?

Er alle egnet til å være heltemodig?

13 - årige Thomas Ward er den sjuende sønn av en sjuende sønn. Det er ikke bare, bare. Det vil si at han har evner som ikke mange andre har. Han kan se ting som ingen andre ser. Faren hans har kontaktet lokalets skrømtvokter. Hans jobb er å beskytte innbyggerne mot hekser, spøkelser og andre uhyggelige skapninger. Det er for mange mennesker på gården allerede siden de er en storfamilie, så dermed er det ikke lett å finne jobb til den unge Thomas, og dermed ber faren skrømtvokteren om at Thomas må bli den nye lærlingen hans, spesielt med bakgrunn av at han er den sjuende sønn av en sjuende sønn. Men å bli skrømtvokter er ikke for hvem som helst. Man må være modig og kunne stole på instinktene sine. Og under opplæringen vil Thomas få gjennomgå noen prøver. Vil han klare det med tanke på at han er fryktelig redd for mørket, og blir det for tøft å flytte hjemmefra i en så ung alder?

Søndagskvelden avsluttet jeg den første boka i Den siste lærling serien: Heksenes hevn av Joseph Delaney. Jeg hadde vært nysgjerrig på denne serien veldig lenge, men har av en eller annen grunn nølt veldig med å lese den. Trodde kanskje den serien ville bli litt for barnslig for meg selv om jeg leser bøker fra forskjellige målgrupper og sjangre, så sånn sett er jeg egentlig ikke så kresen heller, men tenkte at dette var nok grøss beregnet for folk som er mye yngre for meg eller for nybegynnere innen den sjangeren. Men selv om språket er veldig lettlest og boka veldig kort, falt jeg pladask for både konseptet og karakterene. Forfatteren skriver med stor innlevelse, og når det gjelder beskrivelsene av miljø og karakterer, er det som å være der selv. Det er lett å se alt for seg.

Og jeg må innrømme at det er ikke ofte jeg liker hovedpersonen(e) i bøkene jeg leser, men i dette tilfellet gjorde jeg nettopp det. Da blir det mye gledeligere å lese, også, når man føler at personene er ekte og ikke bare blir beskrevet som noen pappfigurer. Da er det vanseligere å leve seg inn i boka og bry seg om det som skjer. Men det var det ingen problem med i dette tilfellet. Jeg likte spesielt hovedpersonen Thomas Ward og skrømtvokteren, forholdet dem i mellom. Det virket lunefullt og respekterende. Så jeg gleder meg virkelig til å følge ferden deres videre.

Heksenes hevn er en lovende start på Den siste lærling - serien. Selv om den ikke var så grøssende for denne leseren så er det mange deler i boka jeg likte veldig godt og som jeg vil vite mer om. Så jeg ser frem til å følge serien videre. For jeg vil gjerne vite hvordan det går med Thomas Ward videre og lese flere eventyr som han begir seg ut på. Så neste bok: Vokterens forbannelse er allerede bestilt og jeg gleder meg til å lese den!

Less is more

I forrige uke var jeg innom Pax forlag sin pressekonferanse, der høstens bøker ble presentert. Et lite utvalg leseeksemplarer var tilgjengelig for presse og et lite knippe av bokbloggere, og "Shoppingfri" var definitivt ikke en av bøkene jeg hadde tenkt å ta meg. Inntil forfatteren av boka, Irina Lee, kom frem på scenen og presenterte sitt bokprosjekt ...

Om det var forfatterens sjarm eller det faktum at hun traff et lite ømt punkt hos undertegnede som gjorde at man ombestemte seg, er ikke godt å si. Saken var i alle fall den at jeg rasket med meg boka på veien ut av lokalene. Ikke noen hvilke som helst lokaler heller, bare for å ha nevnt det. Midt i pågående byggearbeider i gamle Eldorado kino, lokaler som i disse dager ombygges for å bli hovedstadens storstue for litteratur (med åpning 12. september i år) - Nordens største! - fant pressekonferansen sted. Fordi bokbloggeren Bokvrimmel har laget et utmerket blogginnlegg om Eldorados nye bruksområde, nøyer jeg meg med å vise til dette.

Ja, hva var det som fikk meg til å ønske å lese om Irina Lee´s shoppingfrie år? Jeg som virkelig ikke er noen storshopper i det hele tatt ... trur eg ... Jeg er faktisk sabla flink til å tenke meg om en ekstra gang når jeg får lyst på noe nytt. Ja, bortsett fra når det gjelder bøker og film da, men det gjelds liksom ikke. Eller .... ? Jeg som nesten ikke en gang overfor meg selv ærlig tør innrømme hvor mange uleste bøker jeg faktisk har liggende - for ikke å snakke om DVD´er som fremdeles befinner seg i uåpnet plast ... Blir det aldri nok? Virkelig ikke? Mens jeg unnskylder meg med at jeg er en eksentrisk samler ... For det kunne jo hende at aktuelle bok eller film aldri mer ville bli å oppdrive, og da er det jo like greit å sikre seg eksemplaret - sånn først som sist! Dersom det ikke hadde vært for at mannen min for lengst har sagt stopp - det kommer ikke en eneste ny bokhylle inn i huset! Ikke én ... - ja, så hadde jeg nok bare fortsatt helt uhemmet. Mens velmenende venninner har forsøkt å introdusere begrepet bookcrossing for meg ... Jaja, det temaet lar jeg ligge akkurat nå.

Saken var i alle fall den at så snart jeg begynte å lese i "Shoppingfri", klarte jeg ikke å slutte. Og underveis lo jeg - for her var det så mye gjenkjennelse at det nesten var litt flaut.

"Så er det oss, forbrukerne, som hamstrer ting vi strengt tatt ikke trenger. Hva er konsekvensen av det? Vi bruker tid og penger på å shoppe mer og mer og mer. Vi jobber overtid for å finansiere den endeløse kjøpefesten. Vi har bedre råd enn vi har plass og tar stadig nye turer på Ikea for å kjøpe flere skap og smarte oppbevaringsløsninger for å få ryddet unna alt stæsjet. Det er ikke nok. Vi bytter ut treromsen med en fireroms. Til slutt flytter hele familien og alle greiene til et rekkehus. Og fortsatt har vi ikke nok plass!

Nei, da er det bare én løsning som gjenstår. Det er å kvitte seg med dritten. Vi rydder, fjerner, gir bort, resirkulerer, selger og kaster. Åh, så flinke vi er, åh, så effektive. Vi får plass og luft, og blir så fornøyd når vi kvitter oss med bomkjøpene våre. Hva med søppelbergene vi etterlater oss? En ubehagelig tanke. Man trenger ikke å ha vært på en gjenbruksstasjon mer enn én lørdag formiddag, for å se galskapen i det vi holder på med. Hvor skal dette ende? Når får vi nok?" (side 16)

Ja, det er mye herlig humor mellom linjene her, men når man skal se seg selv inn i hvitøyet er det fort gjort å få latteren litt i halsen, for det vi driver med er temmelig alvorlig. Vi forsøpler kloden vår - gradvis forsøpler vi den så ille at det ikke er bærekraftig i lengden. Og som et paradoks advarer politikerne oss mot å stoppe handelen - av hensyn til de mange som da kommer til å miste jobben ... Kjøp, kjøp, kjøp - hold hjulene i gang! Selv om det er finanskrise: kjøp, kjøp, kjøp!

Noe jeg liker at forfatteren gjør når hun beskriver sitt prosjekt med et shoppingfritt år, er at hun viser til Anne-Mette Røstings bok "Mulighetsloven", en bok jeg selv leste for ca. 1 1/2 år siden og ble veldig begeistret for. Det handler om å finne ut hva man ønsker seg av tilværelsen. Dessuten å skille mellom det man har lyst på og det man trenger. Når man finner ut av dette, gir mange av valgene seg selv, og vi er ikke lenger så utsatt for å lure oss selv.

"Less is more. Det innebærer at menneskets søken etter lykke bringer dem forbi nivået hvor drømmene er materielle ting. Gjennom selvvalgt enkelthet oppnås større balanse og dypere lykke i livet. Som Leonardo da Vinci uttrykte det: "Enkelhet er det ultimate raffinement." " (side 70)

Forfatteren beskriver hvordan de fleste av oss har det i seg at vi vil hamstre når noe er skikkelig billig. Vi kjøper ting fordi vi ikke kan la være å gjøre det vi tror er et varp, mens det vi egentlig driver med er det som på amerikansk kalles "spaving" - en sammenslåing av ordene "spending" og "saving" - altså forbruk og sparing. Og det er en klar logisk brist i at det ikke går an å forbruke seg til sparing. Enten sparer man, eller så forbruker man!

Et annen problem i dag er at barna våre ikke aner hva de skal ønske seg til jul og bursdager. De blir dermed fratatt gleden av å spare til noe, vente på noe man har ønsket seg lenge. Årsaken er at vi voksne hele tiden er i forkant med å tilfredsstille mulige behov - lenge før de faktisk oppstår. I dag vet barna knapt forskjellen på en ønskeliste og en handleliste. Et annet problem er at mye av det som pushes på oss forbrukere - enten det dreier seg om klær eller duppeditter - er av så dårlig kvalitet at man er nødt til å kjøpe nytt hele tiden. Hvorfor ikke kjøpe dyrt - slik at det svir - og heller ta vare på noen få ting i stedet for et søppelberg av billig drit?

Boka "Shoppingfri" kommer ikke til å få meg til å slutte å kjøpe ting jeg har lyst på. Men selv om jeg langt fra er blant de verste synderne innenfor shopping (eller?), så har jeg i alle fall fått med meg et tips eller to på veien. Jeg skal trene meg på å stoppe opp og spørre: trenger jeg dette eller har jeg bare lyst på det? Og så er det faktisk slik at det går an å bli avhengig av shopping. Mange shopper seg litt glad når livet går en vel mye i mot. Bare av den grunn kan det være vel verdt å gå en ekstra runde med seg selv når det kribler i kredittkortet - altså at man sørger for å bryte noe som kan bli et uheldig og vanedannende mønster.

"Shoppingfri" er både en morsom og tankevekkende bok som tar opp langt flere spørsmål enn jeg har vært inne på her. Jeg tipper at denne boka kommer til å slå veldig an og bli en bestselger - fordi den tar opp et tema som berører de aller fleste av oss i større eller mindre grad. Boka er lettlest, godt skrevet, poengtert og reflektert - selv om mange av aspektene er litt ala typen selvfølgeligheter satt i system, slik jeg opplever at det meste av den populistiske selvhjelpslitteraturen er. Selv leste jeg ut boka i løpet av en ettermiddag. Jeg koste meg, lo gjenkjennende, leste høyt for mannen min og laget en masse eselører i boka slik at jeg skal finne tilbake til fine sitater. Alt i alt en bok jeg mener fortjener terningkast fire! Og helt klart en bok jeg kommer til å gi videre til andre trengende - et aldri så lite første forsøk på litt bookcrossing og gjenbruk ...

Across the universe av Beth Revis. Jeg er usikker på hvordan jeg liker boka så langt med tanke på at jeg nettopp har startet på den, men den er i hvert fall fra Science-fiction sjangeren.

Det er det jeg også tenker, men så har jeg som vane å tvile på meg selv, men samtidig så dør jeg ikke av å lese de to andre bøkene. Så takk for tilbakemelding:) Jeg går vel ikke glipp av noe. Syns bare ikke boka var så spennende/givende som mange mente den var.

Jeg liker skrekk både på film og som bokformat. Har vel lest en del horrorbøker i løpet av livet. Og jeg har også en annen fascinasjon. Nemlig Urban Legends eller vandrehistorier som vi kaller det her til lands. Vanvittig spennende:)

Hardbarket fantasy for ungdom med en del morbide elementer. Hvem liker vel ikke det?

Storbyen Capitol overvåker Distrikt 1 - 12 og hvert år arrangerer de realityprogrammet The Hunger Games som sendes live på TV. Programmet går ut på å sende to ungdommer fra hver distrikt, tolv gutter og tolv jenter. De skal kjempe mot hverandre i en hel sesong, og bare en kan overleve hele greia. Tenåringsjenta, Katniss, tar over lillesøsterens plass som blir ropt ut for å kjempe i årets sesong. Hun mener hun har sterkere overlevelsesinstinkt siden hun er vant til å være ute og jakte etter mat for å fore moren og søsteren. Å jakte på mennesker kommer til å bli noe helt annet, men hun er overbevist om at hun er både mentalt og fysisk sterk nok til å klare seg på utearenaen en hel sesong og kjempe mot de andre ungdommene. Men er hun smart nok til å overleve i dette grusomme Tv-programmet?

Da er jeg endelig en av de som har lest The Hunger Games. Bedre sent enn aldri. Har hatt denne boka stående ulest i hylla en del år nå, og tenkte kanskje det var på tide å gjøre noe med det, med tanke på at den er filmatisert for lenge siden. Men så konservativ som jeg er foretrekker jeg å lese boka først og se filmatiseringen senere. Det er den riktige rekkefølgen for meg i hvert fall. Alle har vel sine særegenheter, tenker jeg ...

Har lenge vært nysgjerrig på denne boka/trilogien nå. The hunger games har vært en snakkis lenge nå både på bokblogger verden rundt og ikke minst på youtube. Og så nysgjerrig som jeg er må jeg jo gjøre mine undersøkelser for å finne ut hva "alle snakker" om, og se om jeg blir like begeistret for den boka/bøkene eller ikke. Jeg er nemlig ikke lett å begeistre. Det har helt sikkert med alderen å gjøre. Hva vet vel jeg? Uansett, nå har jeg lest boka og slipper nå å utsette den mer.

The Hunger Games ble sett på som et originalt verk da den ble utgitt i 2008, men en annen bok med omtrent samme plot, ble utgitt allerede i 1999, med tittelen Battle Royale av Koushun Takami. Plottene til disse to bøkene er veldig like, så sånn sett er ikke boka til Suzanne Collins helt originalt, men jeg har ikke tenkt å utdype meg noe rundt det siden jeg ikke har lest Battle Royale ... ennå. Jeg ville bare nevne at tenåringer i kamp mot å overleve er allerede brukt, bare at forfatterne Koushun Takami og Suzanne Collins gjør det på hver sin måte. Så jeg har ikke tenkt å fordype meg noe særlig mer om det, men ville bare nevne at boka er ikke så nyskapende så mange vil ha det til. Det er bare det som er poenget mitt nå i farten. Nok om det.

Likevel skjønner jeg hvorfor boka The Hunger Games er populær. Den er intens og selv om Suzanne Collins skriver veldig rett frem, enkelt og greit, så vet hun hvordan hun skal få leserne sine til å vende om sidene. Hun skriver veldig enkelt, og skaper en verden som er vanskelig å forstå. Hun får oss gjerne til å tenke hva vi selv ville ha gjort i en slik situasjon. Ville vi ha klart å overleve en slik gal verden? Der man må drepe andre bare for å overleve. Hadde vi selv vært i stand til det?

Selv om jeg ikke ble like heftig og begeistret over denne boka som mange andre lesere her i verden, så angrer jeg meg likevel ikke på at jeg leste den. Jeg skjønner godt hvorfor den er så populær og alt det der, men jeg ble bare ikke bitt av denne Hunger Games - bakterien om at jeg vil ha mer. Jeg fikk ikke denne store iveren at jeg må lese mer og finne ut hva som skjer videre. Jeg savnet den ultimate spenningen. Det lille ekstra, hva det enn skulle være, så jeg er høyst usikker på om jeg skal lese resten av trilogien. Er det verdt det eller hvis man ikke falt pladask for den første boka, er det noe vits i å lese de andre bøkene? Hva mener dere? Jeg trenger hjelp til å bestemme meg. Hva syns dere? Blir trilogien bedre? Bør jeg lese resten? Og er det verdt å se filmen?

Jepp, selv om man ikke svarer med en gang så er trådene her, så det er kjekt med denne nettsiden:) En diskusjon forsvinner aldri helt!:)

Grunnen til at jeg ikke klarer å slappe av hjemme mens jeg er sykmeldt er at jeg tenker konstant at jeg burde være på jobb heller og gjøre meg til nytte. Bidra med deg jeg kan osv... Det er det som irriterer meg. Jeg klarer ikke å slappe av ordentlig. Jeg tenker bare på hva jeg burde ha gjort. Har ikke tid til å være syk:) Jeg er vel bare snedig hihi.

Saken om Marita Ona har jeg ikke hørt om. Det er muligens jeg har det uten at jeg husker på det. Men uansett er det forferdelig at de ikke finner den/de skyldige i slike saker. Skjønner ikke at det går an å slippe unna, men det er visst mulig.

Ja, syns eller ikke. Det er uansett spennende å lese om og se på programmene om de temaene. Leser også alt om spøkelser, demoner, uforklarlige hendelser osv .... og selv om mye er humbug og noe har en snev av sannhet så klarer jeg ikke å la være å bli anne enn fascinert. Det er vel det samme som at jeg er begeistret over skrekkfilmer også. Jeg blir ikke skremt for jeg er bare for nysgjerrig angående temaene som blir tatt opp i de filmene:) Vel, vel, noen sære interesser må man jo ha:)