Takk for omtale. Jeg ble veldig nysgjerrig på denne:)

Ja, denne var lettlest og interessant synes jeg - kjekt med en slik overkommelig Churchill biografi ja. (Har omtalt den i Reading Randi )

Forfatteren av denne lille Churchill boken "for alle" er Paul Johnson (f.1928), han er journalist og historiker - og han har skrevet flere biografier om kjente historiske personer.
Jeg var litt nysgjerrig på hvordan Churchill kunne komme inn i en liten pocket på 181 sider, derfor takket jeg ja til et lese-eksemplar fra Pax. (En spesiell interesse hadde jeg også av stoffet, da jeg har historie som fag, og har lest en del faglitteratur både om Churchill-epoken og om personen.)
Det som slo meg først da jeg begynte å bla litt i boken, se på inndelingen og de interessant illustrasjonene som var tatt med, var at dette var en veldig oversiktlig og hendig liten sak - om man hverken har tid eller lyst til å lese all verden som er blitt publisert om Winston Churchill, så er dette et ypperlig alternativ til å gjøre seg kjent med en viktig periode i Europeisk historie og en person som stod svært sentralt i denne tiden .
Boken er inndelt i noen få kapitler, "En ung streber" er første kapittel - en betegnende og bra begynnelse det. Og bilde-valget her er jo bare helt herlig - se den minen på den unge streberen! Dette kapitlet synes jeg var interessant og engasjerende skrevet - forfatteren prøver å gi et bilde av det miljøet C. vokste opp i og de mulighetene han fikk. Videre følger vi C. i karrieren som liberal statsmann - en del av stoffet bærer nok uvilkårlig preg av forfatterens eget syn på C, men slik vel det vel alltid være. I kapitlene "Suksess og katastrofe" og "Profeten som ikke ble hørt" føler jeg at forfatteren kommer nært et "riktig" bilde av C., om man kan si det slik. Gjennom hele boken kommer det også frem denne egenskapen til å utvise og å ønske makt som Churchill hadde - og det kan det vel ikke være noe tvil om. Krigshistorien synes jeg også er fint og naturlig integrert, den har fått sin sentrale plass, noe annet er ikke mulig når man skal skrive om Churchill selvsagt. Og det var da også under krigen C fikk boltre seg mest når det gjaldt hans trang til makt og dominans....jeg skal ikke gå videre inn på innholdet i hvert av de sju kapitlene boken inneholder, interessant lesing var det. Og det var mye jeg fikk frisket opp av tidligere lærdom. Jeg synes også boken hadde en meget ryddig struktur med et greit forslag på slutten om "Videre lesning" og en nyttig informasjon om fotografiene som er tatt med, når de er tatt, i hvilken anledning osv.Jeg er svært begeistret for stikkord-register i slike bøker, her var det også et til slutt, det var et "Personregister" med sidehenvisning - kunne kanskje i tillegg tenkt meg et emne-stikkord-register, men det er vel begrensninger hva en slik liten sak han inneholde.Alt i alt var dette veldig hyggelig og nyttig lesing. Og for å bedømme den som en tilgjengelig, folkelig biografi om Churchill, kan jeg godt strekke meg til terningkast 5 på denne.
Jeg likte den i hvert fall godt - vet ikke om det bare skyldes at jeg er spesielt historie-interessert.

Mer om denne i Reading Randi

De usynlige heltene

I forrige uke var jeg så heldig å få være til stede på et arrangement med Roy Jacobsen og Frank A. Jenssen på Litteraturhuset. Arrangement hadde tittelen "Havet, fisken og folket". Jeg var på dette tidspunktet allerede godt i gang med boka, men altså ikke helt ferdig. Akkurat det er jeg glad for, fordi denne Litteraturhuskvelden tilførte meg noen flere perspektiver som jeg fikk god nytte av i min tilnærming til boka.

At et knippe av de profesjonelle anmelderne har trukket paralleller mellom "De usynlige" og Hamsuns "Markens grøde", overrasker på ingen måte meg. Faktisk tenkte jeg selv i de baner mens jeg leste boka, for nærmere det dypt eksistensielle er det vanskelig å komme, tenker jeg. Da Roy Jacobsen selv fikk spørsmålet om han er inspirert av Hamsun i et intervju i Klassekampen 17. august i år, svarte han følgende:

"Man kommer aldri utenom Hamsun, og jeg har lånt mye fra ham når det gjelder språk og litterære teknikker. Men Hamsun holder dommedag over skikkelsene sine, det gjør ikke jeg. Det er ikke mye stil over å være en person i en av Hamsuns romaner, det er litt kulere å være person i min. Du har litt større sjans, for å si det sånn. Man skulle tro at Hamsun aldri hadde møtt et ordentlig menneske."

Handlingen i "De usynlige" er lagt til øya Barrøy ytterst i havgapet på Helgelandskysten, og finner sted i tidsperioden 1913 til 1928. Det har ikke lyktes meg å finne øya, så jeg antar at den er fiktiv. Det som derimot ikke er fiktivt, er handlingen. Den skal nemlig være basert på forfatterens egen morsslekt.

På Barrøy bor ekteparet Hans og Maria Barrøy, og de har bare ett barn; Ingrid. På øya bor også Barbro, søsteren til Hans, og dessuten deres aldrende far. Ingrid er tre år og skal døpes, og det er henne vi følger gjennom hele boka. En sterk kvinneskikkelse som blir voksen så altfor tidlig, fordi livet - det karrige livet og tilfeldige omstendigheter - tvinger henne til det. Tanten Barbro er nokså vill av seg, ikke helt egnet for det ensformige og ensomme livet der ute i havgapet, hun vil noe mer som omstendighetene ikke kan gi henne - og en dag går det også galt. Broren Hans har da forsøkt å kvitte seg med Barbro, skaffe henne en huspost, men hun kommer til slutt hjem med et farløst barn i magen i stedet. Et barn som blir til Lars, en nevenyttig og praktisk kar de etter hvert ikke skal klare seg foruten.

Etter krigen (første verdenskrig) kommer det noen svensker ut til øya, og dermed blir svenskekaia bygget. Et solid byggverk som skal stå til evig tid fordi det er bygget i stein. Det gjør derimot ikke bryggehuset som blir forsøkt bygget tre ganger før de får det til å stå for vær og vind - en evig kamp mot naturkreftene som er ekstraordinært sterke her ute i havgapet.

Sentralt i øyboernes liv er Lofotfisket. Selv om de i tillegg har inntekter og mat fra et lite knippe med husdyr, er det ingen tvil om at det er fisket som sikrer de største inntektene. Når mennene drar avgårde på Lofotfiske, er det med livet som innsats. Man vet aldri om alle kommer levende tilbake. Tiden før avreise preges av dette alvoret.

"Så slår alvoret ned i dem.

Ikke en storms alvor, men årets og øyas langsomme og grunnleggende skole i ensomhet. Det er plutselig færre av dem, de går rundt og mangler øyas overhode. De blir lavmælte og tause, hissige og utålmodige. Lofoten er i tillegg et sted man ikke nødvendigvis vender helskinnet hjem fra, det er et lotteri med døden, der over to hundre mann går ned hver vinter, noe de ikke taler for høyt om, det holder med noen halvkvedede viser. Det finnes da heller ingen kirkegårder med flere kors uten lik enn dem Vårherre holder sin hånd over langs denne kysten.

Og slik går dagene, i januar.

Samt i enda tre måneder. Med frost og kovdam og gamleerik." (side 65)

Det er et sterkt folk som beskrives, men alle klarer likevel ikke dette livet. Ikke bare havner mor Maria i en periode på asylet, men hun kommer i det minst hjem til slutt. Den fine fruen hvis barn Ingrid blir sendt til for å passe, kommer aldri derfra etter at mannen hennes har gått konkurs og mest sannsynlig tatt sitt eget liv. Og plutselig blir Ingrid, hvis eget voksenliv egentlig ikke har tatt form enda, fylt med ansvar for to unger som har vokst opp i rikdom, og som nå må avfinne seg med det vesle hun og hennes familie har å tilby ... Det er et karrig liv, et helvetes liv ... Man snakker ikke i utrengsmål, og planer og drømmer holder man helst for seg selv.

Jeg ble fullstendig bergtatt av denne romanen! Roy Jacobsen behersker det litterære språket til fulle, og sjelden har jeg møtt på en samtidsforfatter som så til de grader behersker metaforenes kunst som nettopp ham.

"Presten kommer ilende etter og blir stående og beundre den hvitkalkede kirka som er kommet til syne som et blekt frimerke under de svarte fjellene der noen siste snøflekker ligner tenner i et råttent gap." (side 7)

Jacobsen er sikker i språkføringen, beskrivelsene er knappe og det er mye undertekst som det er overlatt til leserne å gi mening og tolke. Det er kanskje nettopp her han minner meg så veldig om Hamsun, selv om Jacobsen aldri faller for fristelsen til å sette seg til doms over sitt persongalleri. Der Hamsun harsellerer med sitt persongalleri - der behandler Jacobsen sine personer med den dypeste respekt.

Det er en rå og brutal skildring vi serveres, men ikke en eneste gang bruker Jacobsen klisjeer eller billige triks for å apellere til leserens primitive følelsesregister. Man er heller aldri i tvil om at akkurat slik han beskriver det karrige livet - nettopp slik må det ha vært for dem som bodde så langt fra folk, så nær det ytterste havgapet det var mulig å leve. Et landskap som i dag er avfolket, men hvor øyriket innenfor ble reddet av gongongen gjennom en iherdig distriktspolitisk innsats som i det minste sikret broforbindelse mellom de største øyene, og som har gjort at det i dag bor tusenvis av mennesker der ute. Skjønt mange av helårsboligene gradvis og umerkelig gjøres om til fritidshus, selv om dette neppe er i tråd med kommunenes intensjoner ... sånn egentlig ...

Det lukter Nordisk Råds Litteraturpris lang vei av denne romanen! Den har nemlig alle de klassikerpreg jeg kan komme på; en udødelig og tidløs historie, en historie med mange bunner og som kan leses om og om igjen, en språkføring som er av høy litterær kvalitet - i tillegg til at det er herlig at forfatteren løfter frem en viktig del av Norges historie. En historie godt egnet til å skape stolthet for alle dem som faktisk kommer fra denne landsdelen, men som kanskje ikke har snakket høyest om det tidligere i sitt liv ... En historie om et kystproletariat, som har bidratt til å bygge Norge, men som tidligere har vært utelatt fra historiebøkene. Og alt er krydret med autentiske dialektord, godt gjenkjennelig for alle oss med familiære bånd til Helgelandskysten. I det hele tatt en fantastisk roman som fortjener terningkast seks! I likhet med hans roman "Seierherrene" som utkom i 1991, og hvor handlingen er lagt i samme område!

Pupper er ikke løsningen på alt, Aud! ;-) Men er det bare jeg som synes det ser litt manga-aktig ut...?

Jeg lo høyt mange ganger i løpet av de minuttene det tok å lese denne. Total absurdhumor! Kommer på innkjøpsordninga for barn og unge, men er nok mest for voksne. Du må i alle fall vite hvem Haakon Lie og Kuppern er, skal det blir noe moro.

synest jeg har gjort et røverkjøp når jeg har kjøpt 4 2012 titler for bare 25 kr. pr. stykke.:))) Jeg kjøpte det i forbindelse med et feiring av at en bokhandel var 10 år.

Ja, jeg syns også det er spennende å bli kjent med andre her inne ikke bare gjennom lesingen vår (bøker), men gjennom gode og dårlige perioder på personlige plan også. Vite litt mer om dere på den måten. Hvilken situasjon hver enkelt er i. Hvor dere er fra osv .. Det syns jeg er spennende:)

Definitivt for dem som har lest BÅDE Sirkelen og Ild, ellers blir det spoiling (er det et ord?) i stor grad. Liker oppbygginga godt, leseren blir invitert inn til en omgang spådom med tarotkort, og hvert kort gir en historie enten fra fortid, nåtid eller framtid i Engelsfors. Både gripende, morsomt og trist. Og fikk i alle fall meg til å glede meg enda mer til Nøkkelen kommer ut!

Joda. Et utmerket oppbygd univers, gode karakterskildringer og spenning i hauger og lass. Men den er så laaaang! Hørte lydboka, og trodde jeg skulle falle av lasset da det virkelig ble intrikat, men det gikk bra. Mange minutter med slosscener, derimot... Forstår sammenlikningen med Hunger games til en viss grad, men kommer neppe til å lese videre i denne serien.

Tidsreiser er mulig, men ikke særlig lurt... Tre ungdommer blir headhunta på spektakulært vis for å rette opp feil som skyldes andre tidsreisendes blundere. Hva ville feks skjedd med verden om Hitler vant andre verdenskrig? Eller om Kennedy ikke ble skutt likevel? Morsomme tankeeksperimenter og mengder med action. Liker boka veldig godt, men slett forlagsarbeid trekker ned. Kommafeil, orddelingsfeil, slurvefeil, pronomenfeil... Ikke bra. Og "hjelpefullt" er ikke et ord! Skjerpings, for dette fortjener bedre.

Da synes jeg du fikk mye ut av romanen, når du tenkte slik etterpå....den stimulerte til mange spørsmål ja, vekket til ettertanke. (Kanskje det kommer mer i en annen roman...) Men jeg synes da også vi fikk mange hint om hva som driver oss i enkelte retninger: her var det vel først og fremst dette med å ta bevisste, aktive valg selv.....eller bevis på hva som skjedde når man ikke gjorde det. De to hovedpersonene hadde vel mer eller mindre "bevisstløse" latt seg drive inn i noe.... mens det ser ut som Andreas er i ferd med å gjøre et bevisst valg, og stake ut en retning på livet sitt selv...

Ja, tålmodig må man være uansett og håper det ordner seg etter hvert for oss begge.) Vi kjenner oss selv best, men greit å gjøre utredninger også selv om det ikke er noe stas:)

Hadde ingen problemer å svelge, bare litt ekkelt. Husker bare at det føltes ut som om tunga ble voldsom stor. Sånn hovnet opp følelse. Veldig rart. Men alle bedøvelsene gikk bort veldig fort. Så hele undersøkelsen var fort unnagjort og godt er det.

Slik var det med spesialistene til meg også. Ventet 3 - 5 mnd før jeg i det hele tatt fikk time hos noen av dem. Den ene uka til nevrologen og den andre til gastroskopi. Så det er virkelig enten eller. Men, men, heldigvis var ikke timene på samme uke og heldigvis ikke kræsjet på noen som helst tanke med tanke på at time hos spesialister er ventekøen temmelig lang. Og så er det bare å vente på svar da, og jaggu må man ikke vente da også. Men jeg er vant til å vente jeg selv om det er kjedelig:)

Håper at timene ordner seg for deg og at du kommer til hektene i mellomtiden.

"Ensomheten" får en til å tenke noen tanker, og det er jo som oftest "livet" det handler om - i hvert fall hos Bjørnstad.Nok en god roman av forfatteren dette - han har menneskekunnskap så vel som musikk-kunnskap. Velskrevet og tankevekkende. Mer i Reading Randi

Ja, det gikk overraskende bra på gastrotime. Bedre enn forventet selv om jeg fikk noen brekninger, men det skjedde heldigvis ikke noe. Og ja jeg fikk bedøvelse (vanvittig fæl smak på den). Vanlig lokalbedøvelse eller hva bedøvelsen heter?
Og jeg fikk også tilbudet om en annen bedøvelse som de skulle stikke i meg for å gjøre meg avslappet og jeg sa ja til det for sikkerhetsskyld. Så alt i alt gikk det bra og selve undersøkelsen gikk unna på kort tid (10min).
Gleder meg til hele innlegget ditt angående den andre verdenskrig boka, og gratulerer med spesialisttimen du har ventet på de fem siste årene. Det var jaggu på tide:) Lykke til:)