Bokelskere.no

Jeg har lest noen bøker av Gaiman og har dessverre ikke likt alle, men min favoritt av ham så langt er Kirkegårdsboken. Prøv gjerne den om du ikke har lest den allerede:)

Lettbeint kosekrim ....

En spesiell krimsak
Det er ikke mye igjen av feireoppholdet i Frankrike så Olivia Henriksen nyter den siste tiden. Hun rekker ikke å dra hjem før hun får telefon om at det har skjedd et drap. Tønsbergs politietterforsker får lite tillit til å løse saken, så privatetterforsker Olivia får sjansen til å vise hva hun er god for. Hun er engasjert i jobben. Olivia er en kvinne som liker mysterier, og er selvstendig. Hun har en god tone med alle. Det er derfor hun blir høyt respektert av andre. Det viser seg at en mann, en veldig kjent byggmester, blir funnet død på et fly. Han skal sannsynligvis ha blitt drept med spikerpistol og han er kjent for å ha sine fiender (på grunn av at firmaet hans gikk konkurs og det gikk utover mange andre). Så mistenkte er det mer enn nok av, men hvordan er det mulig å drepe noen på et fly uten å bli oppdaget?

Dette er tredje bok med Olivia i hovedrollen og min første bok jeg leser fra Olivia Henriksen serien av Lene Lauritsen Kjølner. Selv om jeg ikke har lest de andre bøkene i serien ennå, så opplevdes det ikke som rotete eller forvirrende. Plottet er et ganske vanlig krimplot. Ikke noe ekstraordinært, men underholdende er den. Det skal den ha. Den er lettskrevet, man blir godt kjent med karakterene og siden dette er avslappende krim, som jeg kaller det, bladde sidene nesten av seg selv. Selv om innholdet er forutsigbart, så ville man lese videre likevel for dette er en type bok som vekker interesse på grunn av atmosfære og fascinerende karakterer. Jeg er ikke spesielt glad i kvinnelige hovedkarakterer i bøker av en eller annen grunn, men fikk sansen for Olivia fordi hun har en jobb utenom det vanlige og hjelper andre så godt hun kan, selv om sakene hun får er små eller store. Hun tar jobben alvorlig. Litt morsomt er det også at hun får større tillit enn lokalets politietterforsker.

Kosekrim istedet for hardbarket
Lene Lauritsen Kjølner har skrevet en bok der groteske handlinger og blod ikke blir overdøvd som det har lett for å skje med krimbøker generelt. Personlig foretrekker jeg litt mer sjokkerende innhold og sier heller ikke nei til bestialsk krim, men heller ikke at det skal overgå plottet helt. Jeg liker en fin mellomting. Dakota rød føltes ikke som en krimbok til tross for at det er det. Boka opplevdes mer som en hverdagslig roman hvor krimsaken blir satt i bakgrunnen. Hadde ikke gjort noe om boka tok flere vendinger for den var veldig rett frem. Ingen twister eller overraskelser.

Det blir en kort anmeldelse enn til vanlig dette på grunn av at Dakota rød er en kort bok i seg selv som består bare av 256 sider, og det er også en bok som er en del av en serie, så da velger jeg å gjøre anmeldelsen kort på grunn av det også. I og med at det er en kort bok så blir det ikke all verdens å skrive om for man vil jo ikke ødelegge for andre ved å røpe noe. Noen ganger blir anmeldelser korte. Sånn er det bare. Men røper heller aldri noe selv om anmeldelsene mine er korte eller lange bare for å understreke det.

Til tross for at jeg foretrekker mer hardbarket krim som gjerne provoserer så går det an med kosekrim en gang i blant. I og med at dette ikke ble en favoritt, skal jeg også få med meg de andre to bøkene i serien. Jeg har bok to allerede liggende og jeg gir ikke opp en forfatter før jeg har lest minst to, av og til tre bøker av forfatteren. Denne boka ble bare litt vel lett for meg på mange måter. Jo mørkere og dystrere bøkene er jo bedre er de, det er slike bøker jeg foretrekker. Dakota rød ble kanskje for lystbetont?

Fra min blogg: I Bokhylla

Jeg lo godt av En mann ved navn ove - Fredri Backmann, og Historien om Glenn Anton (undomsbok, men veldig komisk) - Thor Soltvedt, det er kommet flere bøker og jeg liker alle sammen☺️ Et helt halv år - Jojo Moyes. To fluer i en smekk rir på en hest - Anne B ragde & Unni Lindell

Hei Frøydis.
Jeg er med for første gang i år, og jeg har lest mye forskjellig. Det jeg har gjort er at jeg velger bøker jeg selv ønska å lese. Når jeg er ferdig å lese så finner jeg et punkt på lista hvor bøkene passer inn. (Kanskje litt feil rekkefølge). Noen bøker er selvsagt allerede valgt. Jeg syns det er utrolig gøy, men det er nok for at fokuserer på bøker jeg selv har hatt lyst å lese☺️Jeg tror jeg hadde hadde den samme følelsen du har dersom jeg hadde blitt "tvunget" til å lese noe som jeg ikke var interresert i. Jeg har gått litt utav komfortsonen, og lest ting jeg ikke har så mye erfaring med;) anbefaler å delta å heller "ta bort" de punktene som ikke er Interresanne. ☺️☺️☺️

Jeg har lest mange bøker som har gjort sterkt inntrykk på meg, som har gjort vondt, som har fått tårene til å trille. Det har gitt meg mye, jeg har lært og fått en bedre innsikt og forståelse for mennesker som er i ulike krevende og vanskelige situasjoner.

Jeg trekker frem de bøkene jeg husker mest akkuratt nå.

Tårer i mørket - DONNA L. FRIES.
Boken er basert på Donnas liv og oppvekst som er preget av grove seksuelle overgrep. Hvordan hun som voksen forstår hva hennes far utsatte henne for. Dette er en av de sterkeste historiene som gjør vondt langt inni sjelen.

Ei hand og holde i - Vigdis Rabben
Dette er historien om sønnen til Vigdis, som har en blødersykdom, som får aids etter en blodoverføring ved sykehuset. Det er utrolig hvordan han klarer å kjempe til siste slutt, ha humøret på topp. Hvordan familien klarer å håndtere dette, samtidig jobbe hardt for at guttens tilværelse skal være mest mulig normal. Jeg klarte nesten ikke lese teksten for tårene bare rant. (Basert på virkelighet).

Daddy's little secret - Tina Davis
Pregnant at 14 and there's only one man who can be the father

Dette er en rystende og tragisk historie. Her følger vi jenta gjennom oppvekst preget av grov omsorgssvikt. Hun forteller detaljert historie med overgrep, og hvordan systemet sviktet henne. Hun har en formidlingsevne som gjør at en lever seg inni hennes verden, og kjenner på smerten hun bærer. Jeg kan ikke si så mye mer da røper jeg bokens innhold. Det jeg sitter igjen med er hvordan er dette mulig, og ikke minst hvordan har hun overlevd.

Tørk aldri tårer uten handsker - kjærligheten, sykdommen og døden. 3 bøker. Jonas Gardell.
Bøkenes historie er ifra 1980 taller hvor aids epidemien kom til Sverige. Her følger vi en homofil guttegjeng, som opplever fordommer, sorg, død og fortvilelse. Hvordan samfunnet da hadde lite kunnskap om aids, og hva de trodde sykdommen skyldtes. Hvordan de ble dømt, stengt ute og forlatt av sine familier. Forfatteren har gjort et godt research, og boken er engasjerende å lese. Vi får innblikk i deres tanker, deres opplevelser, deres historie og deres følelser.

A child call it - David Pelser.
Dette er Davids historie om sin egen oppvekst, hvor foreldrene hater gutten. Han opplever mye vold og straff fra foreldrene. Han forteller om umenneskelig behandling, som er så grove at en kan stille spørsmål om hvor gutten overlever. Hvordan skolen og barnevern svikter. Det som gjør mest vondt, er at dette faktisk har funnet sted. Tittelen på boken går som en rød tråd gjennom boken. David gir oss innsikt i hvordan grov omsorgssvikt påvirker han som barn, og hvordan han i voksen alder klarer å leve med så alvorlig traume i bagasjen.

Paal Andre Grinderud -
Alene nå igjen
Aldri alene
En mor ved navn Wanda

Dette er er tre bøker hvor alle baserer seg på Paal Andre sin barndom og oppvekst med en alkoholisert mor. Han forteller hvordan folk rundt han såg og visste at moren strevde med alkoholproblemer uten å ta grep å melde fra. Hvordan han måtte takle hverdagen med en mor som var totalt fraværende og stadig full. Paal Andre er oppvokst i Drammen og forteller sin historie, hvilken konsekvenser dette har medført for han i voksen alder.

Jeg er ikke gal - bare litt spiseforstyrret & Fra aske til ilden - Hege Aarstad
Hege har spiseforstyrrelse og har strevd med dette i mange år, i boken blir vi kjent med hennes historie, hvordan sykdommen tar fullstendig over kontrollen. Dette er en bok som gir innsikt i spiseforstyrrelsens verden. Vi får føle på hennes smerte, innsikt i hennes verden og ikke minst hennes tanker. Hvordan det er å være pårørende til noen som er så syk. Hege er en dyktig forfatter og formidler sin historie på en levende og engasjerende måte.

Cathy Glass
Så kommer jeg til veis ende i denne anbefalingen. Jeg velger å anbefale en forfatter som har skrevet mange gode bøker. Cathy Glass er en britisk erfaren fostermor som har hatt barn med ulike bakgrunner boende hos seg. Hun har hatt spedbarn, barn, ungdommer, tennåringsmødre osv. Hun har ofte barn med spesiell og utfordrende adferd som har gjort at barna må flytte fra familie til familie. Hun har en fantastisk fin måte å møte barna på. Hun forteller om barna, fra de kommer til henne, deres historie, hvordan hun jobber med barna og sørger for at den mest utrygge blir trygg. Historiene er rystende, tragiske og triste, samtidig som en ser hvordan hun møter de med kjærlighet og omsorg, inkluderer de i familien. Vi får "være med" på møter, og får innblikk i hvordan en fostermor sammarbeidet med barnevernet. Absolutt verdt å lese.

Jeg er stor fan av Stephen King jeg også. Han har vært min favorittforfatter i mange år:)

Guilty pleasure

Noen guilty pleasures må man bare ha.

En YouTube - sensasjon
The Haunting of Sunshine Girl Network lyder kanskje kjent for noen for det er et kjent "YouTubenavn" eller YouTubekanal er vel det riktige ordet. Jenta bak kanalen er Paige McKenzie, lenge holdt hun navnet sitt hemmelig til hun avslørte det i 2013. Kanalen hennes går ut på at hun filmer hverdagssnutter og ofte er det rare, og merkelige, kanskje også nifse ting som skjer. Dette er en slags "realityserie" der hun fremstiller hendelsene som sanne, men det er det selvfølgelig ikke. Det er et slags Paranormal Activity konsept, bare at dette er mer "realitetsbasert". Jeg oppdaget kanalen hennes rundt 2012 ved en tilfeldighet. Jeg surfer ofte på YouTube når jeg kjeder meg (og jeg kjeder meg ofte), og da kom jeg over kanalen hennes The Haunting of Sunshine Girl Network. Selv om man vet at konseptet ikke er sant og skuespilleriet ikke er verdens beste, så blir man avhengig av å følge med på serien likevel. Det blir en slags guilty pleasure. Jeg er antageligvis altfor gammel til å se denne serien, men som den horrorfreaken som jeg alltid har vært, så må jeg bare få det med meg. Videoene hennes varer bare rundt en til fire minutter. Akkurat passe lenge til at man blir nysgjerrig på neste video. Hun spiller med hennes virkelige mor i denne serien og merkelige og underlige karakterer dukker opp underveis. Hun opprettet YouTubekanalen i 2010 og avslørte ikke hennes eget navn som sagt før i 2013. Her er hennes aller første episode: We moved into a haunted house, og hun har laget flere sesonger siden. Det er Coat Tale Productions som produserer denne YouTube serien. Selv om denne YouTube serien ser selvprodusert ut og skal få deg til å tro at hun gjør alt selv, så gjør det ikke noe om at det er et profesjonelt team som står bak. Serien er avhengighetsskapende likevel.

Fra YouTube til bok
Boka er basert på denne serien, men likevel er boka en del annerledes. Det er ikke så mange likheter, men det gjør ikke noe. Boka er om Sunshine og hennes mor som er på flyttefot. De flytter fra Texas til Washington. Washington er annerledes i forhold til Texas på mange måter. Både når det gjelder været, folka og så og si alt. Sunshine og moren hennes måtte flytte fordi moren hennes har fått en enda bedre jobbstilling. Hun blir overflyttet til sykehuset i Ridgemont, Washington. Dermed har ikke Sunshine annet valg enn å flytte med henne og begynne på en ny skole. På skolen sliter hun med å passe inn og hjemme i hennes nye hus føler hun seg ikke bedre. Hun er ofte hjemme alene siden moren hennes må jobbe mye. Det er da hun oppdager at huset ikke er helt som det skal. Hun opplever ofte merkelige ting, som å høre rare lyder og ting blir flyttet på. Dette er bare begynnelsen og verre ting skjer underveis. Når hun prøver å fortelle dette til moren hennes, blir hun ikke trodd og moren tror Sunshine bruker dette som en unnskyldning til å prøve å flytte tilbake. En dag på skolen møter hun Nolan som er noe underlig, men viser seg å ha samme interesser som henne. Kommer han til å tro henne? Hun er en jente som ikke gir seg for det hun tror foregår i huset hennes og hun er heller ikke redd for å undersøke saken nærmere.

Til tross for at boka og YouTube serien er noe forskjellige så gjør det ikke noe. Alt kan jo ikke være helt likt. Personlig liker jeg serien bedre enn boka fordi serien er mer avhengighetsskapende. Det er ingen tvil at Paige McKenzie har stor skriveglede og kapitlene begynner med en liten tegning hun har illustrert selv. Boka/serien er for ungdom, men har lest mange ungdomsbøker med et mer poetisk og "voksnere" språk enn dette. McKenzies skrivemåte er veldig enkel og rett frem. Boka inneholder ikke undertoner. Så om man er ute etter noe mer komplisert og original historie er nok ikke dette den rette boka. Selv om den ikke består av beste kvalitet, så har den stor underholdningsverdi og det er både morsomt og noe rart å bli kjent med karakterer fra YouTube serien i bokformat.

The Haunting of Sunshine Girl byr på en standard spøkelseshistorie. Den er underholdende og inneholder interessante karakterer. Det som var litt skuffende er at YouTube serien er mer original og boka skulle ha hatt med noe av den originaliteten. Dette er første bok i The Haunting of Sunshine Girl serien. Om det blir en trilogi eller en serie er jeg høyst usikker på, men neste bok The Awakening of Sunshine Girl er allerede bestilt.

PS: YouTubekanalen til Paige McKenzie er så populært at det også skal bli TV - serie.

Fra min blogg: I Bokhylla

Krim som må leses med stor tålmodighet

For dem som liker satirisk og saktegående krim ...

En kvinne blir funnet myrdet og det tyder på at hun har blitt voldtatt. Denne kvinnen blir funnet i morens leilighet og offeret var selv politiaspirant. Dette drapet skjedde i et sted kalt Växjö. Politiet derfra må be om bistand fra Stockholm og det er da Evert Bäckström og hans team kommer inn i bildet. En sak kan være mye mer enn det virker som ... Samtidig får denne saken mye oppmerksomhet i media.

Ja til ekte karakterer
Hovedkarakter Evert Bäckström er noe for seg selv. Han er selvdestruktiv og virker svært likegyldig til det meste. Man lurer av og til hvorfor han i det hele tatt møter opp på jobb. Selv liker jeg å lese om slike personer/politifolk selv om denne type politifolk er godt oppbrukt, men det er fascinerendeå lese om selvdestruktive og negative politifolk og ledere av en eller annen grunn. Det er ikke slike man møter i virkeligheten der alt skal være positivt og alle skal helst være glade og trives med det de gjør. Skjule seg bak en maske. Selvdestruktive og negative politifolk i krimbøker er i det minste ekte og setter ikke opp en fasade. Det får man jo nok av i virkeligheten. At alt er en fasade. Derfor gjør det godt å lese litt om karakterer som har det kjipt. Det er nesten befriende selv om man ikke behøver å relatere til det selv. Det er bare det at karakterer i bøker virker ofte mer ekte enn folk fra virkeligheten. I bøker er ikke alt bare en fasade og karakterene setter ikke opp masker, om dere skjønner hva jeg mener?

Boka oppfattes mer som en satire enn en spennendekrim bok fordi forfatteren henger ut politifolk. Han gir dem ikke direkte godt skussmål og det synes jeg er bra for jeg er ikke alltid enig med valgene politiet jeg leser om tar jeg heller. Selv om de går rundt i uniform trenger man ikke å frykte dem eller ta dem altfor høytidelig. De gjør sine feil de også og man kan ikke være enig om alt. Husker for ikke lenge siden jeg leste om norsk politi som kjørte over en skadet katt med vilje istedet for å ta den med til veterinær som politiet oppfordrer andre til å gjøre, men så gjør de det motsatte og gjør en grotesk handling istedet. Så nei, man kan ikke alltid like autoriteter og like deres valg. Så det er ikke alltid de fortjener respekt for å si det sånn. Derfor synes jeg det er viktig av Persson å gi litt negativt syn på politiet også. Selv om man bærer uniform trenger det ikke å bety at de fortjener større respekt. Uniform kan bare være en fasade det også.

Vær forberedt på saktegående handling
Dette er er en mer karakterbasert enn handlingsbasert plot av Persson. Noe jeg foretrekker, men så er det jo karakterer som bærer historier, men i dette tilfellet får karakterene større oppmerksomhet enn selve saken. Man blir godt kjent med de og deres særegenheter. Til tross for at man har sansen for karakterbasert driv, så blir dette vel tregt. Dette er en bok på nesten 600 sider og heldigvis er jeg vant til tykke bøker fra før, men når man leser en bok som er like seig som sirup så gjelder det å holde ut. Har som regel ikke noe i mot at bøker går sakte slik at man blir kjent med karakterer og med ting som skjer, men dette blir vel trått. Det er ikke mye som skjer på de nesten 600 sidene, og ofte blir det man leser repetivt. Man venter på at noe skal skje og man venter forgjeves. I hvert fall var det den følelsen som dukket opp mens man leste.

Linda - som i Lindadrapet er en grei bok å komme seg gjennom, men ikke noe minneverdig. Boka blir for "satirisk" for meg enn spennende. Når jeg leser krim, vil jeg at det skal være "ordentlig" krim og jo mørkere det er, desto bedre er det. Så sånn sett ble denne noe skuffende. Foretrekker du krim med en smule komedie fremfor "blodig alvor", er nok denne boka noe for deg. For oss som liker mer hardbarket krim blir dette noe langrdrygt.

Dette er første bok i Evert Bäckström serien.

Fra min blogg: I Bokhylla

Fin bok for unge lesere som vil prøve å lese noe "skummelt"

Alle har da rare slektninger?

Fjortenårige Mariel blir helt satt ut da hun får vite at hun har slekt. Hele tiden har hun trodd det bare var henne og moren, men så får hun vite at hun har en hel slekt i England. Bestemoren hennes er død og det er først da hun før vite om at det er flere enn bare henne og moren. Moren hennes er ikke den som snakker om fortiden, men nå får Mariel altså vite at hun har slektninger i England og at de nå skal dra dit og møte dem under tragiske omstendigheter. De reiser fra Australia til England og Mariel får treffe søskenbarn, tanter, onkler og resten av bunten. Det hun merker seg med sine slektninger, spesielt søskenbarna hennes er at de er underlige, rett og slett merkelige. Under oppholdet med de rare slektningene hennes oppdager hun en hemmelighet som angår slektningene hennes fra England. En hemmelighet som er rystende og som har vært en forbannelse gjennom flere generasjoner ...

Kan vekke leseglede hos de yngste
Dette er en bok som kan leses av både barn og ungdom. Denne kan kanskje være på grensen til skummel for de aller yngste, men eldre lesere tåler dette. For oss voksne blir dette en forutsigbar og jeg - skjønner - greia lenge før ting blir avslørt. For oss som er litt for gamle for denne boka blir dette en blanding av kosekrim og kosemysterie istedet for at det blir spennende og skummelt, men det gjør ikke noe. Dette er en bok jeg ville ha likt om jeg leste den i barndommen for selv er jeg oppvokst med grøss både i bokform og filmformat fordi det var en sjanger jeg var tidlig fascinert av og den fascinasjonen har heller ikke gitt seg. Så ser ikke bort i fra at jeg ville ha lest denne som ung siden den både innholder spenning og mysterie. I voksne øyne ble denne boka dessverre en del fortusigbart og ikke noe som overrasket. Som sagt så gjorde det ikke noe. Man blir nostalgisk mens man leser og man blir minnet på den tiden da man selv var yngre og helt oppslukt av bøkenes verden.

Frittstående bøker av samme forfatter
I 2014 leste jeg Arvingene av Gareth P. Jones og må innrømme at jeg likte den hakket bedre enn Familieforbannelsen fordi karakterene i Arvingene minnet meg mye på The Addams Family som jeg er fan av. Arvingene og Familieforbannelsen er to helt forskjellige bøker som ikke er med i en serie og de består av helt forskjellige karakterer, så de kan fint leses enkeltstående. I Famileforbannelsen møter vi også mange rare karakterer som i Arvingene, men synes karakterene i Arvingene var mer minnerike og levende. Men i Familieforbannelsen blir det også brukt humor og man blir en smule fascinert av relasjonene mellom Mariel og de "nye" slektningene hennes som hun endelig får møte. Man blir også nysgjerrig på forholdet til Mariel og moren hennes som forandrer seg underveis de er i England. Med andre ord så er dette en bok der mye skjer fra alle kanter.

Familieforbannelsen er en spesiell bok full av mysterier og hemmeligheter.Yngre lesere vil nok få stor glede av denne, og de som er nybegynnere innen grøsserlige sjangere. Som sagt for oss voksne er mysteriet i denne boka litt for lettvint og opplagt, og mer underholdende enn skremmemde.

Fra min bokblogg: I Bokhylla

Jeg hadde samme problem for litt siden, og fikk lånt bok fra Sandefjord (bor i Oslo). Det tok et par uker før den var klar til utlån

Det er så mange som sier at tiden går så fort, men jeg er ikke i samme tidssone for her går det tregt. Men sånn er det å være arbeidsledig og venneløs. Da er det ikke mye som skjer.

Tidligere denne uka leste jeg Fortielsen av Jørgen Jæger (som kommer ut neste uke). I går kveld ble jeg ferdig med Arkitektens læregutt av Elif Shafak og like etterpå begynte jeg på En del av meg av Maren Engelschiøn. Jeg leser fremdeles Into Thin Air (A Personal Account of the Everest Disaster) av Jon Krakauer og skal selvfølgelig fortsette med den. Hvis jeg blir ferdig med En del av meg eller Into thin air i helga skal jeg begynne på Dakota rød av Lene Lauritsen Kjølner.

Jeg har ikke Netflix og har ikke tenkt å skaffe meg det heller for det er synd at alt er så digitalt. Jeg er vel en av de få som fremdeles kjøper albumer og filmer/tv-serier på blu-ray/dvd. Jeg foretrekker fysiske samlinger akkurat som bøker:)

God helg:)

Personlig syns jeg stardust, neverwhere, Coraline og the graveyard book er hans beste så langt. De er enkeltstående bøker. American gods har fått stor internasjonal anerkjennelse. Han har en serie; the sandman, men da jeg ikke har lest dem vet jeg ikke hvordan de er.

Nebula gir ut pris for beste roman i sjangeren fantasy/science fiction utgitt i USA forrige år, siden 1966. År 1982 er uten vinner. I 1967 og 1978 ble det kåret to vinnere. For hver bok står det hvilke bøker som var nominert. Kilden er her

De nominerte i 1982 var:
Little, Big by John Crowley
The Many-Coloured Land by Julian May
Radix by A A Attanasio
Riddley Walker by Russell Hoban