Bokelskere.no

Jeg har ikke vært med på lesesirkelen tidligere, men blir gjerne med denne gangen.

Saturday er kanskje den underligste boka jeg har lest så langt i år, og jeg ville svært gjerne like den, men fikk det ikke til.

Grunnene er mange, men det tar jeg litt senere. Først litt om hva boka handler om. I denne boka foregår handlingen i London 2003, lørdag den 15. februar. Det er stor protest mot krigen i Irak, og vi får innta et døgn i Henry Perownes liv. Henry Perowne er en veldig privilegert mann som lever et godt liv, får god lønn (han er en dyktig nevrokirurg) og har kanskje alt det man ønsker seg. Han bor i en veldig fin leilighet, er gift og har to voksne barn som også gjør det veldig bra. Han kunne egentlig ikke ha hatt det bedre. Lørdagsmorgenen 15. februar ser han ut av soveromsvinduet. Han ser et fly og det virker som det er i ferd med å styrte. Senere samme dag er han på vei for å spille squash. Det er ikke lett med tanke på at det er mange som er ute og demonstrerer mot krigen. Han blir involvert i en trafikkulykke. Ikke i en alvorlig ulykke, men i den anledning møter han Baxter. Baxter er det motsatte av Henry. Baxter er en hissigpropp. Av en eller annen grunn føler Baxter seg fornærmet av Henry, og det foran kompisene hans. Det fører til at Baxter ønsker hevn, og han dukker opp uventet hjemme hos Henry ...

Ikke den boka jeg så for meg
Jeg liker bøker om hevn og råskap, det er både fascinerende og spennende, så trodde dette var en bok for meg, men slik ble det ikke. Dette er en bok hvor alt skjer i slow motion. Det går i sitt eget tempo. Man blir godt kjent med karakterene og man får et godt innblikk i livsstilen deres, men samtidig er det vanskelig å sette seg inn i alt, for det meste i boka er for godt til å være sant. Henry og hans familie er som sagt ganske vellykede; de gjør det bra og det er ingen sorte får i den familien, virker det som. Dermed blir det noe vanskelig å gi denne familien sympati. Det blir for mye barbieverden der alt er perfekt. Et glansbilde. Det blir ikke spesielt realistisk for meg. Man blir ikke kjent med dem på en menneskelig måte eller hvordan jeg skal forklare det. Det er nesten som å lese om en blanding av barbier og roboter istedet for mennesker. Hvor er den mennekelige siden? Det er også søtt at Henry setter sin kone så høyt og at de fremdeles etter mange år har dype følelser for hverandre, men til tider blir det litt vel amerikansk, til tross for at boka ikke er amerikanisert på noen måte, da alt foregår i London, men dere skjønner sikkert hva jeg mener? Uansett, man klarer ikke å ta det helt alvorlig. Baxter er kanskje den mest levende karakteren i boka. Ikke spesielt godt likt, men han er levende og dermed blir man bedre kjent med ham, enten man som leser vil det eller ikke. Han blåser liv i denne stillegående romanen.

Når man ikke liker noen i persongalleriet ...
Persongalleri og handling er omtrent like viktige faktorer for meg i bøker, men hvis det er en bok der jeg ikke liker noen av karakterene på noen måte, er det vanskelig å sette pris på andre aspekter i en bok også. Slik er det i hvert fall for meg. Det er også rart at jeg synes denne boka er for detaljrik da jeg liker forfattere som Stephen King og Karl Ove Knausgård, som er meget detaljrike. Mange detaljer har ikke plaget meg tidligere, ikke langsomme handlinger heller, men dette ble vel langsomt, nesten som å se på sneglevandring.

Dette er kanskje den korteste anmeldelsen jeg har skrevet på en god stund, men slik blir det denne gang. Saturday er en kort bok hvor det er både mye og lite som skjer, alt ettersom hvordan man ser på det. Det er ikke så mye mer å si, egentlig. Er bare lettet over å være ferdig med den. Til tross for at dette var en bok på bare 279 sider. Det ble på en måte en annen bok enn det jeg trodde og håpet den var. Boka er i det minste relevant og gir et eksempel på hvor voldelig og skjør verden er. Forfatteren beskriver det på en realistisk måte.

Jeg har lest en bok av Ian McEwan tidligere og det er Barneloven. Må si at jeg likte den bedre. Har også boka Ved Chesil Beach av samme forfatter stående ulest i en av mine mange bokhyller. Den har stått der ulest i mange år, og til tross for at jeg ikke likte Saturday, får jeg på en merkelig måte litt lyst til å lese Ved Chesil Beach også.

Fra min blogg: I Bokhylla

Hei

Dette er en fantastisk god kriminalroman som er veldig vondt og vanskelig å lese. Men du så verd det. Link til bloggen min, Betraktninger

Hei denne helgen har jeg lest "stalker - Lars kepler". Holder meg fortsatt i krimboblen. Håper dere har hatt en fin lesehelg

Endelig lesehelg igjen! Jeg er nok som deg når det gjelder innkjøp av bøker. Jeg er evig optimist når det kommer til hvor mye jeg tror jeg skal klare å lese, og det blir stadig kjøpt inn flere bøker. Men det skal sies at jeg har blitt litt flinkere det siste året.

Denne helgen leser jeg Lille linerle av Myriam H. Bjerkli. Boken ble lansert forrige fredag og har allerede fått mange gode tilbakemeldinger. Den har hittil fått 18 terningkast her på bokelsere, og snittet ligger på 5,67 - ikke verst til å være forfatterens debutroman. Jeg har selv vært testleser for denne boken, og synes det er spennende å lese det endelige resultatet.

Tenkte å komme med en liten statusoppdatering etter årets tre første måneder. Kan vel ikke si at jeg ligger så veldig godt an. Det har vært lange og hektiske dager på jobb, og lesing har dessverre ikke blitt prioritert. Nå har jeg akkurat gått ut i mammapermisjon, så vi får se om det gir med tid til lesing....

Status pr 31.mars:
- Har lest 13 bøker
- Har 1463 uleste bøker i bokhylla
- Har ikke gitt bort noen bøker ennå, men har begynt å sortere ut noen som skal gis bort.

Jeg leser disse bøkene i kronologisk rekkefølge. Jeg må si det er noe tregt over dem. Det blir aldri skikkelig spennende, synes jeg. Heller ikke denne boken. Språket kan man også stille spørsmålstegn ved. Det sitter ikke fortreffelig. Men, kunnskapen har han jo og Wisting er en karakter å bli glad i.

Det var ment som litt ironi og for å starte en åpen diskusjon, så vet godt hva som er "galt" med boka :) Heldigvis skriver John Hart bedre, som f.eks når det gjelder Ved elven og Brødrene fra Iron House :)

• Saras nøkkel,
• en mann ved navn ove
• barnepiken
• et helt halvt år
• hundreåringen som klatret ut av vinduet og forsvant
• Matilda
• Charlie og sjokoladefabrikken
• Lotta i bråkmakergata

Det var de jeg kom på i farten