Tove Obrestad Wøien siterer Krigeren på fanget av Hege Woxen (side 21)
21:27, 4. juni 2018 2 har det som favoritt.
Jeg ser deg i det ene barnet
meg selv i det andre
når den eldste fryder seg blant folk
snakker, ler, blir kjent med alle
og den yngste vender seg bort, vil hjem
er på sitt fineste
når ingen ser.
Fantastisk bok! Elsker den, elsker den, elsker den! Måten den presenterer verdenen, personene, karakterene, miljøet på, det er helt strålende. Og lettlest attpå til. Jeg vil ha meeeer!
Tove Obrestad Wøien siterer Fars stemme av Truls Horvei (side 75)
20:28, 27. mai 2018 Ingen har det som favoritt.
I den nye leiligheten
med god utsikt over bydelen finner
mor nytt ankerfeste
hun har venninner som hun deler
konserter og teateropplevelser med
får besøk av slekt og gjør korte
spaserturer til de gamle og fars rom
stemmen hennes høyt og lavt
motoren i livet hennes
jeg ringer iblant mens datteren vår
er en budbringer med smil og tålmodighet
jeg har arvet biter av far og mor
det rastløse gemyttet å snakke
med fremmede forbipasserende
og et uflidd temperament som blåses ut på grå dager
kanskje jeg blir en gang som far vandrer
inn i tåkelandskapet
da ønsker jeg å ha et hjørne i hodet med
gamle plater noen kjærlighetsbrev
der årene ennå ikke har strøket ut ordene
Tove Obrestad Wøien siterer Fars stemme av Truls Horvei (side 73)
20:23, 27. mai 2018 Ingen har det som favoritt.
Jeg legger Mahler i CD-spilleren
far lytter som om han er alene i
en konsertsal
mørke klanger korstemmer som
tar heisen ned til bassens kjeller
den er litt tung sier far
han er på den klassiske frekvensen
gløtter ut vinduet uten å se
tar til seg tonene som fremdeles griper
tak i ham
en gang når håret mitt har snødd
og tankeneblafrer motvinds
vil jeg bli matet med sekstitallslåter
progressiv rock og sanger
lette som regn
Tove Obrestad Wøien siterer Fars stemme av Truls Horvei (side 66)
20:10, 27. mai 2018 Ingen har det som favoritt.
Far alene i huset
husker ikke hvor mor er
tankene har krøllet seg
han blir en tiger og klorer natt fram
min søster tar tak i fars flokete liv
gir ham en ny tilværelse
hvite dager hvite rom
mye stilhet en slags ro
som flyter som fugler mellom veggene
Tove Obrestad Wøien siterer Fars stemme av Truls Horvei (side 64)
20:08, 27. mai 2018 Ingen har det som favoritt.
Hvor er far
han sitter i stolen og blar i astronomiboken
han har glemt navnene som han pleide å ha
på en hylle bak i hodet
og hvor han var i går
da satt han på sengekanten og strikket små hull i
stjernehimmelen
dit skal han en gang
ikke under skes fots myrjord
stadig mister han biter av seg selv
som er vanskelige å plukke opp
alle vennene har døden tatt med seg
bare han igjen og mor
hun har blitt litt mindre for hvert år
fremdeles springer hun krokrygget
gjennom dagene
Tove Obrestad Wøien siterer Fars stemme av Truls Horvei (side 48)
20:05, 27. mai 2018 Ingen har det som favoritt.
Gråten fra en av farmors venninner
han sitter stille lar minnene flyte
inn i hjertet
der henger de på en knagg
kan plukkes ned når han trenger
farmors trygge smil
hun som skulle på engelskkurs
klar for tur til slekt i Statene
så klippet døden livet over
brått som et steinras
Tove Obrestad Wøien siterer Fars stemme av Truls Horvei (side 40)
17:38, 27. mai 2018 Ingen har det som favoritt.
Mor står i solen
det lyser av huden hennes
barna flyter på luftmadrasser gjennom skoger og sletter
Hun pilker pale
nynner en blomstermelodi
hun noterer alt hun tilbereder spiser og sier
i små bøker
Hun har et bibliotek i munnen
Hendene arbeider overtid
men på landstedet synker hun ned i fluktstolen
i nøyaktig tretti sekunder
før barn brenner fingrene sine
sår skal plastres
mat helles i munner og kropper
en genser skal lappes på armen
et lommetørkle over rennende blod
Tove Obrestad Wøien siterer Fars stemme av Truls Horvei (side 14)
17:35, 27. mai 2018 Ingen har det som favoritt.
Barnet sover under sengen
når natten kommer slengende
med tomflaskene
kryper det opp i Guds fang
Jesusbildet vokser og minker
kveldsbønnen brummer
og far setter åregaflene i taket
ror huset vekk gjennom gatene
Tove Obrestad Wøien siterer Fars stemme av Truls Horvei (side 10)
17:33, 27. mai 2018 Ingen har det som favoritt.
Nærmer meg pusten din
du som var meg for lenge siden
skal kaste ned et tau som du kan
trekke gyngehest
trehjulssykkel med
jeg skal tegne opp et kart
som du kan gå etter et tjern
å fiske små ørreter i
en stamp til å samle tårer
skitne plagg hvite lommetørkle
jeg følger deg på stier som
blir til gress og løv
Som vanlig er Varges bøker meget underholdende og også veldig innviklede. Det er ikke lett å finne noen morder, men Adamsberg og kollegene hans har sine meget utradisjonelle metoder til å finne frem i jungelen av vitneforhør og mangel på bevis. Det er spennende å følge den røde tråden, samtidig som jeg alltid føler jeg lærer noe i disse bøkene. Denne gangen om Frankrikes historie. Bøkene til Fred Vargas anbefales!
Ti små negerbarn heter nå Og dermed var det ingen.
Som vanlig i Christies bøker skjuler hun spor under spor og gjør det svært innviklet å finne ut hvem morderen er. Likevel, eller kanskje derfor, er bøkene hennes meget gode.
Krittmannen er en spennende og noe anderledes thriller. Det er vanskelig å få grep om hva som egentlig har skjedd før boken selv vil fortelle det. Men den "lengselen" en har til oppklaring driver boken fremover.
Jeg liker veldig godt Frode Granhus bøker. De skildrer både livet i Lofoten og i Bodø, samtidig som de tegner et rimelig realistisk bilde av politimannen og etterforskningen. Rino Carlsen har et liv utenfor jobben, med blant annet en sønn, og en kjæreste han skulle ønske han kunne møte oftere.
Hanssens bok er politisk samtidig som den er en underholdende krim. Slik hans bøker har vært mens han har skrevet om politietterforskeren Elli Rathke. Elli har en travel og tøff hverdag, men er også en meget tøff dame. Dette er like god krim som de foregående bøkene om Elli.
Så sjarmerende! De snakker som farmora mi gjorde. Og moralen, finn glede der du kan, er jo slett ikke dum.
Veldig mørk, og morsom. Bra driv i fortellingen, som gjør at man ønsker å finne ut av hva som kommer til å skje. Slutningen av boken overraskede veldig!
Mennesker vi elsker, kommer til å dø. Vi kommer til å begrave våre barn under våre vakreste trær.
mtrette siterer Vi mot dere av Fredrik Backman (side 22)
09:09, 14. april 2018 2 har det som favoritt.
Hvordan føles det for et barn å spille hockey? Det er slett ikke så vanskelig å svare på det. Har du vært forelsket? Det er slik det føles.
Sist sett
