Bokelskere.no

Nja... Altså, det er mye bra her, godt plot, spenning, dramatikk og et variert persongalleri, men det er så mye! Hvor mange personer kan du ta livet av i en engelsk landsby før den er tom? Og jeg forventer ikke at alt skal holde vann i en genre som dette, men det ble i overkant mange usansynligheter å svelge.

Likte ikke audibleoppleseren heller. Alle kvinnene fikk intense hviskestemmer, skulle tro de hadde luftveisinfeksjoner hele gjengen.

Jeg blir mer og mer begeistra for denne serien! Spenning, interessante karakterer som jeg virkelig bryr meg om, moralske dilemmaer, humor og denne gangen jammen en aldri så liten diskusjon om kunstens rolle i tillegg. Mer! Mer!

Rett og slett utrolig dårlig. Vet ikke om oversettelsen gjør det verre enn det er, men hvor mange "hylte jeg" er det mulig å presse inn i en roman. Forferdelig slitsomt med en hovedperson som driver og hyler til alle andre heile tida.

I all hovedsak enig. Mange gode ideer som ikke ble gjennomført så godt som de fortjener. Jeg hørte audible-versjonen og skal aldri høre noe med den oppleseren igjen! Jeg vurderer kanskje boka opp fordi jeg synes så synd på en tekst som ble utsatt for det der... ;-)

Joda. Jeg liker for så vidt konseptet, realitytv oppklarer gamle mordsaker, men dette er så vanvittig usansynlig! Hadde politiet jobba på denne måten, hadde jeg ikke hatt mye tiltro til dem. Og den eiegode, supersmarte, omsorgsfulle og vakre tv-produsenten roter seg da virkelig opp i mye som hun, som supersmart, burde forutsett. Særlig når alle avsløringer, poeng og mysterier gjentas en to, tre ganger sånn at også vi trege lesere skal få det med oss.

Nei, jeg trenger ikke lese flere bøker i denne serien.

Godt lest lydbokversjon og det er et driv som gjør den vanskelig å legge vekk. Men synes deler av løsningen var for åpenbar i denne.

Måtte gi opp halvveis, klarte ikke å opparbeide et eneste fnugg av entusiasme for verken personer eller fortellingen. Første gang det har skjedd mellom meg og Irving...

Hjerteskjærende og gripende om et barns opplevelse av første verdenskrig i London.

Men etter endt lesning sitter jeg likevel igjen med en litt kvalm søtsmak i munnen. For det er jo ikke grenser for gode, snille og smarte de sentrale personene i denne boka er. De er de eneste som ikke bruker fysisk avstraffelse i barneoppdragelsen. De eneste som ikke tror at den tjekkiske naboen er spion. De eneste som ikke avviser han som nekter å delta i krigen av samvittighetsgrunner. Det mangler bare noen mørkhudede og homofile som kan omfavnes.

Ok, dette er en detalj. Med for meg ødelegger det noe av helhetsinntrykket av en ellers god bok.

Ok, jeg leste ikke Sort messe denne gangen, den har jeg lest utallige ganger før. (Så mange at mora mi ble bekymra for meg, faktisk!) Men de to andre hadde jeg ikke lest før og jeg koste meg virkelig! Ok, det går litt treigt, folk blir avbrutt akkurat i det de skal avsløre noe viktig og språket er arakisk, men det er jo spennende!

Alice er aldri feil og er en av de bøkene som bør leses jevnlig. Fortrinnsvis i originalversjon, det finnes dessverre forenklede, overbarnslige oversettelser. Jeg har stor sans for Scarlett Johansen som skuespiller og visst leser hun godt! Men det ble rart for meg å høre denne med amerikansk uttale. Bildene i hodet mitt (ja, jeg lager mange sånne!) ble helt anderledes enn tidligere. Og det kan jo være moro, det, men likevel litt... feil.

Nei, denne var ikke for meg. Brydde meg ikke om personene, ble ikke engasjert i saken og syntes tegnene og sporene bare var forvirrende og i veien. Det hjalp heller ikke at oppleseren lot alle spansktalende snakke gebrokkent engelsk. Det blir skrekkelig forstyrrende når det utgjør mesteparten av boka. Så nei. Grunnen til at jeg gir den to på terningen er at språket ellers er godt og at jeg synes en del av beskrivelsene er gode om enn repeterende.

Å, dette var kult! Til å begynne med tror jeg at jeg vet hvor denne historien har tenkt seg. Vakre Lily møter rike Ted på flyet og tilbyr seg å hjelpe med å drepe kona hans. Hun har jo peiling... Med så tar det hele en helt annen retning. Og en tredje. Og en fjerde. Samtidig som jeg blir engasjert i de ulike personene som får fortelle etter tur. Og sympatiene mine skifter. Og til slutt er jeg jammen ikke sikker på hvem jeg holdt mest med. Les denne!

Hørte NRKs radioteaterversjon i påsken. Vet ikke helt hva jeg synes om den, jeg ble i alle fall aldri opptatt av saken. Men radioteater er nå moro uansett!

God tidtrøyte på biltur, men savner intensiteten fra Verdensmesterne. Strålende skildringer av personene, blir virkelig kjent med dem. Fascinerende med vestkantmiljøet.