"Her var altså eiendommen min. En del av dette skrånende jordet eide jeg." Det er sommerferie. Monika drar fra byen til jordet sitt, med telt og stormkjøkken. Hun vil prøve å få orden på ting, eller hva er det egentlig hun vil, og prøver på.. Hun vet ikke helt. På butikken kjøper hun en gul notisblokk. Dagene går, i et annerledes tempo, og hun blir etter hvert kjent med den lille bygda som jordet befinner seg i. I notisblokken skriver hun ned noen ord: Båten vår. Charlie. Celler. Være vanlig. Omplassert. Sammenheng.
Dette var mange timer god underholdning! Hørte audible-versjonen, veldig godt lest. (Ok, dragen hørtes ut som hun var fra Texas, men det gjør ikke noe.) Likte spesielt godt hvordan vi først ble kjent med hovedpersonene i ett miljø og verdenen gradvis fikk vokse ut derfra. Det eneste jeg ikke var så fornøyd med, var at dialogene av og til ble i overkant uttværende, alt behøver ikke forklares i detalj og til og med flere ganger. Dessuten blir jeg litt kvalm når "kjærlighetens kraft" er det som fikser uløselige problemer og svart magi. (Ja, det irriterte meg i Potter-bøkene også.) Men det er detaljer, jeg kommer til å tilbringe flere timer i dette universet!
For en deilig, deilig bok! Liker fiksjon som bygger på virkelige karakterer, så lenge de er troverdige. Og jeg er helt med på at Conan Doyle og Oscar Wilde kunne hatt disse samtalene på det spøkelsesbefengte Thraxton Hall! At begge trodde på overnaturlige fenomener, gir grunnlaget for plottet i boka. Så får vi lesere tro hva vi vil. Dette er både spennende, underholdende og lesverdig.
Ikke så dum, denne, går rett inn i Marg & bein-segmentet, dvs 5.-7./8.-trinn, tenker jeg. Illustrasjonene er glimrende! Stort pluss. Spenning og handling i massevis, men jeg synes språket er i overkant forenkla innimellom. Alt trenger ikke forklares selv om leserne er unge, da kan du risikere at de føler seg snakket ned til.
Reagerte på noen småting underveis, men det var slett ikke forfatterslurv, alt får sin forklaring mot slutten. Ekkelt spennende.
Mari Nordø Lommelun som svar til Anita Ness :
21:48, 20. juli 2015 Diskusjon: Anita Ness om Piken på toget av Paula Hawkins av Paula Hawkins
Glitrende lest på engelsk også, flott effekt med tre ulike skuespillere.
Astrid Terese Bjorland Skjeggerud siterer Bålet av Bergljot Hobæk Haff
19:08, 17. juli 2015 Ingen har det som favoritt.
Å gi en uttømmende beskrivelse av denne mannens virksomhet vil være umulig, dertil opererer han for meget med utelatelser og lette hentydninger. En kan si det slik at han var en ubetydelig person som forsto å sette sinnene i farlige svingninger. Altså oppfylte han ikke de engang vedtatte betingelsene for å kunne kalles en djevel.
Astrid Terese Bjorland Skjeggerud siterer Bålet av Bergljot Hobæk Haff
19:08, 17. juli 2015 Ingen har det som favoritt.
Der var de atter lykkelig forenet: Spillemannen og instrumentet, slangen og det hypnotiserte fugleblikket
Astrid Terese Bjorland Skjeggerud siterer Bålet av Bergljot Hobæk Haff
19:08, 17. juli 2015 Ingen har det som favoritt.
Det må være tungt for frøkna å stå og holde løkta så lenge, kunne en finne på å si. – Å, det er vel ikke så farlig med det. Hu har jo en madrass å stupe kråke på når det blir for stritt å stå oppreist. Tro det eller ei, slike ord ble vekslet mellom folk i stor troskyldighet. Husk vi befinner oss ennå i en verden uten baktanker. Ordene har sin pålydende verdi og kjenner ikke til megetsigende betoninger.
Astrid Terese Bjorland Skjeggerud siterer Bålet av Bergljot Hobæk Haff
19:08, 17. juli 2015 Ingen har det som favoritt.
Derfor skal det bare sies om mennesket i sin alminnelighet at det har hang til å gjenta sine feilgrep, på tross av dyrekjøpte erfaringer. Kanskje er det ikke engang tale om noe feilgrep, men om et skjebnesvangert livsmønster som går igjen. Å være et menneske med fortid er alltid risikabelt, og det siver gjerne ut til sist hvor et menneske kommer fra og hva som har ført det ut på vandring.
Astrid Terese Bjorland Skjeggerud siterer Bålet av Bergljot Hobæk Haff
19:07, 17. juli 2015 Ingen har det som favoritt.
En kjærlighet som var dømt på forhånd. To sære og forvrengte menneskeskikkelser ytterst ute i hver sin grøftekant. Av og til skrådde de inn mot midten av veien som drevet av en plutselig felles innskytelse. Da ble det klart for enhver som gikk bak dem på landeveien at disse to ikke var bestemt for hverandre fra naturens hånd.
Astrid Terese Bjorland Skjeggerud siterer Bålet av Bergljot Hobæk Haff
19:07, 17. juli 2015 Ingen har det som favoritt.
Lærerinnen på stedet var så alminnelig som en lærerinne skulle være i en slik liten avkrok av verden. Skulle en eller annen utenforstående ha bruk for å forhøre seg om henne og for eksempel spørre om hun var mer eller mindre pen, ja da ville enhver komme i stor forlegenhet og si som så at det var vel ikke det viktigste med en lærerinne.
Astrid Terese Bjorland Skjeggerud siterer Bålet av Bergljot Hobæk Haff
19:07, 17. juli 2015 Ingen har det som favoritt.
Hva er et øyenvidne annet enn et blikk som har gjort seg allvitende? Hva er en kjensgjerning annet enn en nøye gjengivelse av hva dette blikket har sett?
En godtepose av en bok! Humor og lekent språk, barn som er helter og voksne som ikke lytter.. Tror nok de som liker Doktor Proktor vil like denne også. En favoritt hos meg!
Bøker til barn og ungdom med kulturmøte som tema
Fra omtale på goodreads: "Set deep in the religious heartlands of America, The Killing of Bobbi Lomax follows this troubled investigation as a narrative of deceit, corruption and forgery emerges, with an unlikely hero at its heart - a rare coins, books and manuscript dealer - who could either be a genius or the devil."
Dette er en merkelig bok. Interessant med 80-talls småbyen hvor den religiøse sekten (en mormoner-avart) styrer alt. Men måten boka er bygd opp på, hvor vi følger etterforskerne samtidig med at vi får rullet opp forhistorien, er egentlig det beste. Eller kanskje det er karakterene? Kommer til å huske dem alle sammen. Det er nesten umulig å si noe om denne! Les den selv. :-)
Hun satt i baktrappen. Et fly fløy over henne, og det var feil, helt feil, og søsteren visste det også, for hun klemte hånden hennes hardt, som om de begge ville forsvinne hvis hun ikke gjorde det.
Flyet fløy så lavt, flyttet seg så tregt over himmelen, man skulle tro det så etter det perfekte taket å lande på. De kunne høre motorlyden; det hørtes ut som om det var nærmere enn de ropende stemmene inne i huset. Søsteren strakte hendene opp, som om hun kunne røre ved flyet. Som om hun kunne henge seg på.
Jenta klemte søsterens hånd og prøvde å feste henne til trappen. Hvis du drar, tenkte hun, blir jeg med deg.
Heidi Stenseth siterer Fangirl av Rainbow Rowell (side 359)
16:32, 4. juli 2015 Ingen har det som favoritt.
Da Cath så opp på Levi, glitret øynene hans, og han bet seg i underleppen. Hun dyttet til han og han brast i latter.
[...]
"Å herregud," sa Levi mens han fortsatte å klukkle. "Jeg klarer ikke mer..." Han begynte å gå ned trappen igjen, og så, etter et øyeblikk, kom han opp igjen og brøt ut i en ny latter krampe.
Sist sett
