Jeg var fryktelig trist. Jeg var virkelig så trist som et trist barn, og barn kan være veldig triste.
Nå for tiden er jo folk veldig opptatt av slekt, og det betyr navn og steder og fotografier og rettsbøker, men hvordan kan man finne ut hvilket stoff hverdagen var lagd av?
...det var da jeg lærte at man får arbeidet gjort ved rett og slett å gjøre det.
Men når jeg ser andre gå selvsikkert bortover fortauet, som om de er fullstendig frie for angst, skjønner jeg at jeg ikke vet hvordan andre er. Så mye av livet synes å være antakelser.
Det er sjelden søsken kjenner hverandre. De spiser sammen, sover ofte i samme værelse, puster inn den samme luften. Men utenfor hjemmet skilles deres veier. De har sine egne kamerater, interesser og opplevelser. Og det er for mye tvang i det daglige samværet til at de frivillig vil ha noe med hverandre å gjøre. Et besynderlig hat kan også oppstå mellom dem. De føler seg utspionert. Ingen handling, selv den intimeste, kan foregå upåaktet. De kan ikke være sinte, sørge eller gruble i fred engang. De har ikke noe sted de kan være alene med sin søkende, voksende erkjennelse av livets vesen. Så lærer de seg etter hvert til å være alene når de er sammen, fordi det er like nødvendig om å puste og spise. De blir lukket i ansiktet og lukket i sinnet. De bygger en liten mur av uimottagelighet rundt seg og krevet den blir respektert. De bygger den opp med rå ord og en selvgod mine og er nærtangende og mottagelig som sneglen i sitt skall. De betrakter hverandre som et nødvendig onde på samme måte som de betrakter de alltid tilstedeværende foreldre. Og de røper seg aldri, utlevere ikke sitt innerste vesen. Selvopptatte og ensomme har de bare et overfladisk kjennskap til hverandre, et engang fastslått inntrykk som de trassig og vanskelig blir kvitt, som all barndommens tro og tvil.
Denne helgen leste jeg boka Åh, William, av Elizabeth Strout. Det er den andre boka jeg leser av henne. Jeg liker skrivemåten hennes, og hvordan hun skriver om livet. Ønsker alle en fin uke!
Åh, kjære Alle i hele denne vide verden, vi kjenner ingen, ikke engang oss selv!
Bortsett fra at vi gjør det bitte litt.
Men vi er alle mytologier, mystiske. Vi er alle mysterier, er det jeg mener.
Det er kanskje det eneste i verden jeg vet er sant.
Sånn er livet: Så mye det er vi ikke skjønner før det er for sent.
...og begge spurte: "Kommer det til å gå bra med ham?". Jeg sa at det kom absolutt til å gå bra. Jeg sa det sånn, for jeg visste det ikke selv - men hva skulle han eller gjøre, hvilket annet valg har de fleste av oss enn å la det gå bra?
Gleder meg til å lese denne masteroppgaven - tusen takk - og gjenlesing av En dag i oktober.
Og mens vi snakker om kvinnesyn og kjønnsroller, dukket en annen god bok opp i minnet, I sommer av Gunnar Larsen.
Når jeg av ren nysgjerrighet søkte på Sigurd Hoel + kvinnesyn fikk jeg opp denne masteroppgaven som analyserer kvinneskikkelsene i En dag i oktober.
Her får du en grundig forklaring på sammenhengen mellom skjermtid og negative konsekvenser. Grundigheten ligger i at Anders Hansen lettfattelig forklarer psykologiske mekanismer, instinkter, fysisk aktivitet og prosesser i hjernen, knyttet opp mot datateknologi. Han gjør det lettere å forstå hvorfor noen kan oppleve stress, angst og mangel på søvn og konsentrasjon i møte med f.eks mobilen.
Boken er spekket med forskningsresultater fra ulike land, de fleste peker i samme retning. Det er liten tvil om at skjermer får for stor del av vår våkne tid, han nevner TV, datamaskiner, lap-topp, nettbrett og mobil. For eksempel meldte en av syv norske ungdommer at mer enn 6 timer daglig går med til sosiale medier. Tallene for den godt voksne befolkningen er ikke kartlagt på samme måte, da det meste av forskningen dreier seg om påvirkning, innlæring og konsekvenser for de yngre. Det er likevel mye som tyder på at avhengigheten knyttet til Apper, scrolling, spill og (u)sosiale medier er høy uavhengig av alder.
Siden internettet ble tilgjengelig på mobil og mobilen ble allemannseie viser statistikken tydelige endringer på flere områder. Å planlegge, gjennomføre og presentere forskning tar tid, så det totale omfanget av konsekvensene ser en først om noen år. Det er mange høye tall her, blant annet overrasket det meg at 80% av 2-åringer jevnlig bruker nett (filmer, apper og såkalte læringsprogrammer)
Trenger du å overbevise deg selv, finne argumenter for å få venner, familien, barna eller bestemor til å kutte i bruken, jobber du med barn og ønsker å lære dem å ta fornuftige valg eller er du blitt forelder og ønsker å sette deg inn i hvordan hjernen utvikler seg sammen med teknologien - da er dette boken for deg. Herved anbefalt til alle!
Boken gir i alle fall god grunn til å spørre seg selv:
Har jeg kontroll over mobilen eller har den kontroll over meg?
Jack London har en gang skrevet en underlig fortelling som heter De gamle menns liga. Men her i Oslo kunne vi snart skrive en fortelling som hette De talentløse menns liga og som handlet om alle våre offentlige menn i politikk, kunst og litteratur, uansett parti.
– De som meget har, dem skal gives, om ikke på annen måte, så ved fusk og fanteri –
Ja, Sigurd Hoel er virkelig en av de gamle, gode. Jeg liker han bedre enn flere av hans samtidige. Arvestålet, Trollringen og Møte ved milepelen står i bokhylla. Når det gjelder kvinnesyn, så tviler jeg på at Sigurd Hoel deler det med karakterene sine. Det stemmer ikke med det inntrykket jeg får av han.
Jeg skal ikke påstå at jeg husket det, men hadde funnet frem boken og leste trådene, og da ville jeg gjerne holde det jeg hadde lovet.
Gratulerer med «innflyttingen», gretemor! Et morsomt bilde og utrolig morsomt at du husket å svare meg etter tolv år! Godt å høre at du er så fornøyd. Kanskje finner jeg frem Sigurd Hoel igjen, en ny bok eller en gjenlesing. Fint å bli minnet på de gamle, gode.
Det tok sin tid, men nå er jeg godt i gang. Jeg har såvidt begynt på den før, men så har andre bøker eller humøret mitt kommet i veien. Nå bestemte jeg meg for at 10. oktober flytter jeg inn i leiegården i Oslo. Det er den dagen boken handler om, det vil si 10. oktober 1930. Så nesten 100 år siden. Sigurd Hoel skriver godt og jeg humrer og koser meg. En sann fornøyelse.
Gratulerer til Jon Fosse med Nobelprisen! Jeg har lest boka Det er Ales av ham, og jeg så også dette stykket på teater. Nå har jeg lest noen artikler om forfatterskapet hans, blant annet i New York Times, og jeg har endt opp med å bestille boka Morgon og kveld, og starte først med den.
Akkurat nå leser jeg videre i Til Fyret, av Virginia Wolf, og er omtrent halvveis. I løpet av uka har jeg lest Vi er ikke her for å ha det morsomt, av Nina Lykke og Ulven, av Samuel Bjørk. Den første falt ikke helt i smak, jeg synes det var lite handling og ikke helt min humor (jeg elsket Full spredning). Ulven var en spennende og god krim, med god driv. Anbefales.
Ønsker alle en fin uke! Jeg er fortsatt i varmere strøk, og koser meg her. Setter nesa hjemover til kaldere vær i slutten av uka.
Artikkel Nrk:
https://www.nrk.no/bokbrevet/bokbrevet-_23-siss-gikk-bananas-da-jon-fosse-fikk-nobelprisen-1.16566408#Tre%20punkter
Artikkel New York Times:
https://www.nytimes.com/2023/10/05/books/jon-fosse-books-plays.html?unlocked_article_code=btce2O8_gpgSTsUpKue_iNpl7pxaZO7f6B63IBkIRJAIARYoOgcf7_aVjosB7XxT7iflF0P3k19KFALJ5eXGut_cayY1aBXJi4hYIc-OmyDF8zZfhPWQdTLRv7GPLjldPDHW1cXQ0_djhIB4lTpkzEmIVSqYAOVLcMk04eWAl1JBM4bTCxRZ_lLvWQ9YGQJbdjbW_s4iY-VRbPMoAqje_dm2KPBWlv6nDGu5s1nStUKvN4vVNGYWdIIPqorVGKML3ydtZNZs1wxFDKxQDLjHDEhhnFbxVPdzUCFBWKJEXcbosbuXlWyV3KIh4-i2-luR3KJI80M48nsJgUCTWA&smid=url-share
Det samme har jeg, men heldigvis også noen bøker som er funnet.
Denne gangen er de ikke engang sjekket. Nå er det en og en halv måned siden jeg la inn forespørselen, uten respons, så jeg har registrert de selv.
Det som frustrerer mest er manglende tilbakemelding på e-post som er sendt admin. Jeg velger å tenke at det finnes en plausibel forklaring. Så håper jeg at noen fra admin. kommer med en oppklaring, eller i det minste en lyd, så jeg vet at de finnes og har det bra.
Takk for tipset Randi, du har virkelig gjort en grundig jobb med å omtale Fosse sitt forfatterskap i bloggen din. Tror jeg vil starte med Andvake, som Fosse sier, jeg liker lyden av ordet.