Bokelskere.no

En liste over bøkene jeg har lest i 2015. Som barn- og ungdomsbibliotekar går det mye i bøker som passer for den gruppen.

Jeg syntes først og fremst den var ubehagelig. Og samtidig magisk og nydelig og... skrudd. :-)

Så et sted at dette visstnok er Neil Gaimans favorittbok, og da måtte den jo leses. Og den er helt strålende! En lettere ustabil og utroverdig forteller gjør at jeg tror jeg må lese boka flere ganger. For her er det mye å lure på.

(Skulle vært student igjen og utsatt den for en skikkelig analyse, det hadde jeg hatt glede av. Men det får være være grenser...)

For en flink datter jeg har, hun vet å kjøpe julegaver til mamman sin! :-)

Og denne var enda bedre enn jeg hadde venta. Brevene Tolkien skrev som nissen, er små kunstverk, og i denne utgaven er de gjengitt i en kvalitet som gjør ære på dem. (Jeg får så lyst til å skrive flott illustrerte brev! Men ikke kan jeg tegne og jeg skriver som ei kråke, så det får ligge.) Innholdet er underholdende og proppfullt med julestemning.

Likevel er det først og fremst det som kan leses mellom linjene som gjorde denne boka for meg. Vi følger utviklingen i familien, barn blir for store til å brevveksle med nissen, mens andre blir store nok. Familien flytter på seg, får kjæle- og kosedyr. Og barnas gaveønsker endrer seg med tiden. Utover tredvetallet kommer krigen nærmere, og det merkes i innholdet i nissens brev. Fascinerende. Og Tolkienfans kan se spor av vesener som vil dukke opp i bøkene.

Denne skal nok fram og blas i en gang i året eller så, tenker jeg.

Yess! Endelig en bok som både er inspirerende og ikke tar motet fra en aspirerende nybegynner!

Definitivt ikke den beste boka i serien, men velskreven nok til å være lesverdig. Fortsatt fascinert av at jeg liker serien når jeg absolutt ikke liker hovedpersonen. Altså, hun er nok ment å være framstilt positivt, men jeg hadde klikka i vinkel skulle jeg omgås henne i mer enn en time...

Veldig sjarmerende. Relativt uinteressant krimintrige, men who cares når hovedpersonen er en kjemibesatt 11-åring og scenen er en innesnødd herregård, det er femtitallet og det er jul??

Ja, bok en lover i alle fall godt! :-)

I loves it! Sære akademikere og teknikere, tidsreiser, historiske hendelser, katastrofer, uhell, vold og blod, britiske understatements og mengder med te. Og sprit. Dette er både spennende og morsomt uten at det ene går på bekostning av det andre. Ser fram til mange timer moro med denne serien!

Oioioioi! Hva kan jeg si? Tre historier fortelles parallelt; om en britisk korrekt litteraturprofessor under den kalde krigen, om kyniske vitenskapsfolk i en fjern framtid og om lærde og herskere i et fiktivt (?) univers på middelaldernivå. Historiene flettes sammen på en måte som gradvis avdekker at alt henger sammen med alt. Sterke personer, troverdige miljøer, uventede hendelser og sammenhenger, store følelser og humor. Dette er et overflødighetshorn av ei bok!

Jeg leste den fra første til siste side, det er ikke nødvendig. Det finnes en app som lar deg lese historiene i andre rekkefølger, og det vil så vidt jeg kan skjønne, avdekke plottet på helt andre måter. Bare tanken på alt forfatteren må ha holdt styr på for å få alt til å gå opp, gjør meg helt svimmel. For en ide! Og for en jobb!

Når jeg bare gir boka en femmer, er det fordi den opplevdes tung i perioder. Men jeg mistenker at det er meg, ikke boka...

Dette er ein biografi skriven i ei slags romanform. Boka er svært godt skriven, og svært personleg, men aldri privat. Her får vi tidvis vite mykje og detaljert, før det brått vert tilkneppa i neste sving. Dette grepet tykkjer eg styrker forteljinga. Vetle Lid Larssen skildrar eit far-son-forhold der begge etterkvart tek stor plass. Forteljinga hoppar mellom fjern og nær fortid, der den nære fortida omhandlar tida då faren, Lars Andreas Larssen, vert ramma av Altzheimer og forsvinn meir og meir bort frå familien sin.

Den skal jo være enkel - utgivelsen er støttet av Leser søker bok :-)

Lars Saabye Christensen er også ein fin lyrikar, men er best når han skildrar eigne minne frå barndom og ungdom, og personar han treffer i notid, ei notid der foreldra hans er døde og han sjølv byrjar å tenkje på "[...] neste eksamen/den store/som ingen, som ingen/noensinne har/strøket i". "Tenk om"-dikta eller "slik såg det kanskje ut" er svakare, tykkjer eg. Også store metaforar vert for svulstige. Han er best på dei enkle skildringane. Dei er det heldigvis mange av i denne diktsamlinga, som absolutt er verd å få med seg.

Jepp, en av hans bedre! Liker hvordan Mehlum lar hovedpaersonens privatliv spille en rolle uten at det overskygger krimplottet. Og at han spiller på aktuelle hendelser uten å bli overtydelig.

Joda, denne er ikke dum! Godt innledningskapittel om stoffer og teknikker, fint for oss nybegynnere. Men jeg blir sliten av alt utstyret som visstnok må til, jeg altså. Jeg har jo ikke kommet i gang, kan jo ikke kjøpe inn en hel masse, da? Tenk om jeg aldri får begynt...? Store fordeler med strikking, gitt, en tråd, to pinner og vi er i gang! Mer min greie...
Men altså, fin bok. Hadde ønska litt mer variasjon i type ting å lage, men det finnes flere bøker. Denne låner jeg igjen som støtte når jeg bare finner meg et prosjekt. (Men å omtale et kosedyr som Kalle Kanin nær det beviselig er en sau, det går da faktisk ikke an. Bakgrunnsillustrasjon eller ei.)

Denne likte jeg skikkelig godt! Særlig måten den er bygd opp på, at en hendelse går over i en annen og har betydning for en tredje. I ungdomsbøker er det ofte rett på sak, det er akkurat som forfatteren er redd for å forvirre leseren. Her tør Stroud ha tro på at leseren følger med. Hurra! Også akkurat passe skummel. :-)