Bokelskere.no

Ingen andre bokelskere som skal altså? Må jo være fler her som bor nært og har interesse av dette! Men men .... holder dere oppdatert på hvordan kurset var :)

Det skal jeg gjøre :)

Bor 2t unna jeg, men er ikke sååå langt. Tar bare toget :) Men ja, jeg er heldig slik sett som bor så nærme.

Så gøy :D

Aschehoug har nå skrivekurs for salg, diverse skrivekurs med diverse forfattere, og det synes jeg virket fantastisk gøy :D Har bestilt meg "lær og skriv krim med Tom Egeland"..yeeeh, gleder meg masse.
Andre som skal på kurs?

http://www.literature-map.com/

Ikke alle bøker blir som forventet. Av og til kan det være bra og andre ganger skuffende ...

Emyl er forlagsredaktør og han er vant til å lese mange manus som han vurderer. Han vurderer om hvilke som blir godkjent eller ikke. En dag kommer han over et veldig spesielt manus som gjør ham både nysgjerrig og samtidig vil han ikke ha noe med manuset å gjøre. Han vet ikke hva det er, men det er noe med teksten som foruroliger ham av en eller annen grunn og samtidig klarer han ikke å holde seg helt unna. Manuset han leser handler om to barn som har evne til å reise fra vår verden til en annen verden hvor overnaturlige ting skjer, og disse to barna prøver å gjøre alt for at disse to verdenene ikke blandes sammen. Livet til forlagsredaktør Emyl forandres drastisk den dagen da han og hans kone er innom et kunstgalleri og hun forsvinner i Sal 31. Han blir automatisk mistenkt i forsvinningssaken og kona er og blir forsvunnet. Vil han noensinne komme seg ut av dette marerittet og vil han noen gang se henne igjen? Snart blir Emyl dratt inn i en underlig verden og verdenen fra manuset og hans egen verden blir bare rarere og rarere. Til slutt klarer han nesten ikke å skille mellom virkelighet og fantasi ...

Skyggene i Sal 31 var en ukjent bok for meg da jeg tilfeldig oppdaget den og man skal ikke dømme en bok etter omslaget, men det var tross alt omslaget som gjorde meg nysgjerrig på boka, og av og til er det fornuftig å utforske bøker som ikke er så kjent som mange andre bøker. Man blir jo litt lei av å lese bare kjente bøker så av og til setter jeg pris på å finne og lese bøker som ikke vasser i oppmerksomhet. Og det er bare sunt å lese en bok man ikke vet så mye om på forhånd, og som ikke hele landet og verden har lest.

Grøss er min favorittsjanger i bøker og på film, men jeg har lest mye variert i de siste årene. Av og til setter jeg pris på å lese realistiske bøker og andre ganger vil jeg lese bøker med overnaturlige og grøssende elementer og undertoner i. Skyggene i Sal 31 er en bok som er litt vanskelig å plassere i en bestemt sjanger fordi den boka inneholder litt av alt. Boka kan bli sett på både som en spenningsbok, en thriller, fantasy og fungerer også godt som en roman. Hvis jeg skulle bestemme hvilke sjangre denne boka ville ha passet inn i så måtte det nok bli spenning og fantasy eller "spenningsfantasy". Det er vel ingen sjanger som heter det, men det er det uttrykket som beskriver boka best.

Boka virket på forhånd meget spennende, men dessverre ble den ikke helt som forventet. Innholdet manglet fres og intensitet som jeg savnet og jeg lengtet også etter mer uhygge. Det er til tross en fin og litt annerledes handling, men det er ikke nok til at man blir engasjert eller synes at det er nervepirrende. Det ble bare ikke den boka jeg hadde håpet på. Jeg savnet mer uhyggelige undertoner, grøssende episoder og ikke alle personene i handlingen var like interessant å lese om. Jeg avbryter aldri en bok samme om jeg liker den eller ikke og jeg opplevde denne boka mer som tvangslesing istedet for en nytelse og det er trist, spesielt når man har så høye forventninger til en bok. Å ha høye forventninger er ikke alltid like bra å ha, men det skader jo heller ikke. Jeg håpet på en måte at Skyggene i Sal 31 var like grøssende som omslaget, men det var den altså ikke. Jeg vet at man ikke skal dømme en bok etter omslaget, men noen omslag er mer fengslende enn andre. Og jeg har heller ikke noe i mot bøker som har en handling der ting går litt langsomt, men dette var litt vel langsomt for meg.

Skyggene i Sal 31 er en spenningsbok som ikke nådde mine forventninger. Den hadde noen spennende elementer, men alt i alt var dette en grei underholdningsbok og ikke noe særlig mer enn det. Savner å lese en bok som hjemsøker meg lenge etterpå. Det er altfor lenge siden sist.

Jeg koste meg masse med En mann ved navn Ove av samme forfatter tidligere i sommer. Jeg fikk derfor lyst til å lese denne boken også, selv om baksideteksten ikke var så veldig tiltalende i forhold til hva jeg liker å lese. Nå i ettertid tenker jeg at jeg kunne spart meg for denne boka, for dette var virkelig ikke en bok for meg. Her blir det alt for mye fantasi og eventyr, med en fantasiverden bestående av rare kongeriker, riddere og unormale dyr. Boken får dessverre bare en svak 3'er av meg.

Ikke alle bøker om vandrehistorier er like spennende som de utgir seg for å være ...

Urban Legends, altså vandrehistorier er det nesten det samme som skrekkhistorier bare at vandrehistorier påståes å være sanne, og det skal gjerne ha hendt med en venn av en venn slik at vandrehistorier blir kjent, får "troverdighet" og det gir større effekt!

Vandrehistorier har alltid fascinert meg, spesielt de grøssende variantene. Jeg har spesielt sansen for japanske vandrehistorier fordi det japanske folk er veldig overtroiske. Det mange kansje ikke vet er at det er populært i Japan å fortelle hverandre spøkelseshistorier når det er sommer for da er det ganske varmt der og de forteller hverandre spoøkelseshistorier for å kjøle hverandre ned. Grunnen til at jeg liker japanske vandrehistorier så godt er at de er grøssende gode og har en helt annen undertone enn de amerikanske.

Men nok om det siden dette er en bok med en samling av amerikanske vandrehistorier. Jeg ville bare gi et innblikk i hvorfor jeg er interessert i vandrehistorier. Jeg synes det er et spennende konsept. Da jeg begynte å lese i Urban Legends (Strange Stories Behind Modern Myths) håpet jeg å få lese mange, nye vandrehistorier, men dessverre visste jeg av de fleste fra før. Så det var ikke noe nytt der i gården.

Boka deles opp i forskjellige kategorier slik som: mat og drikke, rare måter å dø på, du kommer ikke til å tro det, mangfoldige gærninger og noen andre kategorier til. Under hver vandrehistorie står det noen fakta om den historien.

Jeg som har lest en del vandrehistorier fra før av, var ikke dette en bok som bød på så mye nytt, så denne boka er vel mer som et oppslagsverk for de som er nybegynnere og som vil prøve seg på denne sjangeren. For meg ble det mest oppramsing av de mest kjente vandrehistoriene og ikke noe særlig mer enn det. Dessuten føltes skrivemåten både kjedelig og hadde dårlig innlevelse. Det skapte ingen stemning, hverken grøssende eller ekle. Det ble ingen stemning av det, og det er jo et savn når man forventer å lese noe skrekkelig med grøssende undertoner, men det var det ikke i nærheten av.

Synes alltid at det er litt stas når slike samlinger har med illustrasjoner og det har denne, men det er bare så synd at de er så få og er en smule tamme. De klarer ikke å fange opp stemning eller gi meg lyst til å studere dem særlig lenge.

Andre bøker jeg har lest om vandrehistorier er: Scary stories to tell in the dark, More scary stories to tell in the dark, Scary stories 3: More tales to chill your bones. Disse tre bøkene er gjenfortalt av Alvin Scwartz.

Og jeg har lest: Too good to be true: The colossal book of urban legends av Jan Harold Brunvand.

Hvis jeg skal anbefale bøker om du vil bli bedre kjent med vandrehistorier eller ha noen skrekkhistorier å lese for Halloween som nå nærmer seg, anbefaler jeg gjerne de tre bøkene av Alvin Schwartz fordi de vandrehistoriene er kort og enkelt fortalt og de herlige illustrasjonene skaper rett stemning for Halloween.

Urban Legends (Strange Stories Behind Modern Myths) av A.S. Mott ble dessverre for tamt for meg og en skuffelse. Syntes heller ikke at forfatteren gravde dypt nok i bakgrunnshistorien for disse vandrehistoriene slik at man ble noe klokere om opphav og ikke kom med nok fakta rundt vandrehistoriene. Det var heller ikke mye nytt innen denne sjangeren å hente, og historiene ble fortalt uten sjel. Boka var ikke annet enn grei tidsfordriv.

Det har stort sett regnet i hele uka og det passer meg bra. Høsten har startet for fullt og håper denne årstiden varer en god stund før vinteren kommer.

Tidligere denne uka leste jeg ferdig Ubuntu av Jan Sæterli. Jeg leser fremdeles i Guder & monstre av Laini Taylor, og har som mål å bli ferdig med den i helga og ved siden av leser jeg Høytleseren på 06.27-toget av Jean - Paul Didierlaurent. Blir jeg ferdig med en av disse og får tid til overs skal jeg begynne på Forbannet av Tonje Tornes.

Kos deg videre med lesingen og god helg:)

Bare kort tid igjen til det er helg for min del også. Samboeren min skal jobbe hele helgen, så da tror jeg det blir skikkelig lesehelg for min del. Leser for tiden Den urolige mannen av Henning Mankell. Så langt er det nok ikke den beste boka jeg har lest om Wallander, men sånn midt på treet. Ellers har jeg også begynt på ny lydbok siden sist, nå hører jeg på Jenta med snø i håret av Ninni Schulman. Kosekrim fra den svenske landsbygda, akkurat sånt som jeg liker :) God helg :)

Synes at høsten er mer stemningsfull enn sommeren jeg da:) Håper du kommer over mange gode bøker nå som leselysten din er tilbake for fult slik at jeg kan få noen anbefalinger underveis:)

God høst til deg også:)

Har alle butikker gode intensjoner? ...

Det er ingen hemmelighet at Stephen King er min store forfatterhelt og det er vel hans bøker jeg har lest aller mest av. Leste masse av ham da jeg gikk på ungdomsskolen og videregående, og etter det tok jeg flere års pause (av og til må man ta pause fra sine favoritter også) og jeg begynte å lese av ham igjen rundt 2009. Needful Things er en av de få uleste bøkene jeg hadde av Stephen King og det var på tide å lese den.

Leland Gaunt er ny i småbyen Castle Rock og han har åpnet den mystiske butikken Needful Things som alle snakker om. Butikken består av antikviteter, og prisen på disse varene gjelder ikke penger, men heller tjenester. Leland Gaunt har et talent for overtalelser, og han kan det med å sette folk på prøve. Når noen ser noe de vil ha i butikken, betaler de det ikke med penger, men med en tjeneste. Eieren av butikken vil at kundene skal gjøre ham en tjeneste, gjerne ved å sette innbyggerne opp mot hverandre uten at de er klar over det selv for Leland Gaunts personlighet kan være nokså hypnotiserende, og før noen vet ordet av det blir småbyen Castle Rock snudd på hodet og ingenting er som før.

Stephen King har skrevet mye rart oppgjennom årene, ingen tvil om det og han har ennå ikke pensjonert seg (takk og lov!), Men dette er en av de eldre bøkene hans og Needful Things ble utgitt i 1991. Da var jeg åtte år og for ung til å lese noe av Stephen King. Kings beste bøker ble skrevet rundt 70 - 90 - tallet. Han har skrevet noen gode bøker i moderne tid også (blant annet Duma Key), men synes han var aller best før i tiden. Bøkene hans var mer grøssende og hjemsøkende da.

Needful Things er en bok som er en smule vanskelig å forklare fordi den er nokså spesiell og handlingsreferatet gir nok ingen stor innblikk, men Stephen King er jo tross alt en svært original forfatter så det er ikke like enkelt å forklare hva bøkene hans handler om bestandig. De må leses! For det er ingen som har plot og skrivemåte som ham. Helt ærlig så klarer jeg ikke å sammenligne ham med noen andre forfattere og det er også en av grunnene til at jeg liker ham så godt. Han kan skrive om alt mulig og samtidig virke svært troverdig. Han kan skrive om alt fra klovner til levende biler og fremdeles virke overbevisende i skrivemåten hans. Det er helt utrolig. Derfor liker jeg best å lese bøkene hans på engelsk istedet for norsk for i oversettelsen hans så føler jeg at han mister på en måte fortellerstemmen. Det blir bare ikke det samme.

Hva jeg likte aller best med denne boka var butikkeieren Leland Gaunt som var svært mystisk, smigrende og høflig, og er en type man aldri blir helt klok på. Og jeg likte også at boka hadde så stor persongalleri. For mange kan det være både forvirrende og uengasjerende, men jeg liker at bøker ofte skifter perspektiv og jeg følte jeg ble godt kjent med mange av innbyggerne i Castle Rock. Kings bøker stammer som oftest fra hjemstaten hans, Maine. Det jeg ikke var så begeistret for var at til tider gikk handlingen litt trått. Det har ikke noe å si for meg at boka var på over 900 sider. Jeg har lest tykke engelske bøker på tusen sider før. I 2010 leste jeg IT av samme forfatter som var på 1376 sider. Den boka var mer engasjerende enn denne fordi den var mer fascinerende og hadde en mer grøssende undertone enn Needful Things. I Needful Things savnet jeg mer grøssende episoder, mer fart i handlingen, og noe som sjokkerte. Så dette ble litt tamt til Stephen King å være ... Men han skal ha takk for et svært fargerikt persongalleri i denne boka! Og Stephen King skriver som vanlig svært levende slik at man nesten kan høre bjella klirre hver gang en kunde går inn og ut av butikken.

Needful Things er som sagt ikke Kings beste, men heller ikke hans verste. Dette er en god bok hvis du vil ha noe avslappende og grei underholdning, men vil du ha noe mer skremmende bør du velge noen av hans andre bøker. Boka ble filmatisert i 1993, og den har jeg sett, men jeg anbefaler heller boka istedet for filmen. Selv om dette ikke var en overveldende bok av Stephen King, var den likevel underholdende og verdt å få med seg.