Bokelskere.no

Et godt tips, Kirsten! Men det dreier seg om en gammel bok som ikke lenger er i salg.
Diktet av Robert Frost, som gretemor viser til, er det riktige.
Takk i alle fall!

Tusen takk :-)
Nå har jeg lagt Hesses "Narsiss og Gullmunn" både til listen over bokelskeres tyske favoritter og min egen ønskeliste. Takk for tipset.

Ja, de er gode inspiratorer her inne. Kanskje jeg skal ta inspirasjonen videre fra deg, og sjekke ut denne boken. Har ikke lest så mye tysk, men tidligere i år leste jeg Hermann Hesse sin Narsiss og Gullmunn og det har så langt vært årets høydepunkt.

Fin oppdagelse. Var det utelukkende det tyske aspektet som fikk deg til å velge denne boken, var det en anbefaling eller var det noe annet?

Til lesesirkel: Vi begynner på mandag 👍

Jeg tror du har rett i det siste. Legger likevel til det siste verset oversatt i Paulo Coehlos Seierherren står alene av Kari og Kjell Risvik, som for øvrig fikk kritikk for å bryte åndsverkloven.

Jeg ville si det som det var og sukke,
i tider og på steder som ennu var fjerne,
at veien delte seg i skogens dyyp, og jeg ...
Jeg valgte den som færrest hadde gått,
og det var det som gjorde utslaget.

Et nydelig dikt jeg skal ta vare på, tusen takk!
Jeg kjenner ikke helt igjen den norske oversettelsen til Skard. Tror likevel det er dette jeg er ute etter. Sannsynligvis er det en "amatør"-oversettelse jeg har lest.

Her er en oversettelse av Robert Frosts kjente dikt; The Road Not Taken

Vegen eg ikkje tok

To vegar skildest i haustgul lund,
og ein mann kan ikkje fara to,
så eg fylgde den eine med augo ein stund
og lenge såg mellom tre og runn
til han løynde seg bort på den tette mo,

og tok så den andre, kor det no var,
men det var vel den som eg lika best
fordi han var grasgrodd og utrødd og rar,
endå båe synte no fotefar
om kanskje den fyrste var sliten mest,

og båe låg der i morgon-ro
med haustlauv som ingen klistra i leir.
Å, eg rekna med båe ein dag eller to!
Men eg visste kor greinut vegar må gro,
så eg tvila på om vi møttest meir.

Eg skal tala om dette gamal og grå,
ein gong og ein stad langt frå her:
det var vegar i skogen eg kunne gå,
og eg valde den som var tråkka av få,
og all ting valde eg då og der.

(Robert Frost, oversatt av Sigmund Skard)

Det er ikke umulig. Litt usikker, mitt var oversatt til norsk. Tusen takk, gretemor. Kan alltid regne med deg.

Dessverre. I så fall skulle jeg nok ha funnet det. Tror det sto på omslaget, men boken er borte. Takk i alle fall.

Forslag:

Two roads diverged in a wood and I –

I took the one less travelled by,

And that has made all the difference.

Robert Frost

Jeg er ikke i stand til å huske ordlyden i et sitat jeg gjerne skulle ha hatt. Innholdet handler om å stå ved en korsvei og tenke noe sånt som; om jeg velger (hadde valgt) den ene eller andre veien ville det utgjøre hele forskjellen (hele livets forskjell?).

Jeg fant dette i en bok om utviklingspsykologi, som ser ut til å forsvunnet i en opprydning. Er det noen som kan hjelpe på så tynt grunnlag?

Ser ut til at du får en spennende helg. Jeg prøver meg også på en norsk forfatter og en sjanger jeg ikke er så ofte i berøring med, nemlig krim. Ingar Johnsrud sin Wienerbrorskapet står for tur.
God helg til deg og alle andre bokelskere :)

Ser du har fått mange gode forslag her, men fant ikke den jeg selv er i gang med nå. En bok som omhandler det som skjer rett utenfor vår egen stuedør, kunnskap enhver burde ha for å ta gode valg i egen hage. Jeg er bare halvveis, men applauderer denne til himmels for alt jeg lærer. Den er skremmende ærlig, men gir meg også håp. For om hver og en startet med å redde verden i egen hage framstår det ikke så umulig. Han skriver jordnært med en humoristisk snert og han forklarer enkelt, men grundig. Jeg storkoser meg med denne boka!
Boken er skrevet av Dave Goulson, professor i biologi ved universitetet i Sussex og heter:
Den ville hagen - kunsten å redde verden i egen hage.

Tusen takk for tips, og så må jeg legge til et «fysj» :)

Digger forøvrig tanken på å bli mer som en katt, antagelig ikke så vanskelig heller.

Vi kjenner alle til sosiale medier, men lite visste jeg om alt som ligger bak. En milliardindustri som benytter seg av de beste psykologer for å lage et produkt som fanger oss på en sånn måte at vi ikke begriper det selv.

På nettet møter vi vår digitale tvilling samtidig som vi forflytter oss vekk fra virkeligheten. Mediene gjør oss til tomme skall og endimensjonale vesen, som i sin form stort sett retter seg mot det vi tar inn gjennom øynene. Vi mennesker trenger så mye mer for å føle oss hele, ha egenverdi og en identitet.

Tema i boken dreier seg mye om den virkelige verden vs den digitale. I det virkelige livet utfordres vi på helt andre plan, vi får tilfredstilt alle sansene, vi får lukt, berøring, blikkontakt, kroppsspråk og vi kan lytte til følelser som avsløres av stemmen til et annet menneske bl.a. Det er også lett å tro at det vi ser på nett, ER den virkelige verden, noe den ikke er. Det du fokuserer på, får du mer av, slik er algoritmene. Mye av innholdet i boken burde vært pensum, og mye av dette burde vært forenklet slik at vi kan fortelle den oppvoksende generasjonen mer om denne digitale tidsalderen. Slik det er nå, har hverken de unge eller voksne tilstrekkelig kunnskap til å ta et reelt valg angående de utallige plattformene på nettet og hva de gjør med oss.

Boken legger vekt på Silicon Vally og spesielt Peter Thiel. Har du ikke hørt om ham, er det på tide.

Boken er lettlest, lettfattelig og under 200 sider, og gir deg garantert noe å tenke over.
Temaet er skremmende og viktig, men tar ikke fra meg håpet. En ting å huske er «at vi selv har skapt den verden vi lever i, og like enkelt kan vi omskape den» som hun skriver i avslutningen av dette essayet. Hun skriver også at menneskene bak bl.a Facebook, YouTube, Instagram osv ikke har skapt noe, det er alle vi som er produktet, hvis vi trekker blikkene til oss vil disse plattformene oppløses til ingenting. Dermed vil all makt bak også forsvinne. Det er godt å tenke på, men da må vi stå i mot den psykologien vi utsettes for og bli mer bevisst på at vi ikke er maskiner. Vi er unike individer med komplekse behov. Behov som ikke kan dekkes av Smartphone eller noen annen form for skjerm.

Boken er full av historie, filosofi, psykologi og sitater fra både Kongen, Dylan og Nietzsche med fler. Den et full av henvisninger som gir god mulighet til videre fordypning.

Og hva gjelder kappløpet om AI (artificial intelligence/kunstig intelligens) har de iallfall en stor utfordring:
Bull shit in is bull shit out :)

Neste felleslesingsbok er Kveldens ubehag av M L Rijneveld som vant med 5 stemmer.

Resten av stemmene fordelt seg slik:

Mesopotamia av Serhij Zjadan fikk 4 stemmer
Vakre vidunder av James Nöel fikk 3 stemmer
Jeg heter Lucy Barton av Elisabeth Strout fikk også 3 stemmer
Glassklokken av Sylvia Plath fikk 2 stemmer
Dyreriket av Jean-Baptiste Del Amo fikk også 2 stemmer

Da bruker vi en uke på å skaffe boken. Jeg lager en ny diskusjonstråd etter hvert.

Boken er lagt vekk, men det skulle ikke forundre meg om jeg tar den opp igjen en vakker dag. Dette er veldig bra! Det er så mange lag, så mange muligheter og så mye å fordype seg videre i. Det er som om hver setning har en bakenforliggende betydning.

Dette er mine umiddelbare tanker om innholdet:
Jeg merker meg at forfatteren i starten av historien skriver at «Billy har lagt seg til å sove som en senil enkemann[…]» av dette trekker jeg dermed konklusjonen om at Vonnegut forsøker å skrive boken gjennom en begynnende senil sine tanker. Våre tanker er springende, og hos en med demens, har jeg forstått, blandes fortid, nåtid og framtid sammen med fantasi, virkelighet, egne og andres historier samt med litteratur og utallige øyeblikk en har «tatt vare på» gjennom et langt liv, og Vonnegut gjør alt dette til troverdige historier i hodet til Billy Pilgrim. Slik vesnene tenker på planeten Tralfamador - ikke lineært.

Vet ikke om antagelsene mine stemmer, men jeg finner flere holdepunkter for teorien om at Pilgrim blander sammen levd liv med litteratur og fantasi. Jeg tror Billys fordypning i Trouts litteratur, tidligere i livet, blander seg med andre hendelser som blant annet former historien om Tralfamador, som dermed blir like virkelig som alt annet han tenker.
Gjennom hele boken er det «bevis» for at tankene til Pilgrim blander seg sammen og blir til noe nytt. Jeg nevner noen:
* Montana Wildhack er dama han er sammen med i fangenskapet på planeten Tralfamador, men det er også et navn fra en historie i et pinup-blad han ser ved kassaapparatet i bokhandelen.
* På en flyreise har Billy med seg to bøker, sitat: «Den andre boken var Erika Ostrovsky ‘Céline og hans visjon’. Céline var en tapper fransk soldat i den første verdenskrig - til han fikk brudd på hjerneskallen» Kan det hende at Billy selv aldri er i en flystyrt og får brudd på hodeskallen, men tror dette har hendt ham, og at det egentlig er helt andre grunner til at han ligger på sykehus?
* Han refererer til en zoologisk have i Dresen, han er selv satt i en dyrehage på Talfamador og senere i boken henviser han til en roman som heter «Den store tavlen» hvor han skriver at Billy tar opp denne boken, skrevet av forfatteren Trout, «Han leste noen avsnitt, og så skjønte han at han hadde lest den før - mange år før […] Den handlet om en jordisk mann og en kvinne som ble kidnappet av vesener fra verdensrommet. De ble utstilt i en zoologisk have på en planet som het Zircon-212.»
Dette er noen av sammenblandingene jeg merket meg, tror det finnes flere. Er dette tegn på seniliteten som han antyder i starten av boken?

Det er lett å konkludere med at Billy lider av PTSD, blant annet skriver han et sted at legen ved veteransykehuset i Lake Placid antar at Billy «faller fra hverandre» på grunn av skremmende hendelser i barndommen. Altså ikke bare krigen som fremprovoserer redsel og stress.

I eget liv har jeg erfart at en dypere samtale rundt døden kan være vanskelig, enten det gjelder ens egen eller andres, så er det noe folk har vanskelig for å sette ord på og samtale om. Jeg kjenner på nysgjerrighet knyttet til både død, tanker om død, ritualer og tradisjoner rundt den, men blir ofte møtt med ordene «ja, ja, sånn er det nu bare» Noe jeg tolker som en velmenende frase som brukes for å indikere at dette er noe de hverken kan eller vil snakke om.
Slik oppfatter jeg begrepet «Slik er dét» i Vonnegut sin roman, det er vanskelig å få snakket om døden og opplevelser knyttet til den.

Mitt siste lille innspill handler om «Poo ti huit», som det er oversatt i min bok. Vet ikke om det er likt som på originalspråket. Jeg mener å huske at han et sted i boken gjengir noe på latin, men finner det ikke igjen nå, uansett, så slo det meg at kanskje denne frasen også er latin. Såvidt jeg kan forstå, betyr dette på latin «du løper bort.» Kan det stemme eller er det bare en tilfeldighet?

Dette er terningkast seks!