Bokelskere.no

Jeg kan dessverre ikke si at jeg er enig med deg her. Jeg synes boken var både kjedelige og langtekkelig. Jeg brukte laaang tid på å komme meg gjennom den boka. Men det er godt vi alle er forskjellige :)

Jeg ser ofte på bildene før jeg begynner å lese boka. Jeg blar også frem og tilbake til bildene underveis mens jeg leser boka for å plassere bildene på de riktige stedene i handlingen.

Takk, men tviler på det. Både helsen og humøret er dessverre det samme og tviler på at 2015 blir noe bedre siden jeg har hatt det sånn i litt over to år nå. Men takker for lykkeønskninger og godt nytt år til deg også:) Dere er gode:)

Skulle ønske at tiden fløy hos meg også, men det gjør den dessverre ikke. Tiden står dødens stille samme hva jeg gjør. Sikkert en forbannelse, akkurat som kjedsomheten. Og jeg har endelig ryddet bort jula for den er jeg mektig lei av. Så nå kan jeg slappe av og lese så mye jeg vil igjen. Og jeg leser:

I morgen er alt mørkt av Sigbjørn Mostue. Har kommet over halvveis så kommer nok til å bli ferdig med den i helga og jeg leser i Å våge livet en gang til av Per Arne Dahl. Den har jeg strevd med i en uke nå for jeg er hverken religiøs og har heller ikke særlig troen på selvhjelpsbøker for å være helt ærlig, men leser ferdig en bok uansett om jeg liker den eller ikke. Og ved siden av leser jeg fremdeles i Too good to be true: The colossal book of urban legends av Jan Harold Brunvand, så jeg går ikke tom for lesestoff denne helga hellers.

Ellers blir det bare en rolig og kjedelig helg som vanlig. Og jeg går ikke ut av døra før jeg må for der er det speilglatt. Beveger meg ikke utendørs uten brodder i hvert fall ...

God helg.

Jeg har to bøker som jeg har lest på i mange uker nå, litt til og fra mellom andre bøker. Det er Fangen på celle nr 17 av Ida S. Skjelbakken og Fasadefall av Liza Marklund. Begge to er egentlig gode bøker, det går bare litt treig med lesingen min for tiden.

På nettbrettet leser jeg fortsatt Hypnotisøren av Lars Kepler. Dette er min første bok av denne forfatteren, men etter starten å dømme lover det veldig bra.

God helg!

Bra at du likte den. Jeg syntes den var totalt håpløs:/

Hei og takk for det. Prøver å bidra når jeg kan:) Og takk for forståelsen:) Takker også for lykkeønskningen selv om jeg ikke har noe snev av håp, men det er bare sånn jeg er. En evig pessimist:)

Er ukke begynt ennå, men tenker å starte på Sofies Verden av Jostein Gaarder.

Jeg er en stor fan av Kepler duoen og var veldig spent på denne femte boken med Joonna Linna. Den var helt "mind blowing", over all forventning. Voldsbruken og skildringene er økt betraktelig fra forrige bok, men samtidig skiller ikke dette seg ut fra mønsteret. Bøkene har blitt hakket djervere for hver bok siden starten. Det føles ut som en befrielse å endelig lese skjønnlitteratur som klarer å skildre Stalkersyndromet på en troverdig og til tider faglitterær måte. Her er ingen romantisering av psykopaten en stalker faktisk er. Så heftig at jeg innimellom måtte ta pauser, forsikre meg om at den virkeligheten jeg omgir meg med ikke er bokens. Da snakker man om forfattere som treffer blink med formidling, flyt og story!

Siden vi venter ei lita tulle i slutten av mars, tror jeg ikke jeg kommer til å ha tid til å lese så mye i år. Men noen bøker har jeg planer om :)
- Hvorfor hopper jeg av Naoki Higashida
- De uønskede av Yrsa Sigurdardottir
- Gravrøys av Johan Theorin
- Den merkelige hendelsen med hunden den natten av Mark Haddon
- Stormen av Frode Granhus
- Den klønete skytsengelen av Arto Paasilinna
- Det henger en engel alene i skogen av Samuel Bjørk
- Incarceron av Catherine Fisher

Kan du se koder i alt?

Kodeknekkeren Ruby Redfort er en tenåringsjente med mye fres i. Hun er smart, kreativ, oppfinnsom og vet det meste. Det finns ingenting hun ikke kan. Derfor er hun hyret som hemmelig agent i firmaet Spektrum. I tillegg til dette må hun leve sitt vanlige liv som skolejente. Hun får ikke røpe hva hun er for noe, men hun røper det bare for bestevennen Clance som aldri røper en hemmelighet, så hennes hemmelighet er trygg hos ham. Han kan hun dele alt med og de finner på mye gøy sammen, bortsett fra ham og noen til (som jeg ikke vil røpe) vet ikke en gang foreldrene hennes at hun er agent og jobber for et hemmelig firma.

Denne gang får hun beskjed om å bli flinkere til å dykke og havet blir et viktig element i boka. Folk blir nemlig kapret av sjørøvere og det går rykter om at folk hører en spesiell hvisking fra et dyr eller noe fra under vannet. Hva kan det være og hvorfor mottar ikke kystvakta nødanrop fra folk som er i fare? Ruby Redfort blir satt på saken. Kan hennes kodeferdigheter løse denne saken eller blir oppdraget for tøft, selv for henne? Det gjenstår å se ...

Ganske tidlig i fjor leste jeg forgjengeren: Ruby Redfort: Se meg inn i øynene, og selv om Ruby ikke er noen favoritt var det noe som fikk meg lyst til å lese oppfølgeren også. Konseptet er ikke noe spesielt i seg selv. Det er jo i samme sjanger som Nancy Drew, Hardy - guttene og Bobseybarna. Man vet hva man får. Det er sånn kose spenningsbøker for yngre lesere. Man tar det man får og lar seg underholde av det, hverken mer eller mindre. Selv foretrekker jeg Nancy Drew av disse, og selv om Ruby Redfort er ingen favoritt, så er hun slett ikke verst. Det jeg liker best med henne og som jeg kjenner meg selv igjen i er bruken av sarkasme. Der er hun veldig lik meg. Hun er skarp i tungen og er ikke redd for å si det hun mener. Det har jeg sansen for. Også er hun litt festlig i måten hun klarer å slippe unna med de utroligste unnskyldningene som bare hun kan komme på. Også liker jeg tonen mellom henne og kollegaen fra Spektrum, Hitch. De stiller opp for hverandre og respekterer hverandre.

Men bortsett fra det syns jeg konseptet var litt tamt. Det var ikke noe fresht eller nyskapende for min del og spenningen var heller ikke helt til å ta og føle på, men grei underholdning, ikke mer eller mindre. Man forventer ikke det store og får det heller ikke. Men av og til er det helt greit og det er en grei bok å slappe av med.

Ruby Redfort: Trekk pusten for siste gang er en sarkastisk bok med kjappe replikker og mange farer. Bortsett fra at det er en ny sak er det ikke mye annet nytt siden forgjengeren. Ruby er like vimsete, sta og altvitende, men syns denne saken hun var satt på å løse var kanskje litt kjedeligere enn hennes forrige sak. Grei underholdning, men ikke mer enn det. Yngre lesere vil nok sette større pris på denne boka og bokserien ellers, tenker jeg. Personlig foretrekker jeg nok Nancy Drew når det gjelder tenåringsdetektiver/agenter i bokformat.