Bokelskere.no

Jeg visste jo at boka var morsom, såpass hadde jeg fått med meg. Men at den var så klok og varm, hadde jeg ikke venta. Nå ble det i overkant mye harmoni og lykke mot slutten der, synes jeg, men ok. Jeg er jo en kyniker. Også så deilig det har vært å gå rundt og uttale at "En må da for faen kunne..." i ett sett! Det skal jeg faen meg fortsette med.

Hei, skjønner meningen og det monotone med det. Budskapet bak det (det med manglende avsnitt osv, jeg var bare ikke engasjert, husker jeg, uansett hvordan forfatteren satte opp teksten og innhold. Når innholdet ikke engasjerer så hjalp det ikke hvordan han satte det opp:). Jeg brydde meg egentlig ikke noe særlig om boka på noen måte. Husker jeg var lettet da jeg var ferdig selv om boka er veldig kort. Jeg har ikke noe i mot monotone bøker generelt. Det var bare ikke boka for meg og kjente jeg bare ble mer og mer lei av den jo mer jeg leste:) Noen bøker blir man bare oppgitte av selv om man vet hva den vil frem til. Det var bare ikke boka for meg på noen måte:/ Sånn er det med bøker i blant og når man leser mye blir man mer kravstor og kritisk:) Det er ikke meningen det, altså:) Synes også at det er spennende med delte meninger. Synes det er mer spennende enn når man er enige om en bok:)

Dette er Helene Uri på sitt beste - spennende om et ekteskap og om det å eldes. Realistisk og humoristisk og tragi-komisk på samme tid. Mer om denne i Reading Randi

Hi hi hi! Gamle damer er snille, ikke sant? Om de ikke virker sånn, er det fordi de er ensomme eller noe? Nei! Gamle damer kan være skikkelig bitchy kjerringer! Hurra!

Åh! Fantastisk! Jeg elsker denne forfatteren, verdenen han har laget og oppleseren av lydbøkene. I disse bøkene er handlingen lagt 3000 år før hendelsene i bøkene om Royce og Hadrian. Og det er moro! Myter, historiske personer og religiøse ideer fra de tidligere bøkene sees plutselig fra nye vinkler. Samtidig er dette en spennende fortelling i seg selv. Sullivan er genial til å skape karakterer leseren bryr seg om.

Det eneste jeg har å utsette på dette, er at jeg må vente til neste sommer før jeg kan høre neste bok!

Dette var "nytt" om Munch - kan man behandle Munch slik da? Andre som har lest denne? Jeg prøver å gi et svar i Reading Randi

Jeg har lest de fleste Konrad Sejer-bøkene, men jeg tror dette er den beste, og så er Sejer noe perifer i denne - likevel: han har en viktig rolle og en vanskelig oppgave - for Ragna, hovedpersonen han skal prøve å "forstå" er en merkelig person. Spennende fra først til sist. Mer om denne i Reading Randi

Njæh... Har ting å utsette på både forfatter, oversetter og oppleser her. Jeg synes ikke historien henger særlig godt sammen. Det blir for mye med både kidnapping, tidligere mord, nye mord, mishandling og skattejakt. Jeg tror ikke på det.

Reagerer også på oversettelsen. At enkelte ord, som det finnes gode norske alternativer for, (county og patio, for eksempel) ikke oversettes, ødelegger språkflyten for meg. Og jeg tviler ikke på at ordet "please" brukes hundreogørten tusen ganger i originalen, men det passer ikke alltid å oversette det til "vær så snill" på norsk. "Kom igjen" og andre uttrykk ville passa bedre flere steder. Oversetteren kan ikke lastes for at folk tenker med hjertet og føler i sjelen, det er det amerikanske språket sin feil. At jeg synes det blir teit, får være mitt problem.

Ikke begeistra for oppleseren heller. Spesielt synes jeg han får alle de kvinnelige karakterene til å høres usedvanlig tåpelige og hjernetomme ut.

Så nei. Flere uheldige omstendigheter gjorde at dette slett ikke ble noe for meg.

Det var litt interessant at hun har gjort Marian Dahle til ny hovedperson nå - skal bli spennende å se om hun "kommer seg" - hun hadde nok av personlige problemer i denne boken. Denne Lindell-boken synes jeg var litt vel voldelig - jeg strakk meg kanskje litt langt da jeg satte terningkast på den.
Mer i Reading Randi

Mye kan komme frem når man ligger for døden ...

Alle har hemmeligheter
Å være helt ny i bygda er ikke bare, bare og det får Peter Winston merke veldig tidlig. Han er en fersk prest i en bygd han nettopp har flyttet til, og han bor der ikke lenge før han får sitt første oppdrag. En middelaldrende kvinne ligger for døden og har som ønske å møte ham. Hun bor veldig avsides og det er noe kronglete å komme seg dit. På grunn av dårlig vær og veiforhold blir han og en sykepleier værfast og de må bo hos Marta Voll (den døende) en stund. Marta har også en slekning boende hos seg og som har pleiet henne den siste tiden. Men Marta har dessverre ikke lenge igjen å leve og Peter får høre noe fra henne som ryster ham, men hørte han riktig? I så fall blir ting satt i et noe annet perspektiv.

Dette er min første bok av Sylvelin Vatle og jeg sier ikke nei til krim. Men i det siste har jeg følt at krimsjangeren generelt har blitt noe slapp. Det er ingen bøker fra den sjangeren som er noe særlig spennende eller sjokkerer. Synes sjangeren har dessverre blitt noe kjedelig. Jeg foretrekker horror, men leser en god del krim også, men det er ingen krimbøker som skiller seg ut lenger. Det er ikke like underholdende som det var før, men jeg har ennå ikke gitt opp håpet.

Troverdig persongalleri, men drukner i standardkonsept
Den 13. engelen var heller ingen bok som imponerte. Det den skal ha skryt for er gode karakterbeskrivelser. Av og til er det nesten som å sitte i samme rom som dem. Det er lett å forestille seg hvordan de ser ut og man hører nesten stemmen deres. Men selve konseptet og krimmysteriet engasjerte ikke fullt så mye. Det ble som å lese standardkrim og man kjeder seg når ting blir noe forutsigbart. Savner å lese noe så engasjerende at man strever med å legge fra seg boka. Det er lenge siden sist; at man leser og leser og glemmer omstendighetene helt. Det er den følelsen jeg higer etter som leser og den følelsen fikk jeg heller ikke denne gang.

Det er ikke meningen å være kravstor, men det blir man automatisk når man leser mye. Før jeg begynner på en bok prøver jeg å være så lite forventningsfull som mulig, men samtidig er det håpløst å ikke ha litt forventninger likevel. For høye forventninger fører til større skuffelse, så derfor er det lettere å ikke ha noen forventninger til noe i det hele tatt.

Det er ingen som skriver veldig mørk krim lenger, noe som er synd. Det er ingen som våger å teste hvor mye lesere tåler. Håper at noen gjør noe med det snart for krimsjangeren begynner å miste gnisten. Den 13. engelen hadde en god start, men så ble det dessverre noe forutsigbart og fikk et uinteressant drag over seg. Den klarer ikke å holde på interessen helt så dermed opplevdes partiet fra midtdelen til slutten som noe tvangsmessig.

Fra min blogg: I Bokhylla

Man vet godt hva som skjer med nysgjerrige katter. Enkelte ting skal man holde seg langt unna ...

Hemmeligheter under bakken
Graving er noe Londongutten Will Burrows har arvet etter faren sin. Det er utrolig hva man kan finne under bakken; verdier fra fortiden og andre hemmeligheter. Man vet aldri hva man komme over. Han deler som sagt denne lidenskapen med sin far, men en dag forsvinner faren gjennom en ukjent tunnel. Will bestemmer seg for å lete etter ham og tar med seg sin eneste venn, Chester. Begge er outsidere og de har i det minste hverandre å støtte seg til. Sammen drar de på leting etter Wills far, og under jakten på Wills far, kommer de over noe som kanskje vil sette deres liv i fare ...

Tunneler er en bok jeg kjøpte for mange år siden så den har stått lenge ulest i en av bokhyllene. Det er ikke den eneste. Det er mange som ikke blir lest med en gang, men prøver å prioritere de som har ventet lenge på å bli lest også. Alt etter tur. Det som fikk meg til å kjøpe boka var selve bokomslaget. Forfengelig, ikke sant? Jeg vet godt at man ikke skal dømme en bok ut i fra omslaget, men av og til skal det ikke mere til. Det skjer ikke hver gang, altså, bare for å understreke det.

Boka ble utgitt i 2007, for nesten ti år siden og har noe Harry Potter aktig over seg. Selv ble jeg aldri noen fan av Harry Potter. Jeg ble dessverre ikke bitt av den basillen. Om det var derfor jeg ikke falt helt for denne boka eller ikke, er ikke godt å si. Grunnen til at jeg ville lese den var på grunn av at konseptet i seg selv virket lovende. Jeg driver ikke med graving selv, men det er interessant tema å lese om og se dokumentarer av. Å være arkeolog må være verdens mest spennende jobb. Man vet jo aldri hva man kommer over. Så det var gravekonseptet som interesserte meg angående denne boka.

Lovende konsept er ikke alt
Dessverre ble det bare ikke den boka jeg hadde forventet meg på mange måter. Jeg hadde håpet på en mye mørkere bok, selv om denne er for ungdom, og dystrere. Noen spenningsnivåer her og der var det, men det ble aldri noen klimaks. Muligens fordi det er første bok i en serie og forfatterne ville kanskje spare mer av klimakset senere i serien, men det skader ikke å ha slike vendinger i første bok også. Sier ikke nei til cliffhangere så sånn sett syntes jeg førstebok ble noe slapp. Førsteboka i en serie skal jo være oppsiktsvekkende, vekke nysgjerrighet og skape spenning, men syntes ikke første bok i Tunnelerserien hadde noen av disse delene. I hvert fall ikke i en stor grad.

Serien Tunneler består av i skrivende stund seks bøker og tror neppe jeg kommer til å lese resten, for akkurat nå frister det ikke ...

Fra min blogg: I Bokhylla

Det er helt i orden. Jeg er ikke den flinkeste til å svare bestanding jeg heller. Høres ut som spennende studie og håper du trivdes. Her har leselysta endelig kommet tilbake og har lest noen bøker siden sist:) Man blir litt apatisk når man ikke leser fordi har ikke så mange hobbyer:)

Synes dette var en av de bedre i serien. Usikker på hva som tiltaler meg sånn med den. Liker ikke hovedpersonen noe særlig, tviler på troverdigheten både her og der og stort sett er det grått og regnvær. Ok, jeg liker jo regn... Men er i alle fall veldig begeistra for Beth Chalmers som leser lydbøkene, hun gir karakterene ekstra dybde og liv. Og når jeg har en av disse bøkene på øret, har jeg ikke lyst til å gjøre mye annet enn å høre.