Bokelskere.no

På side 46 blir det fortalt om myten om Persefone. Jeg lurer på om denne myten faktisk finnes eller om det er noe som er oppdiktet i forbindelse med boka? . Hvis den myten finnes, finnes det noe litteratur om den? . Jeg synest den myten var såå spennende:)

Ja, bra krim dette, men "de onde" er ikke bare onde hos Karin Fossum. Har omtalt boken i Reading Randi

Det er lett å bli misforstått ...

Etter at faren hans dør i en ulykke, blir Patrick besatt av døden og alt som har med død å gjøre. Han er ingen vanlig fyr. Han har Aspergers syndrom og forstår ikke alltid konteksten i en samtale, har noen tvangsritualer, og forholder seg ikke til mennesker like lett som andre. Han er annerledes og de andre rundt ham vet det. Moren hans forstår seg ikke på ham selv om hun prøver, men det er ikke lett etter at mannen hennes døde. Hun må ta seg av Patrick alene og hun er ikke like tålmodig og forståelsesfull som faren hans var.

Men Patrick er smart nok til å komme inn på universitetet og han tar et kurs i anatomi. Idet han skal undersøke et dødt menneske, finner han ut at det døde mennesket har blitt utsatt for mord selv om andre mener noe annet, men klarer han å overbevise dem? Eller kommer han alltid til å bli sett på som "rar"?

Belinda Bauer er ingen ukjent forfatter for meg. For noen år siden leste jeg Blacklands av henne som jeg likte meget godt. Mye bedre i forhold til denne. Synes konseptet til Nysgjerrigper virket både pirrende og kanskje lovende, men synes handlingen gikk tregt med tanke på at dette er en relativ tynn bok som består av bare 286 sider. Da forventer man at det skal skje noe og håper at handlingen er en smule intens, men det var den dessverre ikke. Selv om konseptet er spesielt, ga den meg ikke helt den store driven som jeg hadde håpet på. Følte ikke at det tok seg opp før de 80 siste sidene og da er det litt for sent. Jeg liker at boka er mørk og vittig. Patrick har noen poeng selv om han ikke alltid oppfatter konteksten i enkelte samtaler på grunn av Aspergers syndromet, men likevel synes jeg på en måte ikke at Patrick er spennende nok til å være hovedperson, selv om han er underlig og sier ting som det er. Han klarer ikke å være selve vekta for konseptet for min del. Synes han blir litt "masete", og selv om han har noen sarkastiske kommentarer (uten egentlig å mene noe med det) føler jeg at han blir for "kjedelig" til å "fortelle" denne historien. Det fenger meg ikke og boka ble derfor ikke så "lettlest" som jeg trodde, men når det er lite driv i en bok da mister man jo interessen litt underveis. Det er bare sånn det er.

Jeg liker å lese om folk som ofte blir misforståtte, har det vanskelig for å forholde seg til andre folk, og gjør det de mener er rett, men det er ikke alltid nok å lese om i en bok. Jeg synes ikke at det bare er hovedpersonen som er kjedelig, men synes ikke konseptet var spesielt fengende heller. Selv om man vil finne ut av mysteriet og se om Patrick har rett eller ikke, var tålmodigheten nesten over før jeg kom over de siste 80 sidene. Da begynte jeg å like hovedpersonen litt bedre og hans syn på ting, men skulle ønske det skjedde litt tidligere. Jeg savnet mer fart i handlingen og selv om jeg har sansen for mørk humor, skulle jeg også ønske at boka var hakket vittigere. Innholdet blir veldig fort tungtrødd og handlingsløs.

Nysgjerrigper tilsvarte dessverre ikke tittelen for min del. Jeg ble ikke nysgjerrig nok til å lese denne korte boka i ett jafs. Hadde boka hatt mer fart ville jeg nok ikke ha brukt fire dager på å lese den ferdig. Det tok lang tid før jeg begynte å like hovedpersonen Patrick og det tok for lang tid før det skjedde noe. Spennende karakterrelasjoner som består av ganske forskjellige personer og noen vittige poeng her og der, men skulle ønske at handlingen hadde mer spenning og handlingskraft.

En tvers igjennom sjarmerende bok! Alvorlig tema, mobbing, utestenging og å ikke bli sett, men med nydelig løsning. Tøffe illustrasjoner gir historien et ekstra løft. Høytlesingsbok? Tredje eller fjerde klasse, kanskje?

Takker, nei jeg sier som oftest lite om handlingen - mest om "bok-kvaliteten" og mine tanker rundt den.

Synes Jakthundene er hans beste jeg - spenning hele veien. Fikk lyttet den for et par år siden. Min omtale i bloggen.

Alle har skjeletter i skapet ...

Jentene Carey og Jenessa kjenner bare til skogen. De kjenner den like godt som deres egne bukselummer. Det andre livet, det livet de en gang hadde før er stort sett glemt. De lever i skogen sammen med sin mor. De har telt, og noen nødvendige utstyr og har få mengder av mat. Moren deres forsvinner inn til byen av og til og kommer tilbake med mer mat og andre nødvendigheter. Hun har sine problemer hun også. Hun er narkotikaavhengig og jentene er avhengige av at hun kommer tilbake de gangene hun reiser inn till byen alene. Men en gang er moren deres borte lenger enn vanlig. Dagene blir til uker og det blir mindre med mat, og jentene må klare seg med det de har, både det som gjelder av mat og utstyr. En dag kommer en mann og en kvinne opp ved leieren til jentene. Carey er storesøsteren og tenåring. Hun føler hun må vise ansvar for seg selv og lillesøsteren mens deres mor er borte og stoler ikke på noen. De to menneskene som dukker opp ved teltet deres viser seg for å være en sosialarbeider og den andre; faren deres. Klarer de to å overbevise jentene om å bli med dem for å starte et nytt liv, eller kommer jentene til å bli igjen i skogen? Og hvorfor dukker faren deres opp først nå?

Når man først ser på boka vet man ikke riktig hva slags bok det er eller hva man får. Er det en thriller? Er det grøss? Eller hva er det? Man blir litt usikker. Men når man først gjør seg kjent med boka uten å tenke på bokomslag og baksidetekst og alt sånn, og først kommer i gang, viser den seg for å være en roman blandet med litt mysterie. Jentene som er hovedpersonene i boka bærer på en fortid som er hele ryggraden av boka. Man blir nysgjerrig på hva de har opplevd og hvorfor de lever i skogen. Er det familietrøbbel? Gjemmer de seg for noen? Har de gjort noe kriminelt og prøver å unngå straff? Mange spørsmål oppstår for man tenker: vil man tilbringe resten av livet i skogen helt frivillig? Det må jo være en grunn til det?

Historien bærer på brutale menneskeskjebner. Noen mennesker går gjennom hardere prøver i livet enn andre, og må tåle mer enn andre. Boka er et bevis på dette. Om hvor sterke noen kan være for å overleve motgang, sorg og fortvilelse. Av og til havner vi i situasjoner uten å vite hvordan det hendte, og livet kan være brutalt urettferdig. Boka er et godt eksempel på det. Historien er sterk og tankevekkende. Selv om den gjør litt inntrykk, savnet jeg litt sterkere formidling fra forfatterens side. Jeg syns det blir litt tynt, og savnet mer vekt på karakteroppbygging og relasjoner. Syns historien er for sterk og tung til å få plass i en så tynn bok. Ting blir bare stykkevis og delt. Savnet mer dybde og følelser, men boka er for tynn til å få plass til alt det.

If you find me er en bok som får deg til å tenke hva du ville ha gjort i en slik situasjon. Ville vi selv ha overlevd i skogen gjennom kulde og lite mat? Ville vi ha latt andre hjelpe oss eller ville vi ha blitt værende i en slik situasjon på grunn av mangel på tillit? Ville vi ha tatt sjansen på å få et annet liv hvis vi var misfornøyd med det vi har nå? Må man klare seg selv? En bok som vil få deg til å stille deg selv mange spørsmål underveis.

Ingen kan jo slå skrekkongen, King da:) Og takk for det. Vet ikke når jeg kommer til å lese boka. Men den er i skal lesebunken og tar det etter tur:)