Altså, jeg likte den. Jeg gjorde jo det. Det var noen gode karakterer her. Men hovedpersonen fikk jeg aldri helt tak på. Og så var den i overkant stillestående i perioder.
Skjønner at boka ble kutta ved første utgivelse, intensiteten er ikke akkurat på topp hele veien her. Men det er King og han vet å lage karakterer leseren bryr seg om. Og han vet å la det gå dårlig med dem...
En tegneserie som tar for seg nettopp 60 damer du bør vite mer om. Det er riktignok ikke mye du får vite om hver av dem, stort sett en dobbeltside per kvinne, men tegneserieformatet egner seg godt i dette tilfellet. Det er jo færre ord, men bildene, replikkene og teksten gjør hver enkelt av dem så levende, og gjør nok et sterkere inntrykk enn ren tekst ville gjort, spesielt hvis du skal lese om 60 forskjellige i en bok. Jeg har allerede gitt bort en i gave og må nok skaffe meg en selv også. Jeg leste boken fra perm til perm, men den fungerer jo også som et oppslagsverk, med register og tidslinje på slutten.
Fantastisk å sette så gode ord på opplevelser som kan så være så vanskelige. For det er slett ikke nødvendigvis en idyll å ha små barn i hus, kolikk eller ei. Hvor var denne boka da jeg hadde småttis?? Ikke for det, jeg hadde vel nekta å ta den til meg. For "sånt kan du faktisk ikke si!" Eller tenke. Men verden går framover. Takk, Kristin!
Samtlige av novellene i boken er slagkraftige, korthogde og gode. Men noen av historiene hadde den ekstra kraften i seg som fikk det til å gå kaldt nedover ryggen min. Jeg angrer ikke et sekund på at jeg leste denne novellesamlingen!
Interessant, god vending i plottet, men mangler intensitet, synes jeg. Klarte ikke helt å holde på interessen min.
En fryd å lese, på alle mulige måter. Stilsikkert språk, som rammer inn de tre forskjellige stemmene på en troverdig, mesterlig måte. Det er stor kunst å nærme seg dette temaet på den måten Kjærstad gjør det. Nok en gang viser han at litteraturen trenger ham. Man blir oppslukt, engasjert og trollbundet - slik stor litteratur gjør. Høstens utgivelse er så absolutt på høyde med Jonas Wergeland-triologien!
God, original, hjertevarm og medrivende krim.
Had it always been here - this marvellous black earth in which she sank to her ankles, this coral-coloured fungus frilling the branches at her feet? Had birds always sung? Had the rain always this light touch, as if she might inhabit it? She supposed they had, and that it had never been very far from her door. She supposed there must have been other times when she'd laughed alone into the wet bark of a tree, or exclaimed to no-one over the fineness of a fern unfolding, but she could not remember them.
Varm, hysterisk morsom, spennende og klok. Kan jo ikke be om noe mer, da!
Så denne anbefalt i Amagasinet og leser av og til det som virker interessant der. Men denne gangen trodde jeg Nore og Slettemark hadde røyka sokkene sine. Standardkjedelig macho bullshit! Men så utvikla både historien ig personene seg og det ble riktig så nervepirrende det hele. Så gutta har nok fortsatt sokkene på!
Dette var moro! En krim inni en krim og erkebritisk hele veien gjennom. Smart løst med to opplesere i lydbokversjonen også.
Veldig god kunstbok for unga! Oversiktlig og morsomt organisert etter temaer som "Kva er greia med all den frukta?" (Om stilleben), "Kvifor er alt uklart?" og "Kvifor er kunst så dyrt?". Eldre og ny kunst brukes som eksempler gjennom det hele. I like it!
Oh yes. Soooo good! En ungdomsversjon av Game of Thrones lagt til det ottomanske riket, kanskje? I alle fall veldig fascinerende, spennende og underholdende!
Denne boka fortjener nok egentlig mer en fireren jeg gir den, det er meg, ikke den. Eller kanskje jeg leste den på feil tidspunkt. For jeg liker karakterene, miljøene, handlingen, og jeg elsker naturskildringene! Men så fikk jeg den liksom ikke helt til likevel...
Det er min største hemn over samfunnet, eg har det bra, eg er fornøgd. Då har du lurt dei. Det hadde dei ikkje trudd.
Ja, men eg gjer ting berre for å unngå at det skal bli verre. Og verda er ein skandale.
For dei av leserane som ikkje sjølv bakar knekkebrød, og dei som ikkje har allmenn litteraturvitskap i fagkrinsen sin, vil dette kunne framstå som trivielt. Men då kan eg hinte om at sprø, tynne knekkebrød ikkje berre representerer seg sjølve i denne teksten, men snarare tener som bilete på underskrivnes vere eller ikkje vere, som mor, sambuar og framtidig bygdekvinnelagskvinne. Det er derfor det står så mykje på spel.