Noises? With that contagion downstairs, I myself have sat in the dismal parlour, listening, until I have heard so many and so strange noises, that thet would have chilled my blood if I had not warmedit by dashing out to make discoveries. Try this is bed, in the dead of night: try this at your own comfortable fire-side, in the life of the night. You can fill any house with noises if you will, until you have a noise for every nerve in your nervous system.
Her silence would throw me more heavily than the Admirable Crichton could have done in a verbal disputation for a purse of money.
Besides that there is something awful in the being surrounded by familiar faces asleep - in the knowledge that those who are dearest to us and to whom we are dearest, are profoundly unconscious of us, in an impassive state, anticipative of that mysterious condition to which we are all tending - the stopped life, the broken treads of yesterday, the deserted seat, the closed book, the unfinished but abandoned occupation, are all images of Death.
I will not say that everything was utterly commonplace, because I doubt if anything can be that, except to utterly commonplace people
Litt intetsigende tittel på norsk, men en av høstens store slægers for meg! Troverdige karakterer og spennende historie. Ekkelt og romantisk; til og med klinescenene var til å leve med! Trekker ikke ned med alle de fine musikkreferansene heller :) Noen språkgreier kan en godt pirke litt på, men dette ligger i oversettelsen på et vis.
Deilig at "emokidsa" kan lese en god og spennende bok hvor de kan identifisere seg med h.p, og samtidig en nydelig skildring av ei usikker og litt ensom jente (uansett hår og motepreferanser) som forsøker å fremstå som kynisk og likegyldig.
Anbefales på det varmeste!
Fantastisk flott skildring av oppvekst i Sør-Afrika. Fortellerstemmen/hovedpersonen er gripende, sterk, smart, reflektert og besluttsom. Persongalleriet er variert og interessant. Jeg var lei meg da boka var slutt. Jeg vil vite mer!!!
Først med hodet, så med hjertet
Like spennende som Salamandergåten - dette er realistisk og god krim for mellomtrinnet. Plottet virker gjennomarbeidet, språket likeså. Jeg venter allerede i spenning på bok 3 selv om jeg er "litt" eldre enn Lier Horsts målgruppe for denne serien. Det er moro å videreformidle "CLUE".
Har endelig lest denne, og jeg likte den veldig godt! Rar og fin bok. Kvantefysikken var til stede, men ikke i større grad enn at jeg klarte å henge med denne gangen ;-)
Så dro han henne med seg bort fra alt det underlige som var fortid, død og sorg – og førte henne tilbake til byen som hadde fått igjen sin forsvunne himmel. Der livet ventet på dem, det ville og utemmede livet, gjennomsyret av den magien som virkeligheten består av.
Det var som et vintereventyr i et land som hadde glemt alle eventyr.
De så seg ikke tilbake, for det er noe de levende under ingen omstendigheter må gjøre når de forlater de dødes verden. Det visste Heaven like godt som David, enda ingen noensinne hadde sagt det til dem.
«Folk pleier ikke å hjelpe hverandre uten grunn.» «De gjør det på film.» «Ja da, men dette er ingen film.» «I bøker også.» «Men dette er jo ingen bok heller.»
«Du skjønner, maskiner har ingen overflødige deler. De har nøyaktig det antall deler de trenger. Så jeg tenker at hvis hele verden er en stor maskin, må det være en grunn til at jeg er her. Og det betyr at det er en grunn til at du er her også.»
«Kanskje er det sånn med mennesker også», fortsatte Hugo. «Hvis man mister meningen med seg selv … så er man liksom ødelagt.»
Gildt at du blei inspirert!
NEI, TAPPER?
Venner seier til meg: "Du er tapper
som kan vise slik styrke og ro
no når han så nyleg er død." - Nei, tapper?
Det kan berast, det eg gjennomlever no.
Det tynste er tilbakelagt. Det tyngste
var å måtte sjå korleis han
tok til å miste seg sjølv og gli vekk
inn i eit veglaust og skoddefylt land.
Visst er tomrommet der, og kulden,
og avmaktskjensla framfor stengd port.
Men det kan berast så sant ein kan tru
at for den ein har mist var det godt å gå bort.
Halldis Moren Vesaas
DØDEN
Døden er ikke slik:
En knokkelmann
som kveler ditt siste, ville skrik
med heslig hand.
Døden er ikke angst og ljå
og djevlekrav,
ikke måneskygger
rundt ei ribbet grav.
Nei, døden er fjell
som løfter sin svale snø
over vegen du drar.
Der skal du stå den siste kveld,
og se i skjær av solfalls-eld
hvor vakkert livet var.
Hans Børli
Ja, kom igjen! Vi er nysgjerrige på 2.0!
Munken Chao av ordenen K'i heldt i femti år på med å prøve å få ein stein til å halde seg på ei hylle som var for smal. Kvar gong han løfte steinen opp på hylla, fall den straks ned att, og kvar gong den fall ned, løfte han den opp att. Til slutt trøytna steinen og heldt seg på hylla.