Ohlsson skriver veldig spennende bøker hvor forholdet til og mellom etterforskerne spiller en stor rolle. I tillegg til Fredrika og Alex handler denne boken også om Eden Lundell som er terrorsjef i Säpo. Det er ting i fortiden hennes som kommer opp igjen og der er en mann i Stockholm som virker mistenkelig i forhold til drapene som hun hadde et forhold til for noen år siden. Det meste av boken foregår kronologisk men vi får også frempek til noe som kommer til å skje. Men vi vet ikke med hvem.
På en måte likte jeg Mørke hjerter. Delen om de unge kvinnene og jakten på overgriperen var spennende og føltes veldig reell. Som om noe av det faktisk hadde skjedd i virkeligheten. Delen innad i politiet var kanskje ikke like spennende, men samtidig heiet en på Wilma og koste seg når hun klarte å vinne frem med sitt eget syn. Så du får en velvilje for Wilma gjennom hele boken, også i forhold til hvor vanskelig det kan være å kombinere jobb og familieliv. Det gjør boken til en sånn midt på treet krim for meg. Men underholdende nok.
Manualen er noe av det mest fornøyelige jeg har lest på lenge. Shane Kuhn er både forfatter, regissør og produsent. Og har jobbet mange år i reklamebransjen. Dette er hans første bok og den er har et mesterlig plot. Den er rett og slett meget bra og jeg tror den vil underholde de fleste som ikke har noe imot litt ekstra dreping i bøkene.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Jeg tok hånda hans, og et sted i meg hadde jeg lyst til å si at jeg elsket ham, men jeg var ikke sikker på om jeg virkelig gjorde det. Hjertene våre var knust på de samme stedene. Det likner på kjærlighet, men er kanskje ikke selve kjærligheten.
Fottrinnene til moren min
Var så stille
At jeg knapt hørte henne dra
Jeg grubler på om jeg ødela alt. Men hvis jeg ikke hadde gjort det, ville jeg grublet på noe annet. Livet er en rekke valg mellom grublerier.
Dette er bøker fra det mørke Glasgow, fra det stedet hvor mennesker ikke har råd til å bo og leve. Hvor kvinner havner på krisesenter. Hvor du finner de mørkeste pubene med de skumleste fyrene. Hvor de sykeste på det psykiatriske sykehuset blir mishandlet og hvor det skorter på mennesker som bryr seg. På den måten er Maureen en solstråle i alt det mørke. Hun ser det bare ikke fordi hun har sunket så dypt ned i selv-ødeleggelse som mulig.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Dette er bøker fra det mørke Glasgow, fra det stedet hvor mennesker ikke har råd til å bo og leve. Hvor kvinner havner på krisesenter. Hvor du finner de mørkeste pubene med de skumleste fyrene. Hvor de sykeste på det psykiatriske sykehuset blir mishandlet og hvor det skorter på mennesker som bryr seg. På den måten er Maureen en solstråle i alt det mørke. Hun ser det bare ikke fordi hun har sunket så dypt ned i selv-ødeleggelse som mulig.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
jeg elsker måten
du sier du elsker
countrymusikk på
som om countrymusikk
er ei dukke du
fikk da du var fire år
og sovner med i senga
hver eneste kveld
selv om jeg liker det stille
navnet ditt
bør sies varmt
og ofte
mor baklengs blir rom
ansiktsuttrykket
da hun knekker koden
bokstaver blir ord
når lydene slås sammen
og flere ord på rad
blir en setning
som kanskje gir mening
herfra til værsatelittene
Yoda?
(sier hun)
til tjeneste, stjernekriger
(sier jeg)
hvor høyt elsker du meg?
(sier hun)
herfra til værsatelittene
(sier jeg)
hvor høyt er det?
(sier hun)
det er så høyt
(sier jeg)
familieoppskriften
hemmeligheten bak et perfekt ostesmørbrød
er astronomiske mengder smør
ikke la en eneste flik av brødet
slippe unna
i ei gammel skoeske (morsdagskort)
du er bedre enn sol og iskrem
men noen ganger
er du altfor streng
så lenge du vil
i dag er vi ingen
(sier hun)
hva gjør ingen?
(sier jeg)
ingenting
(sier hun)
ok, la oss være ingen
(sier jeg)
i mårra også
(sier hun)
spørsmål og svar
pssst, stjernekriger?
ja, Yoda?
hvis jorda ble ødelagt
og du og jeg fikk lov
til å ta med oss noe kult
i romskipet vårt
mm
hva ville du valgt?
mange mennesker
Det var det bästa vi kunne göra, nu
kviskra du ein gong, med munnen din
mot øyra mitt. Eg legg forsiktig
munnen mot minnet ditt: Ja, det var
det beste vi kunne gjere. Uansett.
Du kjem lydlaust opp
bak meg. Du sit ved
skrivebordet framfor meg
Du ser ikkje opp
Eg kan framleis oppleve nærveret ditt
lyn som ikkje er til å skilje
frå mørker
Gleda over å leve, lysande som elvar gjennom kroppen
Å leve med deg
dei knapt høyrbare rørslene dine i rommet
Det visse. Ei glede som vakna
kvar morgon. Ei glede som var
Det heile
Døden er ein stad ein har vore redd for å miste
Døden er ein stad i alle
stader ein har vore redd for å miste
Får oss til å gråte og gråte
Men det grenselause i seg sjølv er inga tåre verd
Tørk tårene dine og finn eit nytt menneske å vere glad i
seier Seneca d.y. i eit brev til son sin. Han sa også at den som
syrgjer altfor tungt er redd for ikkje å syrgje nok
Og at den som har elska berre eitt menneske
har elska vedkomande lite