Bokelskere.no

Helt enig med deg :)

Jeg fikk lyst til å nevne at "Marzahn, mon amour" står oppført på listen Bokelskeres tyske favoritter, foreslått av Monica Carlsen med begrunnelse. Tusen takk til Monica!

Takk for at du gav denne boken oppmerksomhet, den vil jeg gjerne lese.

Det er vanskelig å si, men jeg tror at valg av dyr, elgen, kun kom av sult, behovet for mat. Og elgen er et stort dyr med mye kjøtt. Nå skjer det jo det uvanlige at elgkalven fortsetter å holde seg i nærheten av Doppler, det oppstår et bånd mellom dem.

Sekvensen om det store kjønnsorganet ser jeg på som et uttrykk for Doppler sin måte å snakke på, dvs. rett fram, dette er kun en faktaopplysning.

Hva tenker du?

Føtter som avspeiler et liv

I fotpleierommet oppstår en egen form for intimitet. Kunden i fotpleiestolen, den hevbare «tronen», har overlatt sine nakne føtter i den kyndige fotpleierens hender. Blottstilt sine undersåtters skavanker og fortrinn. Sluppet den profesjonelle inn i sin intimsone for en på forhånd avtalt tid, til en avtalt pris. En hverdagslig situasjon og en innbydelse til fortrolighet.

Fotpleieren, bokens jeg-person, er en middelaldrende, omskolert forfatter. En kvinne som slet med å finne sin vei «i årene da du hverken er ung eller gammel», som brøt opp og ble elev på kurset «Fotpleie A på en skole for kroppspleie og kosmetikk som pompøst nok kalte seg akademi». Som jeg har forstått, bygger dette på Katja Oskamps egen historie.

Jeg-personen arbeider i en hudpleiesalong i forstaden Marzahn, i utkanten av Berlin, der tidligere DDR-borgere har flyttet inn. Kundekretsen utgjør et spekter av befolkningen, både i aldre og yrker. Oskamp lar oss bli kjent med sine personer med varme, humor og alvor. I løpet av få sider tegner hun opp personligheter og hele livsløp. Mennesker å bli glad i, selv de som kan synes aldri så håpløse. Og siden de fleste av dem er gamle mennesker, får vi gjennom deres historier også et bilde av Tysklands utvikling etter andre verdenskrig.

Med inngående kunnskaper om fotens anatomi, godt håndlag og kjærlighet behandler vår kvinne føtter av ymse slag, føtter som avspeiler kundenes liv. Og ikke minst er hun omsorgsfull og lyttende. Det er nesten så jeg får lyst til å bestille meg en fotpleietime selv, bli en «nykunde». Så vil det gjenstå å se om jeg blir en stamkunde eller en «strøkunde», en som stikker innom fra tid til annen.

Siden 6-erne sitter langt inne hos meg, blir det et sterkt terningkast 5.

Jeg leste, som flere her, Isslottet i min ungdom, og gjenleste den for et par år siden. Den gjorde nesten enda mer vondt da. En gripende og allmenngyldig fortelling jeg sterkt kan anbefale.

Jeg har ikke lest noe av Vesaas, så det kan godt være et mål for 2O25. Nå leser jeg Maria, Maria av Anne Karin Elstad. Det er ikke lystig, men jeg liker den veldig godt. Hun skriver detaljert om følelsen av å få et hjerneslag og om barndommen til Maria.

Håper du får en lettere uke med gode hverdagsøyeblikk.
God uke til aller dere andre også!

Jeg kan ikke huske at jeg har lest Is-slottet, men det fikk jeg lyst til å gjøre. Vi har en travel sosial og kulturell helg, så det har ikke blitt så mye tid til lesing foreløpig bortsett fra å lytte til to nye episoder av Doppler. Neste bok ut er den tredje krimmen til Kristina Ohlsson om politietterforsker Maria Martinsson og brukthandler August Strindberg, Skoddehav. Dette blir den tiende boka jeg leser av henne, hun skriver godt. Fortsatt fin helg til alle bokelskere!

Godt oppsummert. Jeg tenker også at dette er absurditeter satt på spissen og slik oppstår humoren. Han setter ord på det mange av oss tenker, både hva angår forbruk og mangelen på mental velferd i velferdssamfunnet. Takk for påminnelsen om tema i del 2, det suser litt forbi når jeg lytter og konsentrasjonen ikke er på topp. Vi har nok kost oss gjennom mange bomberegn siden 2004, da Loe skrev dette. Mange av utfordringene vi står ovenfor blir å anse som overfladiske og luksuriøse i sammenligning. Jeg er spent på fortsettelsen.
God helg!

Ja, det er nok å ta fatt. Det er Doppler selv, sykling og melk, og hvordan han ellers er og oppfører seg, og så er det vennskapet med elgen, døden og ikke minst det å være FLINK.
Hva vil Loe med dette da?. Er det bare helt absurd hele greien, eller er ting satt på spissen? Jeg vet litt om forfatteren Erlend Loe fra før som mange andre, og jeg har fått med meg det som er blitt sagt om Doppler både her og der, så man kan lett lese ting inn i teksten ut i fra denne kunnskapen, men jeg prøver helst å unngå det, og se hva jeg får ut av å lese (lytte til) denne teksten. Det er en artig leseopplevelse så langt. I tillegg står det tydelig om boken (i introduksjonen/vaskeseddelen) at der er en alvorlig undertone og kritikk av det moderne forbrukersamfunnet. Det kan nok stemme med tanke på at han bryter ut av sitt vante liv som vellykket familiefar med livet ute i skogen. Hvorfor han bor i skogen, er sikkert ikke klart for oss lesere enda. Er han en fyr som har fått nok? Stopp verden jeg vil av? "Jeg har vært flink og mistet livet", mener Doppler. Erlend Loe bruker ofte virkemiddel som overdrivelse og humor i bøkene sine, og hovudpersonane er gjerne litt rare. Jeg aner ikke hvordan dette skal gå videre 😊

En problemstilling som tas opp (del 2) er forholdet mellom de store ting i verdenssammenheng (om å ta stilling) og våre private utfordringer i livet - meget interessant. Det er i forbindelse med oppussingen av badet i huset at han føler seg utfordret til å ta stilling i forhold til krigen i Irak. Det er forstyrrende at det skjer ting i verden som bagatelliser ting han holder på med (oppussing av badet), tenker Doppler. Ting blir snudd på hodet (ironi) for den "gamle" Doppler tenker partene burde vente med bombingen til de var ferdig med badet. Bombene suser over Eufrat eller Tigris mens de har på TV-en (uten lyd). Hvis han ikke tar oppussingen alvorlig, så kan hele prosjektet falle, og kanskje også ekteskapet. Det var mangt Doppler slipper å tenke på når han ligger i lyngen i skogen. Loe setter ting i perspektiv her. Interessant å tenke på, hva gjør vi selv? Sitter vi å koser oss med Tacoen mens bombene faller i Gaza?

Hvordan syns du det går Torill?
Leser du dette og tenker at det er rom for tolkning, eller mer som et eventyr eller en scene fra et stand-up show?

Dette var godt oppsummert syns jeg.
Hvilke tanker, om noen gjør du deg om Erlend sitt valg av dyr - elgen? Og hvorfor tror du han har valgt å ta med sekvensen om det store kjønnsorganet - hva tilfører det historien, som ikke hadde vært der uten dette?

Nei, ikke snill, men flink.

Jeg likte hvordan han setter på spissen, nåtidens «sykdom» - flinkhet.

Da har jeg også lyttet meg igjennom de neste episodene av Doppler. Inntrykket er (som det var tidligere) at dette er en rar bok. Jeg syntes den var morsommere første gangen, mens jeg nå fortsatt opplever at boka har mye å si. Loe bruker Doppler til å beskrive hvordan samfunnet er oppbygd og fungerer, og tar tak i meningsløsheten med det at livet for de fleste av oss er forutbestemt. Vi bygger opp livene våre og går i en bestemt retning. Det er ikke så stort rom for annerledeshet. Doppler har brutt med dette.

POP-up lesesirkel:
Da har jeg lyttet meg gjennom neste del av Doppler (i Nrk leseklubben) og det begynte å ringe et par bjeller, bjellene fortalte meg at jeg nok har lest noe av Erlend Loe tidligere. Ganske riktig, for 5 år siden leste jeg denne, og da som nå er jeg egentlig lite imponert.

Det virker som om han sitter og skriver ned tilfeldige tanker han kommer på underveis, noe han gjerne har betraktet eller tenkt, uten å ha en plan for innholdet. Det hopper fra det ene til det andre. Joda, jeg ler innimellom, pga en viss gjenkjennelighet, og fordi han har den samme monotone og litt trege måten å lese på uansett innhold. Det blir komisk.

Akkurat nå tenker jeg at innholdet ikke har noen dypere mening enn det som står skrevet?

Det kan også hende at kontrasten ble for stor etter at brødrene Karamazov ble fortært i romjulen.
Jeg må nok justere forventningene i den kommende lesingen, for jeg gir ham ikke opp. Kan også håpe på at jeg blir positivt overrasket over det som gjenstår av boken.

Ønsker andres synspunkter velkommen!

Hva med Victor Hugos debutbok – lagt til Munkholmen i Trondhjemsfjorden!

Jeg sakser fra min egen kommentar fra 2018:

«Jeg er, og jeg må nok si endelig, ferdig med Fangen på Munkholmen. En skikkelig røverroman med skjønne jomfruer, slu skurker og edelmodige helter. Med renkespill og melodrama i rikt monn. Her er de gode gode, og de onde onde.

Jeg er i hovedsak enig i din omtale av Victor Hugos debutbok, Steinar. I de beste partiene er boken absolutt interessant, i lange partier temmelig kjedelig. Handlingen kan være krevende å følge. Den kronglete setningsoppbygningen må muligens den ukjente oversetteren ta ansvaret for.

Det debutanten mangler i erfaringer og kunnskaper, tar han igjen i selvtillit! Hugo uttaler med den største selvfølge om fjellfolk, fiskere og gruvearbeidere langt oppe i nord. Om deres skikker og vaner og overtro. Og kanskje må en slik holdning til om man skal bli en forfatter av format?

En kuriositet: Vi får detaljert innsikt i bøddelens/skarpretterens liv og i hierarkiet innad i yrkesgruppen. Det er et tankekors at de som utferdiger dommen, anses som høyverdige mennesker øverst på den sosiale rangstigen, de som eksekverer den, nedrige og urene og på bunnen av samfunnsstigen. Vi hører for eksempel om en dødsdømt som nekter å bli benådet mot å påta seg bøddelarbeid. Døden er å fortrekke.

(…)

Jeg anbefaler boken – ikke først og fremst på grunn av dens litterære kvaliteter, men fordi den gir innsikt i forfatterskapet til en av klassikerne. Stor stas å eie Victor Hugos debutbok!»

Lykke til! Spent på å høre hva du synes :-)

Så mye kunnskap blant bokelskere – tusen takk Ava!

Harlemrenessansen var ukjent for meg. Det samme gjelder Zola Neale Hurston. Svært interessant å få et innblikk i denne bevegelsen, og det gir mening til Cappelen Damms utsagn. Alltid morsomt å lære noe nytt :-)

Jeg vet jo ikke hvor i boken du ga den opp. Kan være enige i at enkelte partier ikke er helt på høyden, men et stykke uti skjer det en omdreining. Siste del av boken er svært medrivende og gripende. Anbefaler deg å gi den et nytt forsøk.

Hva kan jeg si?
Med en sånn åpning tenker jeg at forfatteren forteller meg noe om hovedpersonens sinnstilstand i dette øyeblikket.
Det er to skjellsettende hendelser som setter ham litt ut av balanse.
Kanskje de to hendelsene henger veldig godt sammen med hverandre. Han kjenner gjerne på sorg, fortvilelse og sinne etter farens død, noe som gjør ham istand til å gjennomføre den andre handlingen, nemlig å drepe et så stort dyr.
Han kunne drept no mindre, dette virker noe overdimensjonert og desperat. Kanskje størrelsen på dyret illustrerer størrelsen på følelsene inni ham?
Hva tenker du/andre?