Bli med du også da vel! Ny søndag = ny smakebit. Jeg holder fortsatt på med den samme boken som forrige uke men regner med å lese den ut i dag, derfor blir dagens smakebit fra den neste boken som står på leselisten. Det er igjen dags for å avlegge et besøk hos styggingene og peningene i Scott Westerfelds
Jeg kommenterte i denne diskusjonen tidligere i år og skrev da at poden protesterte da jeg leste på nynorsk. Da vi begynte på boka for fjerde gang i år leste jeg nynorsk og han la ikke engang merke til det før vi var omtrent midt i boken :)
"Å skrive en blogg om meg selv ville ha vært like interessant som å se maling tørke. I bloggen prøver jeg å.."
Tusen takk, Kine. Så flott at du også likte boken, det tyder jo på at vi har god smak ;)
Da har du noe å se frem til, Linn, det er jo alltid hyggelig.
Tusen takk, Maria :) Jeg er glad for at omtalen min gjorde deg nysgjerrig, jeg håper boken faller i smak.
Interessant bok om døve ut i fra sosialpsykiatrisk vinkel. Mange nyere bøker er basert på denne boka. Forfatteren er psykolog, så vinkelen blir mer på det psykiske helsen av døve.
Det er nok helt klart mye vi ikke vet om våre nærmeste men som du sier så er det nok ikke så mange det skaper store avstander mellom. Jeg har vel lest 77 bøker så langt i år og denne står fortsatt frem som en av mine favoritter :)
En liten smakebit fra denne lørdagens "Bli kjent med intervju" av Beate Lill:
Bokbloggen min ble opprettet for 2 år siden, egentlig som et innfall og ikke så veldig planlagt. Behovet mitt for å skrive hadde meldt seg igjen etter at jeg hadde avsluttet en annen blogg, og jeg hadde lyst til å ha en oversikt over bøkene jeg leste i løpet av et år. Så jeg har kombinert to av mine store interesser i denne bokbloggen: lesing og skriving!
Det kunne vært veldig makabert, men måten historien er skrevet på gjør det ikke sånn ekkelt makabert. Det er vanskelig å forklare syntes jeg.
Jeg leste nylig en bok der en av personene ved et par anledninger ble nevnt med feil navn og et par replikker hadde feil avsender. Slikt må jeg innrømme at irriterer meg.
Bli kjent med Eva:"Eg er ein bergensbasert bibliotekar sånn midt i 40-åra"
Jeg vil ikke kalle Høsten Norges svar på The Hunger Games(Dødslekene) av Suzanne Collins, til det er historiene for forskjellige men at det er en god dystopisk fortelling, ja det er det ingen tvil om! Høsten er en fabelaktig og mørk ungdomsbok, samtidig er historien fylt av små lysglimt.
Mitt sammendrag: Fride kan ikke huske annet enn livet i isolasjon nede i en mørk og fuktig bunker, Nanna er så stor at hun husker verden utenfor. De to søstrene har bodd under jorden i fem år nå sammen med sin far, de søkte tilflukt da verden utenfor sakte men sikkert begynte å visne og dyr, planter og mennesker ble syke. Det er kjedelig i bunkeren og jentene lengter ut, men er det egentlig trygt for dem ute i verden?
Matlageret i bunkeren er så og si slutt og jentenes far har blitt syk. Det finnes ingen annen utvei enn å krype ut av bunkeren og reise fra øya inn til den gamle leiligheten i byen for å se om det finnes mat og medisiner der. Det er en farefull reise de to søstrene skal ut på, det er ikke lett alene ute i verden når man ikke aner hva som venter rundt neste sving. Kan hende var det tryggere i en kjedelig tilværelse i en bunker?
Mine tanker om boken: Dystopi er en sjanger som virkelig er i vinden om dagen og det er for tiden en favoritt sjanger hos meg. Jeg var derfor utrolig spent på Høsten som er en norsk dystopisk ungdomsroman av debutant Jan Henrik Nielsen. Levde boken opp til forventningene? Svaret mitt er JA!
Høsten er en mørk historie om en fremtid som føles skremmende nær vår egen, for alt vi vet kunne scenarioet som beskrives i denne vært hentet ut fra vår verden i morgen. For forfatteren formidler faktisk historien på en så troverdig måte. Vi får oppleve tiden etter den store krisen gjennom øynene til barna Nanna(12 år) og Fride(snart seks). Det er en grå og trist verden vi får møte mellom permene men de to jentene fyller leserens hjerte med håp. Det er ingen romantikk, ingen forelskelse eller trekantdrama i boken men det er kjærlighet mellom mennesker, kjærlighet til familien som står sentralt. Skildringen av forholdet mellom de to søstrene er herlig beskrevet, ja, det føles nesten ekte.
Lillesøster Fride har hørt mange fortellinger om verden utenfor men når alt kommer til alt er det meste nytt for henne. Frides observasjoner er godt beskrevet, jeg kan absolutt forestille meg at det må være slik for en som har blitt fortalt om ting men faktisk aldri opplevd noe.Hvordan det går med jentene må du finne ut av selv! Jeg vil ikke røpe for mye av handlingen men jeg kan fortelle deg at boken er BRA!
Skal jeg komme med et minus må det være at det var litt mye dialog og det ble ofte litt enkel og kort, men det er fullt mulig at dette var et bevisst valg fra forfatterens side.
Omslaget: Helt fantastisk, rett og slett!
Jeg må bare hive meg på anbefalingen av Jussi Adler-Olsens bøker om Avdeling Q. Jeg slukte de tre første bøkene og gleder meg til bok fire kommer på norsk.