Absolutt ikke tull å være glad i bøker, jeg sliter mer med å forstå de som ikke er det. Mye annet rart folk elsker og ikke klarer seg uten, dessuten er bøker så mye mer enn bokstaver på papir. Det er venner, opplevelser, trøst, gjenkjennelse, spenning, lærdom, en reise inn i liv vi aldri får og til nye steder vi aldri vil få se og mye, mye mer.
Mange bøker er som Netflix-serier i slow motion, hvor en selv får delta både med regi, kulisser og karakterer.
Tror ikke det er UT heller. Vet mange som sliter med å lese på nettbrett og lignende, både pga at det er slitsomt for øynene og fordi vi liker følelsen av boka. Flere ønsker også mindre skjermtid og det gjelder både unge, gamle og de midt-i-mellom, så bøker vil bestå.
Forstår at du sliter, og gjerne er det en bra ting å kjenne på i dette bruk og kast samfunnet. Nå er det heldigvis mange gjenbruksbutikker som tar gladelig i mot. Her jeg bor har også søppelgjenvinningsstasjonen opprettet en byttebu hvor en kan levere bøker. Håper du finner en løsning, slik at de får leve videre. Lykke til.
Da er det tid for å komme med forslag til neste kategori etter å ha lest "Landstrykerne" i lag. Har du mere å si om den boken så kan du gå til tråden her.
Neste kategori er:
Eldre verdenslitteratur (Ev), utgitt før 1976
Hver deltaker kan foreslå én - 1 - bok.
Bare de som er registrert (jfr. hovedtråden) kan foreslå og velge bok
(Det kommer en valgtråd etter forslagsfristens utløp)
men alle kan delta i diskusjonen under felleslesingen.
Begrunn gjerne forslaget, og helst med lenke til boka.
Forslagsfrist:
Tirsdag 18.april 2023
På grunn av manglende forslag til fristen, utvides den til Søndag 23/4. kl. 18:00
Da er leseperioden "offisielt" over, men fortsett bare å legge inn tanker, meninger og evt. spørsmål om du ønsker det.
Ny tråd for å komme med forslag til neste felleslesningsbok kommer om litt :)
Det er norsk. Tror det er Wildenvey, men er usikker. Jeg "ser" det for meg; utrolig irriterende å ikke komme på teksten. Takk!
PS.: Nå kom jeg plutselig på litt til, avslutningsvis er det noe om at de døde må sove godt til konene igjen kommer tilbake og steller gravene :-)
Takk for at dere vil hjelpe, men denne filen er som sagt uopprettelig.
De fleste diktene har jeg andre steder, men det er akkurat dette kirkegårdsdiktet jeg håper noen vil dra kjensel på. Se første innlegg i tråden :-)
Jeg tenker på noen ord av forfatteren Beate Grimsrud: «Tenk at det er et menneske stappet ned i hver eneste kropp? Et liv, en historie, et nå og et håp. Man burde være en stund i en annen.»
En bok som gjorde særlig stort inntrykk på meg, var Den malte fuglen av Jerzy Kosinski. Bildene den tegnet i hodet mitt, har jeg aldri glemt. En av karakterene fanger og maler en fugl i sterke farger for så å sette den ut igjen og observere hva som skjer. Fuglene i flokken kjenner den ikke igjen, kjenner seg ikke igjen i den. Sånne farger har de aldri sett på en fugl før. De er redd den, og prøver å skremme den bort. Når fuglen stadig vender tilbake til de andre fuglene, dreper de den.
Vi er redde for det ukjente. Det er derfor jeg skriver denne boka, sånn at vi kan bli litt bedre kjent, for å innlede samtalen jeg ikke får ha med dem som bare stikker når de hører svaret «fra Polen».
Gombrowicz observerer gjerne spenningen i forholdene mellom sosiale klasser, i den daglige kontakten mellom bøndene (eller arbeiderne) og middelklassen. Gjennom språk, gester og vanlige interaksjoner setter middelklassen rumpe på bøndene, ifølge ham. De markerer deres status som «lavere» i hierarkiet, tvinger dem til å spille underdanige, ydmyke og lydige.
Hvor mye antisemitisme skal vi lese inn i dette? - jeg vet ikke. Som jeg nevnte så synes jeg de var noen luringer alle tre, både Pabst, August og Edevart. Vi vet at Hamsun hadde nazistiske sympatier, men etter hva jeg har fått med meg, er der få jøder i hans diktning. Jeg gjorde derfor et søk for å finne ut mer om dette. I følge Hamsunsenteret er Pabst inspirert av en virkelig person. Fant en interessant artikkel om dette her. Det er ikke i diktningen hans vi finner flest spor med hensyn til hans forferdelige menneskesyn. Det kommer fram i andre tekster og uttalelser: taler, brev og gjerninger.
Takk Kirsten, men diktfilen min er nok hinsides gjenoppretting. Tusen takk også for artikkelen fra Père Lachaise i Paris. Jeg har selv hatt en meget fin opplevelse på denne kirkegården. Men dessverre, det er ingen av disse diktene, og de satte meg heller ikke på sporet av det jeg leter etter.
Om noen kan finne diktet jeg etterlyser i mitt første innlegg i denne tråden, vil jeg være svært takknemlig.
Ja, det kan du nok har rett i. Tittelen kan hentyde til flere ting, både utferdstrang, rotløshet, søken etter svar, arbeid, lykke, men også som du nevner, i forhold til kjærlighet. Det kan være både en fysisk og en sjelelig vandring som ligger skult i denne tittelen. Vandring er noe Hamsun var svært opptatt av. Jeg skrev min semesteroppgave om romanen Sult i sin tid da jeg tok min utdannelse. Hovedpersonen i boka vandrer hvileløst omkring i gatene i Kristiania.
Hamsun selv vandret og reiste mye i sitt liv. Etter hva jeg har fått med meg så kan Hamsun ha fått sitt “landstrykerblod” i arv fra farsslekten. Faren kom fra små kår med mange omvandrende bygdehåndverkere i slekten. Mennene hadde ord på seg for å være rastløse,
Det er med andre ord ikke overraskende at vandrerskikkelsen er en gjennomgående symbolfigur i Knut Hamsuns forfatterskap.
Hamsunsenteret tar opp dette med Hamsuns vandrere i denne artikkelen
Det er tydelig at bedrageri/lureri/svik er en gjenganger i romanen - det gjelder vel både nordmennene og utlendingene, ikke sant? - også August. Jeg har ikke lest langt nok til å komme med så mye på det punktet, men er av den oppfatning at Hamsun beskriver motsetningene og uroen i den menneskelige natur.
Jeg skal nok også lese videre. Har mye stående av Hamsun etter besteforeldrene min, deriblant hele triologien.
Jeg har, ved et uforklarlig uhell, mistet mine digitalt lagrete dikt (skulle ha holdt meg til blyant og papir, snufs, snufs). Det er særlig ett jeg savner desperat. Det handler om kirkegården, om de døde under jorden, nærmest som en egen by, og deres koner «med sprøyter og kanner» (?) som steller sine menns graver inntil de må forte seg ut før gravlunden stenger for kvelden. Et dikt med humor om et for så vidt alvorlig tema.
Det kan ha vært Wildenvey, eller kanskje Obstfelder, eller kanskje en annen.
Jeg vet det er lite å gå på. Men om noen av dere kan hjelpe, er jeg svært takknemlig!
Flott liste! Synes også at boken Bullshitfilteret av Oda Faremo Lindholm passer godt inn her.
Her starter påskeferien i morgen, da legger vi ut på langtur :) Jeg har pakket med meg nok bøker (håper jeg), og første bok ut er selvfølgelig en påskekrim! Det blir De bergtatte, av Anders De la Motte. Jeg er veldig spent, for jeg så nå at jeg har faktisk gitt alle hans tidligere bøker terningkast 6. Det tror jeg aldri har skjedd med noen annen forfatter.
God helg, og riktig god påske, alle bokelskere!
For en leseopplevelse!
Jeg har nylig lagt fra meg boken, og kjenner meg grepet og overrasket, og helt uten tilstrekkelig ordforråd for å beskrive hva denne boken har gitt meg. Jeg har lyst til å forevige øyeblikket, men i likhet med Lilly-Gunn Heggen vet jeg ikke helt hva som skjedde, annet enn at jeg kjenner på stor takknemlighet til boken og forfatteren.
Det blir utfordrende å si noe om innholdet med få ord, i rak motsetning til det forfatteren gjør i boken, hvor han briljerer med detaljrikdom knyttet både til det visuelle, tankene og det sanselige.
Boken er full av motsetninger, det logiske mot følelsene, det trygge rituelle mot det flyktige ustabile, og materiell rikdom og det asketiske. Når det gjelder rikdom gir boken også en mangfoldig definisjon på hva rikdom er. Det handler absolutt ikke bare om det som kan måles i tall. Motsetningene er gjennom boken plassert i ulike personer, men alle disse motsetningene bor i oss alle og gir opplevelse av gjenkjennelse.
Boken er skrevet på 1930-tallet og handlingen lagt til middelalderen, men siden den i stor grad handler om menneskesinnet, vennskap og individets reise gjennom livet, er den like aktuell i dag. Vennskapet mellom Narsiss og Gullmunn er nok ikke alle forunt å oppleve i løpet av livet. Det er et forhold i utvikling, og gjenkjennes av gjensidig respekt, tilgivelse, beundring og genuine ønsker om den andres beste. Det handler om veivalg og det å finne seg selv. Det vi så moderne beskriver som prokrastinering, er nok det Gullmunn i stor grad driver med fordi han sliter med å forstå seg selv.
Historien er fra side 1 og til siste setning også en beretning om kjærlighet i ulike former. Med kjærligheten kommer utfordringer og følelser - alt fra den inderligste vellyst til det største mismot.
Jeg får inntrykk av at Hesse vil fortelle leseren at vi alle er elskbare, interessante, kloke, verdig og har noe å lære bort, men at vi i sammenligning med andre mister dette av synet.
Ingen er nysgjærrig på hvor jeg er, allerminst jeg selv.
Fra Den siste glæde
Tusen takk, veldig hyggelig å høre!
Ja, det er inspirerende og morsomt å utveksle synspunkter på denne måten. Gir en økt forståelse og innsikt. Om du leser boken, hører jeg gjerne hva du synes.