Bokelskere.no

Elsker radioteater! Men denne ble liksom litt utdatert. Både måten skuespillerne snakka på og lydeffektene gjorde at jeg følte jeg hørte på en gammel klassiker. Skjønner hvorfor denne ikke har hatt utlån hos oss de siste åra, tror ungene forventer mer realisme nå.

God spenning med overraskende vendinger, men kanskje litt... flat? Historien tar oss med til det ene miljøet mer eksotisk enn det andre, men det får jeg ingen følelse med. Savner miljøskildringer, rett og slett.

Håper du liker den....til tross for den smertelige sorgen boken starter med, så synes jeg det var en "feel-good" roman.

The Fault In Our Stars av John Green
The Hunger Games av Suzanne Collins

Skaper litt "uorden" dette ja. Jeg skrev et innlegg under din bokomtale, men slettet det da jeg tenkte det skulle være en ren bokomtale. Kanskje ikke så lurt denne delingen. Ville bare si:
Romanen reiser mange interessante spørsmål - som du nevner. Nettopp ferdig med denne. Ser den som enda en god roman av Ketil Bjørnstad.
Jeg synes slutten var positiv og optimistisk. Et fint eksempel på at sorgen kan gi styrke og vekst. ..og at hat og hevn ikke alltid gagner en selv.
(Noen tanker i bloggen )

Gun Machine har et utsøkt plot. Politimannen Tallow oppdager tilfeldigvis et rom fylt til randen av pistoler. Hver pistol leder til et uoppklart drap.Midt oppe i sin egen krise må han finne denne morderen, før sjefen kaster ham til ulvene.

Det må sies med en gang, er du sart, med tanke på språkbruk og krim generelt, er ikke dette boka for deg. Boka gjennomsyres av den mørke humoren vi kjenner fra Ellis sitt forfatterskap fra før, og det er det jeg sitter igjen med, elegant skrevet og folk i boka man genuint liker.

Har skrevet enn lengre omtale på engelsk på min egen blogg, men kort sagt, anbefales!

Nydelig bok om kjærlighet og Burma.

Norske stiler av Lars Saabye Christensen er ei artig lita bok. Eg lo så tårene trilla mange gonger. Forfattaren er ein stor humorist. Trur ein kan svare Ja påspørsmålet Dagbladet stilter på framsida av boka:`"Blir dette årets morsomste bok?"

Har les denne boka på norsk. En sang fra fortiden. Tidlegare har eg lese Arven og Det du ikke ser av Kathrine Webb, men denne siste tykkjer eg absolutt er best.Fortids og nåtidshistoriene er fint fletta saman. God komposisjon og godt språk med lite klisjear. Karakterane er godt skildra. Romanen er lang, men har god driv. Mange hemmeligheter som blir fint og tildels overraskande avslørt. Vel verd å lese.

Kings bok er en av de bøkene om skriving som jeg har mest utbytte av når jeg skriver. Om ikke annet så fordi han er så nøktern og praktisk som han er. Og jeg er helt enig med ham. Aldri vis noe før førsteutkastet er ferdig. Nå gjør jeg det av og til med romanseriebøkene jeg skriver, men da bare til redaktøren min og kun fordi vi har litt for kort tidsfrist til å vente på hele manuset. Det hender nemlig hun må lese i bolker for at vi skal bli ferdige. Men andre bøker jeg skriver viser jeg aldri underveis. Det er fryktelig forstyrrende å få noens mening om noe som ikke er ferdig gjennomtenkt. Men det er kanskje bare meg ...

Jeg slukte Din vakre jævel med hud og hår, men samtidig er det en problematisk fortelling da den tar for seg et seksuelt forhold mellom en voksen kvinne og en gutt på 15 år.

Jeg har null problemer med å forstå at leserne har nominert boken til Uprisen. På samme tid har jeg et veldig ambivalent forhold til historien, den gav den meg rett og slett en ekkel smak i munnen. Dette handler om en voksen person som innleder et forhold til en som, sett med lovens øyne, fortsatt regnes som et barn. Hovedpersonen Hedvig, som er den voksne, er klar over at dette er galt og det nevnes flere ganger, allikevel velger hun å innlede et forhold til 15 år gamle Robin.

Hva hvis historien hadde handlet om en 15 år gammel jente og en 25 år gammel mann? Da vil jeg tro at meningene om boken hadde vært lang flere og sterkere enn hva vi har sett frem til nå. Det kan jo også diskuteres hva en kvinne på 25 har tilfelles med en gutt i tenårene.

Det var i korte trekk min mening om boken, en noe lengre omtale kan de som finner det interessant finne på min bokblogg.

Ild skuffer ikke og er en verdig oppfølger til fenomenet Sirkelen.

I Ild kjemper den svenske jentegjengen(heksegjengen) fortsatt med tiden mot apokalypsen, som skal være rett rundt hjørnet. Men også denne gangen får de andre utfordringer de må ta løse på ferden frem mot endetiden. En sekt, Positiv Engelsfors, dukker opp fra tilsynelatende ingensteds og store deler av stedets befolkning har latt seg hjernevaske.

Det jeg kanskje liker aller best med denne trilogien er den fine blandingen av fantasy og realisme. Og jeg liker det faktum at en rekke forskjellige personligheter tvinges til å se forbi forskjellene seg i mellom og samarbeidet for "the greater good".

Da har jeg fått med det viktigste, dersom du ønsker en noe fyldigere omtale kan du lese en annen omtale på min bokblogg.