Bokelskere.no

Forbannet sender jeg kamasutra i retur

Enig, hva er mest sannsynlig å finne i en bok, A eller B:

Den store sterke mannen plukket opp kattungen og A) strøk den kjærlig over pelsen B) sparket den over gjerdet til naboen.

Hjelp meg mor, jeg drukner! ... Mor?

Seksordnovellen har sin opprinnelse i en fortelling av Hemingway (For sale: baby shoes, never used), og har siden dukket opp gang på gang, nesten som en jojo (de har det med å komme tilbake, både i direkte og overført betydning).

Flott med kattetråden din, men for å unngå å bli varig stemplet som kattemann har jeg ikke turt å skrive noe, selv om jeg har mange kattehistorier på lager. :-)

Ja, må vel sette en frist for nye innlegg og stjernegivning! Eller kanskje ikke?

Drodler litt om en tråd der alle skriver ett avsnitt på en felles historie, tror du det funker? Artig å se hvor en slik historie ender opp!

Hvor blir det forresten av kattetråden din? :-)

Kun en brøkdel av de 500-600 bøkene jeg har hjemme er norske skjønnlitterære bøker kjøpt nye. Norske bøker kjøper jeg aller helst på Mamut, bruktbutikker/ -markeder eller som pocket. Tidligere shoppet jeg velkomsttilbud i bokklubber, men har meldt meg ut av alt.

Så ja, bøker er for dyre. Bruker masse penger på bøker, men å betale 350 kr på en ny bok er ikke interessant, med mindre det er en gave. Når det gjelder fagbøker kjøper jeg nytt, da er aktualitet viktigere. Og da helst på Tronsmo.

Mulig det blir litt pretensiøst å trekke Kierkegaard inn i dette, men han sa at:

Most people, including the author of this article, think it is not worth the trouble to be concerned about who the author is. They are happy not to know his identity, for then they have only the book to deal with, without being bothered or distracted by his personality.

Kanskje nettopp av denne grunn at jeg aldri leser Anne Holt lengre, hennes personlighet farger bøkene og fratar meg leselyst. Hva har dette med profilbilde å gjøre? Når man leser en bok lager man et eget bilde av personene i hodet sitt, jeg synes det er umåtelig spennende å tenke på hva slags mennesker som skjuler seg bak profilbildene her inne, uansett om det er ansikter, kaffekopper eller katter.

Hehe, nå må jeg le. Jeg er altså kaffekoppen. Men har du lagt merke til om det er mindre kaffe i koppen i dag enn i går? Nei? Tenkte meg det, ja.

For å forklare mitt valg av bilde så har det to årsaker: dette bildet hadde jeg akkurat tatt når jeg registrerte meg og syntes det var morsomt (vet ikke om det vises, men det høljet ned og jeg satt under en markise og koste meg med kaffe og avis). Utsikten utover Damplassen er mitt perspektiv på verden der og da og sier noe om hva jeg er glad i. Det andre punktet har vel kanskje med ønske om anonymitet å gjøre, samme grunn som jeg valgte å ikke trykke mitt etternavn, men min mors pikenavn Bolle (så fikk jeg forklart at jeg ikke er opphengt i boller også, og det er jo bra). Kan vi ikke si det sånn at dersom noen gjerne vil ha et bilde av meg (eller katta jeg hadde før, for å følge opp en annen tråd i kveld), så kan de bare be meg om det? :-)

Klart det, tenker bare på seks.

Du er klokere enn jeg trodde!

Dette er vel århundrets avsporing av en diskusjon (herlig!). Jeg er også glad i katter, er jeg dermed kattemann? Aldri hørt det uttrykket, kanskje jeg er en kattedame i herrekropp? Huffameg...

Det er relativt mange kattedyr på profilbildene, dette kan enten tolkes som at Bokelskere også elsker katter, eller at katter er klokere enn vi tror (kanskje det er dem som lager de ekle eselørene om natten?).

MHs beste bok, så knivskarp og hensynsløs i skildringene at hårene reiser seg under lesningen. Hvorfor, spør jeg meg selv, lar jeg meg underholde av å lese om menneskers forfeilede og tomme liv, skildret fra verst tenkelig vinkel, som en sadososiopornografisk oppvisning av tristesse? Jeg vet ikke. Aner ikke.

Fante er suveren og enkel, konkret og ugjennomtrengelig, vennlig og brutal, og så full av ambivelens og motsetninger som bare et intelligent tenkende menneske kan være!

Og vel så det!

Read Mr Roth in his own language! Forøvrig synes jeg denne boka er som noen av sangene til Billie Holiday; triste sanger om triste hendelser.. som jeg likevel blir i godt humør av å lytte til!

Just det, Ingrid, just det!

Vaslav Nijinskis langsomme ferd inn i galskapens verden blir her dokumentert, i et språk så renset og klart, at det fortoner seg som en drøm i våken tilstand. For en lidenskaplig mann han var. For en lidelse han opplever. Og for en ubotelig ensomhet han erobrer.

Hva gjør mennesker i en klikk som har penger, familie, og masser av tid? De drikker & puler. Og Updike gir dem det glatte lag så elegant og sofistikert som bare han kunne det.

Forfriskende som en dobbel absinth i såfall! Dette river og røsker så brutalt og respektløst som var det en rasende teenager fra diverse barnevernsinstitusjoner som skrek det ut! Og i dette ligger verkets verdi; det er hensynsløst, fordomsfullt, unyansert og ærlig - dog uten å bli spekulativt. Perverst uten å ville selge. En drøy dose uansett, dette her!