplantasje nettopp i Mississippi i tiden før, under og etter andre verdenskrig. Flere jeg-stemmer slipper til i boka etter hvert som handlingen skrider frem. I første rekke møter vi Laura McAllan, en kvinne på over 30 år som fremdeles bor hjemme hos foreldrene fordi hun er ugift, og som ingen - heller ikke hun selv - tror noen gang skal bli gift. Men det er helt til Henry dukker opp. Han er ikke blant de mest romantiske, men han fremstår med en edel karakter og er skikkelig og solid på alle vis. Laura blir betatt av Henry, som er en mann av få ord og som ikke uten videre deler sine tanker og følelser med henne. Da han omsider frir, takker hun ja.

Rett før bryllupet blir Laura introdusert for Henrys bror Jamie. Han er en lidenskapelig mann som vet hvordan man skal kurtisere en kvinne, og Laura blir sterkt tiltrukket av ham. Etter at Pearl Harbor blir angrepet og USA dras med i krigen, reiser Jamie ut som flyver. I mellomtiden bestemmer Henry at han og Laura skal flytte til Mississippi, hvor han plutselig har kjøpt en bomullsplantasje. Meningen er at Laura og barna skal bo inne i byen, slik hun er vant til, men slik skal det ikke gå. Henry er en ordholden mann, men det er dessverre ikke alle andre. Han blir lurt og det huset han trodde han hadde leid og betalt depositum for, viser seg for lengst å være solgt da de ankommer. I mellomtiden har det skjedd mye i Henrys familie, og det ender med at den lille familien må ta seg av Henrys svigerinne og hennes farløse barn samt den sta og egenrådige faren, som er en innbitt rasist.

Livet på gården blir beinhardt, og alt regnet forvandler hele området til et gjørmehøl - derav originaltittelen "Mudbound". Vi introduseres etter hvert for Ronsel, en farget mann som også reiser ut i krigen som soldat, og hele hans familie. Hver gang noen fargede går utenfor de rammer som de mest rasistiske elementer i det amerikanske samfunnet har satt opp for dem, trer Ku Klux Klan frem fra skyggene og "gjenoppretter ro og orden" i rekkene. Da Jamie og Ronsel kommer hjem fra krigen, begge med sine hemmeligheter i bagasjen, forrykkes den skjøre freden som har eksistert på gården, og ingenting blir det samme lenger ... Her er elementer av forbudt kjærlighet både på det ene og andre viset, her er intriger og til og med mord, og her er en gryende bevissthet rundt de fargedes posisjon i et samfunn med en stygg forhistorie med slaveri og annen rangs borgere osv.

Denne boka valgte jeg å "lese" som lydbok, og det var ingenting å si på Bodil Vidnes-Kopperuds opplesning. Jeg synes alltid at det er vanskeligere å vurdere en boks litterære kvaliteter når jeg hører lydbok fremfor å lese selv, men jeg vil likevel hevde at "Mississippi" er godt skrevet - uten at den har de typiske litterære kjennetegnene. Historien er sånn sett litt vel mye fortellende i stilen, og det overlates lite til leserens fantasi. Det har vært skrevet et utall av bøker om de fargedes posisjon i USA, om rasisme og Ku Klux Klan. Mitt første møte med denne type litteratur må ha vært "Onkel Toms hytte" i tidlig ungdom - en bok jeg husker at jeg gråt meg igjennom fra perm til perm, og nesten ikke klarte å lese bokstavene for bare snørr og tårer. Siden har "Bienes hemmelige liv" og ikke minst "Barnepiken" dukket opp, mens "Drep ikke en sangfugl" står som en av få virkelig store klassikere på området. Så hva har "Mississippi" å tilføre av nye ting? Svært lite i grunnen. Den er og blir en bestselger, men like fullt en bestselger som hever seg godt i konkurransen innenfor genren. Hvis det er noe jeg likevel skulle sette fingeren på er det at jeg synes det har gått litt inflasjon i å slippe for mange jeg-stemmer inn i bøkene for tiden. Dette virkemiddelet medvirker i seg selv til at leseren liksom får vite alt, og at lite overlates til leserens fantasi. Det andre er at boka slutter for brått. Det er på slutten det virkelig skjer noe, og vips så er det hele over. Som om forfatteren har blitt lei og ønsket å avslutte på en noen lunde hederlig måte. Denne boka kunne imidlertid kledd i alle fall hundre sider til. Min konklusjon og dom er etter dette at her blir det terningkast fire. Og jeg tror nok at jeg skal gi Hillary Jordans nye bok en sjanse så snart denne kommer på norsk.

Nei, du er ikke den eneste som syns det, gitt. Syns ikke det er lenge siden det var juleferie, og påska er allerede over. Jeg greier ikke å henge med i tiden. Skulle ønske jeg kunne stoppe dagene en gang i blandt. Det hadde vært kjekt!

Jeg er snart ferdig med Ved elven av John Hart. Jeg har tatt meg god tid med den boka for jeg liker karakterene så godt, spesielt hovedpersonen Adam Chase. Av en eller annen grunn vil jeg ikke gi slipp på ham riktig ennå ...

Og i går kveld begynte jeg på Gone girl (best kjent som Flink pike på norsk) av Gillian Flynn. Jeg liker psykologiske thrillere meget godt. Og jeg er spent på om denne boka fortjener all den oppmerksomheten den har fått eller om det er oppskrytt. Vi får se. Jeg er spent.

Om jeg får tid til overs skal jeg begynne på ungdomsfantasy-boka Cassias valg av Ally Condie.

Det er fint vær ute. Det meste av snøen er borte og det har vært sol og oppholds de siste dagene, men dessverre har det vært for gufsete til å være ute og nyte en bok. Men den tiden kommer nok siden dagene går så fort.

God helg:)

Begynte med den boka i går kveld (papirformat). Må jo lese den siden jeg liker psykologiske thrillere så det spørs da om den er oppskrytt eller ikke:) Lydbøker er jeg ikke sikker på om jeg kommer til å like, men har i alle fall prøvd:) Syns det går for tregt enkelte ganger når jeg skal høre på ren opplesning. Det blir litt langdrygt:(