Bokelskere.no

Lurte litt på om jeg skulle tørre å høre en gammel favoritt som lydbok, men det skulle jeg. Det eneste jeg har å utsette på denne versjonen, er oppleseren. Når en del av personene i boka har engelsk (amerikansk/australsk) som morsmål, burde forlaget spandere på seg en innleser som faktisk kan uttale språket.

God bok, god skildring av ei tenåringsjente på 80-tallet. (Been there, done that.) Synes språket lugger litt noen ganger, at bergenserens replikker skrives på bokmål, mens Maritas bergensknoting ikke gjør det, for eksempel. Spørsmålene rundt Kiellandulykken er veldig interessante! Og det er helt riktig at det slutter der det gjør.

Boken er litt James Bond. Det vil si at en mann gjennom utstyr og ressurser klarer overliste en sterkere fiende. Det er en underholdende form for historie. Kanskje noe usannsynlig, men det er helt greit. Ved å velge å tro på historien blir du skikkelig underholdt.
Denne type historie ender som regel bra. Men hvordan forfatteren kan få det til når hovedpersonen sitter fast er alltid underholdende å finne ut av. Du vil ikke bli skuffet over hvordan Adorsen løste floken.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Jeg likte virkelig godt denne boken. Den var lettlest og spennende. Den beskriver hver del inngående og en blir virkelig engasjert i marsjen i Malaysia og utviklingen av Willstown. Noel Stratchen er forteller i det meste av boken. Han får brev fra Jean jevnt og trutt og bruker dem til å beskrive livet hennes. Men i den første delen, mens de møtes i England, er det Jean selv som har fortellerstemmen. Hun forteller Noen om krigsårene mens han prøver å bli kjent med henne. Mot slutten av boken drar han til Australia for å besøke Jean og Joe og barna deres. Da forteller han med egen stemme det han opplever. Noel er Jeans formynder til hun blir trettifem, selv om hun er gift. Men han gir henne de pengene hun vil ha underveis. Det er likevel rart å lese om at en kvinne trenger en formynder så lenge. Stratchen selv forklarer det med at grandonkelen levde i en annen tid og derfor så på unge kvinner på en annen måte.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Tankevekkende og interessant om kvinner i, rundt og utafor kunsten.

Hahahahahahaha! Med mening.

Joa. Var ikke så opptatt av kriminalsaken, egentlig, men boka var spennende likevel. Skulle bare ønske forfatteren hadde droppa flesteparten av detaljene om hvordan hovedpersonen holdt hodet, retningen blikket gikk i osv, det ble nærmest parodisk etter hvert.

En av dem som jeg tenker «denne er godt skrevet!», «så spennende komposisjon!» og «gode karakterer!» om mens jeg leser, men som ikke griper tak i meg på noen måte. Da regner jeg med at jeg har lest boka på feil tidspunkt. Denne hadde antagelig fortjent å leses i lengre strekk, ikke ti minutter hver kveld. Ja ja.

Jeg likte virkelig godt NOS4R2. Den var akkurat passe skummel, og med passe mengde fantasy. Den er skikkelig tykk, på 692 sider. Men den er skrevet på et lett engelsk, eller, lett nok til at det ikke kommer i veien for historien og gjør at du må slå opp hele tiden. Nå er jeg ganske vant med å lese engelsk, men lenge slo jeg opp en stor mengde ord i hver bok jeg leste. Så etterhvert trengte jeg ikke det lenger. Så om du ikke er vant til bøker på engelsk, så anbefaler jeg deg likevel å prøve å lese dem. Noen ganger er det veldig fint å lese hva forfatteren skrev uten å måtte gå gjennom en oversetter.

Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Denne likte jeg godt! "Jeg" har stjålet sjokolade og har kanskje bittelitt dårlig samvittighet? På natta hentes hen av en skurk, hen er jo en av dem nå! Skurkene presenterer seg en etter en, den ene skumlere enn den den andre. Det ligger en forventning om at "jeg" skal angre og skjønne at det er galt å stjele, men neida! Her skal det bli velstand fraover, "For det er jeg som er sjokoladeskurken!". Herlig! Passe skumle og absurde tegninger. For småskolen, tenker jeg.

Denne likte jeg! Ikke umiddelbart sympatiske karakterer og det er fint. De skal jo være mennesker, de og. Og tilløp til klisjeer viste seg å bli noe helt annet. Spennede helt til slutt, kg det skal en spenningsbok helst være.

Fabelprosa? Tja. Magisk realisme, i alle fall. Ikke helt min genre, det ble litt for alternativt, healy feely, men helt grei tidtrøyte.

I løpet av de tre første bøkene har vi fått vite mer og mer om hva som skjedde med Jana som barn og hvorfor hun vokste opp hos adoptivforeldre. Det gjør disse bøkene ganske avhengige av hverandre. For å forstå hva som ligger bak Janas angst må man lese dem i rekkefølge.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Boken inneholder Kellys indre monolog og tilbakeblikk på hva som har skjedd og livet hennes. Vi forstår at hun dør. Det vi ikke forstår er hvorfor ikke senatoren kommer tilbake. Dette gjør boken trist og frustrerende. Men den er også godt skrevet og det er fint å følge tankene til Kelly. Joyce Carol Oates bruker skrive tykke bøker, men denne er meget tynn, det vil si bare 149 sider.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger