Bokelskere.no

Fantastisk! Tuva på 12 år har klare planer for sjuende klasse. Hun skal blant annet forelske seg og finne sin egen stil. Og bygge ferdig hytta i skogen sammen med venninnene. Jeg tror ikke jeg har følt på den vanskelige overgangen mellom barn og ungdom på denne måten siden jeg var der sjøl. For det er ikke enkelt når ei venninne har fått kjærste og begynt med lipgloss og den andre venninna synes det er superteit og heller vil leke krig med B-klassen og Tuva selv er på midten og ikke vet hva hun vil. Særlig ikke når Tuva faktisk forelsker seg og det blir sett på som å ta side i konflikten.

Selv om det er ei jente Tuva forelsker seg i, er det det vanskelige vennskapet i denne perioden som er fokuset. Og de voksne her er så fine! Læreren deres er muligens lesbisk, det er ikke noe tema. Det viktige er at hun stiller opp når Tuva trenger det, med praktisk hjelp, enkle råd og ikke noe stress. Jeg tror også vi møter en kandidat til Tidenes Far-prisen her. Han er akkurat så tydelig og til stede som Tuva trenger. Og han lar henne være i fred når det er det som er behovet. Premiepappa! Som visstnok også lager verdens beste lasagna.

Dette er delvis Tuvas dagbok, hun skriver og tegner mye selv, fortellingen som binder dagboknotatene sammen, er i tegneserieform. Jeg synes Tuvas og fortellerens språk og tegnestil står godt til hverandre, lesinga flyter lett og det enkle språket utfylles av illustrasjonene.

Det er nesten utrolig at dette er en debut, for noe mer helstøpt skal en lete lenge etter. Mer. Mer!

Herlig! Jeg er ikke noen zombieelsker, men denne likte jeg. Så er ikke zombiene (de heter shamblers her) hovedsaken, bare ramma rundt en fortelling om rasisme, klasse- og kjønnsdiskriminering på siste halvdel av 1800-tallet. I et USA hvor de hvite er de eneste med verdi, godt begrunna i bibelsitater, er det helt klart mest spennende å følge en med annen bakgrunn. Og 17 år gamle Jane er en ... interessant hovedperson. Intelligent, med en etter forholdene priviligert oppvekst, men et totalt fravær av evne til å holde seg i skinnet når hun møter urettferdighet og/eller dumskap. Og hun møter nok av begge deler.

Det er mye dramatikk i Janes bakgrunn, men det tar lang tid før leseren sitter med hele bildet. I del én begynner hvert kapittel med utdrag fra brev fra Jane til mora. Janes framstilling ligger mildt sagt et stykke fra sannheten. I del to kommer sitatene fra den andre sida av brevvekslinga. Og setter mye i ett nytt perspektiv. Et godt fortellergrep som gir leseren mye å grunne over samtidig som handlinga fyker av gårde sammen med avkappa zombiehoder.

Jeg hørte denne på lydbok og må si at innleser Bahni Turpin gjør en kjempejobb. De fleste snakker sørstatsdialekt, ja vel, men du store så mye klasse har å si for språket. Jane er en av dem som vet å utnytte det og Turpin formidler alle nyanser. Her gir lydbokversjonen noe ekstra.

Anbefales!

Kan vel ikke si annet enn at frøken Pettersen har gjort det igjen. Dette var til tider veldig spennende!

På samme måte som i Odinsbarn, får leseren ikke noen introduksjon til universet. Vi kastes ut i det og finne ut av ting sjøl og stole på at relevant info kommer når den trengs. Litt krevende, men jeg liker det. Alternativet blir ofte oppstyltede dialoger hvor personer forteller hverandre ting de allerede vet for at leseren skal henge med. Jeg foretrekker litt uvisshet.

Jeg elsker miljøet i denne boka. Det er mørkt og trist og kaldt og korrupt, men det er så levende! Det er sjelden jeg får så tydelige bilder i hodet. Og av karakterene også. De er mangefasetterte, og derfor troverdige. Juva er kul! Et sårbart forbilde.

En periode synes jeg kanskje Juva vingler litt mye fram og tilbake mellom hvem hun skal tro på, litt sånn enig med siste taler, der stopper flyten litt opp for min del. Men det er også det eneste jeg har å utsette.

Jeg er klar for neste bok! Når kommer'n?

Nydelig bildebok om å finne sin egen vei i livet og så la barna gradvis slippes løs for å finne sin. Veldig lite tekst og mange tolkningsmuligheter. Egner seg nok best som samtalebok med ganske store barn.

En bitteliten mann bor i skogen. Han finner en nydelig, blank skrue som han tar med seg hjem. Men roboten som skruen satt i, våkner og vil ha den. Her blir det dramatikk!

Enda en ordløs bok for småskolen. Her er det mye å ta fatt i om en vil det. Hvordan lever mannen i skogen? Er roboten trist eller sint fordi skruen er borte, eller har ikke roboter følelser? Boka har tegneseriepreg og en kronologisk fortelling, men en del rom for tolkning.

Cornelia har flytta til et nytt, stort hus på et øde sted og der er det ingen å leke med. På tur i skogen finner hun trehuset hvor Fredrik bor med alle oppfinnelsene sine. Dette blir nok bra likevel!

Flotte illustrasjoner med masse detaljer. Såpass lite tekst at den kan brukes som ordløs bok og utgangspunkt for egne historier og/eller samtaler om drømmer, fantasi, flytting og å kjede seg. For ca 6-9 år, vil jeg tro.

Ordfri bok! Men ikke for de minste. Forlaget sier 6-9-åringer, og det tror jeg er riktig. For den målgruppa er den nok veldig god.

En historie om en far(?) som vinner en pokal og er redd den skal bli stjålet. Selv om den voksne ikke har det minste tro på gutten og hunden i huset, er det de som redder pokalen når skurkene kommer!

Å lese ei hel bok gir mestringsfølelse, ord eller ikke. Dessuten er det mye moro som skjer i bildene. Fin som grunnlag for å øve på å fortelle historier også, uavhengig av språk. Mye å snakke om.

Fin og enkel bildebok som nok kan engasjere de minste. Krever at de voksne er kjent med borte-tittei-leken, da, og det er kanskje ikke alle som er? Stusser på hvorfor "beibi" skrives på denne måten, det står med liten bokstav, så er ikke ment som egennavn. Ikke greit å bruke til folk som ikke er så stødige i norsk, antagelig.

Jeg liker idéen om at vi skal møte de ulike følelsene gjennom Selmas uke. Og tegningene er fine, selv om jeg ikke er superbegeistra for at følelsene framstilles som noen slags dyr og ikke integrerte deler av Selma. Men det som ødelegger denne boka for meg, er idéen om at negative følelser som sinne og sjalusi må undertrykkes eller rasjonaliseres bort. Det kan da ikke være sunt?

Grei bok om kroppen og alle dens funksjoner. De gjennomsiktige oppslagene gjør at en kan se nervesystem, skjelettet osv samtidig, men jeg vet ikke hvor spennende det egentlig er. Det brukes latinske betegnelser for en del muskler ol, og det er det en del unger som liker. Egentlig er nok denne boka mest for unger i nerdealderen som vil lære rare detaljer om egen kropp.

Ei veldig grei bok som tar for seg alle endringene som skjer når kroppen vokser, med hovedvekt på puberteten. Den er innom fysisk, psykisk og seksuell helse, overgrep, vennskap og mobbing, personlig hygiene og kosthold, alt i et enkelt språk. Beskrivelsene bli verken kliniske eller påtatt kule. Boka er rikt illustrert med enkle tegninger som bidrar til å forklare teksten. Bortsett fra et par detaljerte tegninger som skal forklare hva som er hvor på kjønnsorganene, er det lite nakenhet, dette er ikke ei bok av typen "nakenhet er SÅÅÅ naturlig!", og det kan jo være fint for en del som synes dette er flaut nok som det er.

Bortsett fra at omslag og utforming får boka til å se mye eldre ut enn fem år (ok, originalen er fra 2008), synes jeg denne er god.

Kulten Dagons barn. Er de slemme? Bedriver de menneskeofringer? Eller er det ikke så skummelt som det ser ut? Jan, 14 år i Oslo 1939, må finne ut av det for å tjene penger til Amerika-billett og muligheten til å finne igjen foreldrene sine.

Det begynner riktig så guffent med monstre fra dypet og trusler om død og fordervelse. Tegningene er enkle, men effektive og riktig så mørke og dystre. Men slutter det ikke litt for ... snilt? Her er det superdramatisk med skyting og drukningsfare og svikefulle forskere og så er det plutselig hjem og familie og lykke? Med mindre det kommer et bind to med guggen fortsettelse, er jeg litt skuffa.

Hørte denne som lydbok på engelsk, og et par timer uti syntes jeg det var svært gjenkjennbare ting ... Ok, jeg hørte den for fire år sida også. På norsk. Ser at jeg likte den bedre i denne runden, neppe pga oversettelsen, det er nok mer min dagsform. Men en favoritt er det ikke, så håper jeg ikke kommer til å prøve meg på den en tredje gang. :-D