Bokelskere.no

Njei. Begynner bra, men blir både masete, skravlete og lite troverdig mot slutten. Jeg tenkte at hvis noen hadde brukt navnet mitt så ofte som hovedpersonene gjør til hverandre, halvparten av dialogen består av "Hannah?" og "Niels!", hadde jeg blitt voldelig.

Reagerer også på Hannah-karakteren. Jada, hun har psykiske problemer pga sorg, men hun framstår som noe på grensen mellom dum og evneveik. Og hun skal være atrofysiker? Synes ikke det er greit å omtale voksne damer som "flink jente" heller.

Stemningsfull gufs fra 1920 - årene ....

Straff eller fordel?
Evie O'Neill blir sendt fra Ohio til New York som straff fordi hun viste evnen sin under et selskap, og skal i samme slengen ha gjort noen meget fornærmet. Siden hun nekter å gi noen en unnskyldning er det bestemt at hun skal bo hos onkelen hennes en periode siden hun har vært vanskelig å ha med å gjøre. Det er bare det at Evie klarer ikke å se på dette som "straff" siden hun skal til New York, og hvem vil vel ikke dit? Onkelen hennes er en smule eksentrisk og er oppslukt av alt som har med det okkulte å gjøre. Selv er Evie en trøblete jente som ikke mener hun er det og som vil bli noe spesielt; bli lagt merke til. Og det er faktisk noe spesielt med henne. Hun har evnen til å røre ved objekter, og se hva objektet har hvert gjennom og vite hvem dens eier er (samt deres hemmeligheter).

Onkelen hennes eier et museum som kalles Museum of the Creepy Crawlies som består av alt som har med det okkulte å gjore og overtro. Onkelen hennes er en ekspert på alt dette og hun er småredd for at han vil oppdage denne evnen hun har. Men da onkel Will blir kontaktet av politiet med å hjelpe til da en jente blir funnet myrdet blir Evie nysgjerrig. Grunnen til at Evie's onkel ble kontaktet er at jenta som ble myrdet ble funnet med et okkult symbol på seg. Evie funderer på om det er lurt av henne å avsløre evnen hennes og hjelpe onkelen og politiet, eller om hun bør holde seg unna? Evnen hennes om at hun kan "lese" objekter kan jo være til hjelp i en slik sak?

Fascinerende tid
Handlingen foregår i New York fra 1920 - årene, noe som er annerledes i ungdomsbokverdenen. I fleste ungdomsbøker tar for seg nåtiden og moderne tid generelt, men nå blir vi tatt med helt tilbake til 1920 - årene og det er både interessant og spennende. Liker atmosfæren fra den epoken godt som blir beskrevet i boka. Av og til er det nesten som å være i New York og oppleve denne epoken.

Evie er nok den mest irriterende karakteren jeg har lest om på aldri så lenge. Absolutt alt med henne er irriterende. Hun er bortskjemt og ufin, og tror hun aldri gjør noe galt. Aldri sier hun unnskyld for noe hun har gjort galt for hun nekter å innrømme sine feil. Man klarer ikke å få sympati for henne uansett hvor mye man anstrenger seg, men hun er og blir irriterende på mange måter. Hun er stort sett en flue som man bare ønsker å bli kvitt.

Unødvendig med kjærlighetshistorie i hver ungdomsbok
Til tross for noe treg start og seige partier her og der, så var plottet spennende i seg selv, dog det inneholdt noen partier som ikke var nødvendig å ha med. Forfatteren kunne godt å kuttet ut 200 sider for å gjøre innholdet enda strammere og enda mer engasjerende. Og selvfølgelig måtte forfatteren plotte inn en kjærlighetshistorie. Syntes "kjærlighetshistorien/kjærlighetsdelen" i denne boka ble altfor malplassert og tvunget. Jeg vet at ungdommer er interessert i kjærlighet og synes det er spennnende, men må det absolutt være med en kjærlighetshistorie i hver bidige ungdomsbok? Spesielt oppbrukt er det at en vanlig person blir forelsket i noen med spesielle evner. Hvor oppbrutkt er ikke det? Jeg kommer til å mase og "kjefte" om dette til den dagen jeg dør. Ungdomsbøker trenger en ny formel angående kjærlighetsdelen. Kom med noe nytt og annerledes fordi det er på tide! Heldigvis overdøver ikke denne kjærlighetsdelen i The Diviners som det har lett for å gjøre i andre ungdomsbøker, men likevel. Formelen trenger en forandring.

The Diviners er en bok med mye stemning og atmosfære. Det er det den vinner på. Selv om jeg aldri fikk sansen for Evie, var det andre fascinerende karakterer med engasjerende plott. Men som sagt så er boka unødvendig lang. Den ville ha beholdt tempoet og særegeneheten om boka hadde vært forkortet med 200 sider. Men for all del, spennende og annerledes plott fra en fjern fortid ....

Dette er første bok i The Diviners serien.

Fra min bokblogg: I Bokhylla

Jeg også legger puslespill. Akkurat nå for tiden legger jeg et puslespillet av EifFeltårnet. Og det tar sin tid. Men, men, noe må da vi ha å gjøre. Selv er jeg en person som liker å være opptatt med noe for jeg tåler ikke å kjede meg. Det er det som er greia. Må alltid gjøre et eller annet.

Det ligger vel noe i det ordtaket:) Man må ta vare på barnet man har i seg;)

Skjønner det, og jeg var jo heller ikke sint i teksten. Jeg bare forklarte hvorfor jeg ikke har og ikke vil ha Netflix, så ikke annet enn det:) Så vet du ikke mente det som kritikk.

Jeg vil eie bøkene jeg har fordi vil jo ha mitt eget bibliotek, men skjønner jo at alle ikke orker å ha/ta vare på alt av filmer, bøker osv ... for det kan jo bli mye. Men jeg liker å beholde det jeg har lest og sett, og da er det bare å finne smarte løsninger angående hyller og sånt:)

Enig i det. Jeg leser mye, men orker ikke å lese fra morgen til kveld så da er det kjekt å gjøre andre ting for ellers går man lei. For man kan jo gå lei av det man liker å gjøre. Så sier ikke nei til avbrekk innimellom. Da går det i fargelegging og pc-spill. Huff, jeg kommer aldri til å bli voksen;)

Jeg vil ikke ha Netflix samme hvor praktisk dere synes det er. Greit at jeg må vente litt på ting før det ender i posten (blu-ray, dvd og musikkalbumer) for da har jeg i det minste noe å glede meg til for jeg er en person som ikke har mye å glede seg til. Og ventetiden er snakk om noen dager når man bestiller det før det kommer i postkassa. Og i mellomtiden er det bare å se vanlig tv, eller youtube og lese bøker. Verre er det ikke:) Så nei, jeg blir ikke misunnelig og har heller ikke behov for å ha Netflix. Jeg vil heller eie filmer/tv - serier og musikk. Se dem i en samling og ha dem i hyllene mine. Det har sin sjarm som Netflix ikke kan erstatte.

Ps: Når man eier filmer/tv-serier på blu-ray og dvd kan jeg også se dem når jeg vil uten reklamer akkurat som Netflix , som du nevner av fordeler. Så nei, foretrekker fysisk samling med covere og alt. Føler at det er noe som mangler når alt blir digitalt.

Dessuten ser jeg ikke sååå mye filmer og tv-serier at jeg har noen grunn til å ha Netflix for ser ikke så mye på tv til vanlig heller. Leser mest bøker.

Jeg har ikke Netflix og har ikke tenkt å skaffe meg det heller. Foretrekker å ha personlig samling så kjøper fremdeles blu-ray og dvd'er, og musikkalbumer. Fortrekker personlige samlinger for synes det er synd at alt skal være så digitalt. Har heller ikke sett en eneste epiosde av Orange is the New Black for vet ikke om det er en serie for meg? Har sett mange serier oppgjennom årene, og originale The X-Files er og blir favoritten. For to uker siden så jeg American Horror Story sesong 1 og i går fikk jeg første sesong av Supernatural i posten som jeg skal starte på i kveld.

Tidligere i uka leste jeg ut Med beina på nakken av Arne Svingen og har begynt på Søvngjengeren av Diane Guest. Det er en bok som tilhører Casino Grøssere som ble utgitt rundt 80-90 tallet. Jeg har tolv bøker fra den serien og har tenkt å lese de jeg har fra serien om igjen i år. Tidligere i år har jeg lest Skrekkens hus av Hugh Zachary fra samme serie. Og de som ikke vet hva Casino Grøssere er, så er det en serie som ble skrevet av forskjellige forfattere og bøkene var enkeltstående.

Jeg skal også fortsette å lese The Night Circus av Erin Morgenstern og Djevelmasken av Tom Egeland. Så flere bøker blir det nok ikke i helga.

Er det mulig å lete etter noen som ikke vil bli funnet?

Foreldre blir satt på prøve
Tenåringsjenta Amy tar et valg. Hun rydder rommet sitt og det eneste som ligger igjen etter henne er et brev på senga om at hun ikke vil bli funnet. Foreldrene hennes er ikke de letteste å overtale og be dem la være siden faren hennes er ekspert når det gjelder kidnappingssaker og moren hennes er politietterforsker. Så selvfølgelig kommer de ikke til å overse at datteren deres har stukket av uansett hvor bestemt datteren deres er. Ting har heller ikke gått som smurt hjemme så kanskje Amy hadde sine grunner til å stikke av, og kommer de noen sinne til å finne henne igjen? Amy vet hvor smarte foreldrene hennes er. Kan hun være hakket smartere enn dem? Foreldrene til Amy er skilt, men samarbeider selvfølgelig når det gjelder datteren deres. Datteren deres, som har vært så dyktig til å skjule sine spor. Og spørsmålene er: Hvorfor gjør hun dette? Har hun rotet seg bort i noe? Er hun levende eller død? Mange flere spørsmål dukker opp under etterforskningen.

I fjor leste jeg Den største straffen av samme forfatter og den imponerte meg dessverre ikke. Det var en bok som ville mye på en gang uten å få til "noe" og det eneste interessante med den boka var hovedkarakteren; Charles Boxer og jeg må lese minst to - tre bøker av samme forfatter før jeg bestemmer meg for å gi opp en forfatter eller ikke for de har jo sine oppturer og nedturer de også. Enkelte ganger lønner det seg for det er ikke bestandig man får et godt førsteinntrykk ved valg av bøker bestandig.

Strammere oppfølger
Dere finner meg aldri er andre bok i Charles Boxer serien. I Den største straffen blir vi først kjent med Charles Boxer, og vi får innblikk i hans karriere og privatliv, og at ting kan være noe turbulent. Dere finner meg aldri er heller intet unntak. I Dere finner meg aldri er det ikke bare Charles som er spennnende å lese om, men også Amy. Hun er mystisk og smart. Hun er en karakter man ikke blir klok på som også er greia. I bok to er det mer interessante ting som skjer enn det var i Den største straffen. Der var ikke alle aspekter like spennende å følge med på og opplevde første bok i denne serien som veldig seig. En bok bestående av mange innvendinger og karakterer, og selv om første bok var detaljert og inneholdt mange scener, opplevdes innholdet som meget stillegående likevel. Dere finner meg aldri er annerledes for her er det en strammere line. Plottet er engasjerende og karakterene er mystiske og vekker nysgjerrighet. Man vil faktisk vite hva som skjer og man prøver å gjette underveis. Da er det lettere for oss som leser å bli mer delaktig istedet for å lese "passivt".

Robert Wilson har en nøktern måte å skrive på. Det går ikke så fort i andre bok i serien heller, men likevel er intensiteten større, den sniker seg innpå og man blir mer involvert som leser. Dette er også en thriller som tar forskjellige vendinger. Det er ingen "rett frem" plott der man blir servert med teskje. Både karakterene og plottet er like engasjerende og mystiske.

Andre bok i Charles Boxer serien: Dere finner meg aldri er en thriller med saktegående start. Det er ingen grunn til å miste tålmodigheten av den grunn for intensiteten tar seg opp sakte, men sikkert og det er verdt det. Dette er en bok som legger vekt på snikende vendinger fremfor fart og mange overdrivelser. Det som hindrer denne thrilleren til å ta meg med storm er at enkelte partier blir noe stive og malplasserte, og man fikk ikke den brakende avslutningen man hele tiden ventet på. Det ble ingen hjemsøkende slutt, noe man nesten forventer av en thriller.

Så fint at du ga den en sjanse og det varmer å høre at du likte den:) Jeg synes den er magisk og annerledes, og det er den jeg liker best av Gaiman så langt:)

Glimrende! Selvfølgelig, det er jo Gaiman.

Innerst kan like gjerne være synonymt med kårfolk.

Jeg liker tvister og overraskelser, men hverken i boka eller filmen var det ingenting som hverken overrasket eller sjokkerte, og det blir et savn i en slik sjanger. Så dermed blir boka og filmen veldig oppskrytt for min del. Man forventer noe mer. Originalfaktoren var heller ikke der. Mange påsto at boka var så original, bla, bla, bla, men det synes ikke jeg. Og nå er det synd at mange kopierer Flynns måte å bygge opp thrillere som Piken på toget av Paula Hawkins. Jeg liker psykologiske thrillere, men savner å bli lurt og sjokkert. Det er lenge siden sist og ikke alle bøker fortjener all den oppmerksomheten de får:)

Jeg likte personlig den første delen av boka en sistedelen. Han skriver godt det er ikke det, men det traff meg ikke på en måte som jeg hadde ønsket, hvis du skjønner.

Har nettopp sett filmatiseringen av Gone Girl. (Flink pike) Leste boka i 2013 og både boka og filmen er like ille. Hva som er så fantastisk med Gone girl skjønner jeg ikke. Den er ikke så nyskapende og original som de fleste skal ha det til.

Jeg leser fremdeles NOS4A2 av Joe Hill som er en murstein på 703 sider så derfor har det tatt litt tid, men skal prøve å lese den ferdig i morgen. Og jeg leser også The Night Circus av Erin Morgenstern og Djevelmasken av Tom Egeland. Hvis jeg blir ferdig med NOS4A2 i helga som jeg har kommet lengst i, skal jeg begynne på Med beina på nakken av Arne Svingen.

Leste boka til Edouard Louis tidligere i år. Den traff meg ikke i hjertet dessverre (hvis jeg i det hele tatt har noe hjertet, da, hehe) og ga den terningkast 3. Spent på hva du synes når du blir ferdig med den:)

Enig med Tao. Du kan prøve deg på noen av bøkene til Stephen King, Han skriver ikke bare grøssere, men også thrillere og romaner. Han har også skrevet science fiction, så i forfatterskapet hans er det mye å velge i:)

Vil også anbefale Mo Hayder, John Hart og Harlan Coben:)