Jeg pekte på brettet. Se der, sa jeg, du kan gjøre et hopp på tre. Hun skulle til å flytte der hvor jeg viste henne, men så oppdaget hun en annen mulighet, og hun fikk til et hopp, et kjempehopp; med en av de bakerste kulene tilbakela hun over halve spilleflaten. Forbløffet studerte jeg brettet og gjentok trekket i hukommelsen for å sjekke om det virkelig var tillatt, noe det var. Selv hadde jeg ingen gode trekk å komme med nå. Jeg tippet en av de bakerste kulene over i nabohullet.
Fingrene mine har skrukkehud etter å ha holdt kluten så lenge, de ligner barnefingre som har hatt plaster på eller vært i badekaret.
Det tårnet seg opp. Og til slutt sank hun i kne. Og da hun først hadde kommet ned i knestående, klarte hun ikke å reise seg. Hun rullet seg over på siden og ble liggende. Det var da hun kjente støvet komme. Det kom fra alle kanter. Hun hørte en svak susing som vokste i styrke. Hun så det først som en gråhet, en dis langs gulvflatene. Først trodde hun det var synet hennes det var noe i veien med. Så skjønte hun at det var skyer av ørsmå partikler som nærmer seg. Hun lukket øynene et øyeblikk. Da kjente hun det. Det var som en svak pust. Det kilte huden hennes med lodotter og hyblkaniner. Det var over henne og rundt henne på alle kanter.
Hvor lenge varer en linerle? tenker hun. Kanskje en sommer? Da er hun i så fall trygg. Men den varer kanskje lenger? Ut året? Kanskje til neste års linerle?
Jeg har lest alle Hamsuns romaner, og noen av dem flere ganger. Enkelte kunne jeg ikke tenke meg å lese igjen, mens andre, hvis de ble gitt meg i hånden, hadde blitt lest fra perm til perm der og da. Til de siste hører Sult, Mysterier, Pan, Under Høststjernen og Ringen Sluttet. Ringen Sluttet er silk jeg ser det, en særdeles interessant roman, og Hamsuns mest undervurderte verk. Det er år siden jeg sist leste noe av Hamsun. Man blir ikke ferdig med Hamsun, men han er lettere å forholde seg til på litt avstand. Kommer du for nær fanges du i hans særpregede verden og blir der en god stund.
"Lærte du å svømme?"
"Nesten."
Buffalo lo og løsnet halvstikket.
"Enten kan du svømme, Andrea. Eller så kan du ikke."
Enda en kalender på veggen, reklame for danskebåten. Et tv-apparat. Svimerker etter sigaretter på vegg til vegg-teppet. Et søkk i puten, en gul skygge over lakenet. Et hotellrom i Oslo, byen han var født og oppvokst i. Det luktet skilsmisse av dette, skilsmisse og forbrytelser, håpløse underslag, hvitvasking, flukt.
"Jeg snakker til deg, Andrea." Navnet hennes lød annerledes når moren sa det, tungt, nesten som en trussel, en stein.
Flott og grundig analyse av PGS! Krigen forsvinner fra nordmenns minne, men jeg er enig med deg - vi blir ikke ferdig med Knut Hamsun. Til det er han for god, for spennende, utfordrende, brilliant provoserende og tidløs. Han personifiserer et tilværelsens prinsipp; ambivalensen. Han er en vandrende motsetning alle sine dager og et unntaksmenneske som sette våre liv i relieff.
I morgen trekker jeg en heldig vinner av en bokgave. Legg inn en kommentar på huvenes og du er med i trekningen.
Søt bok om det å tørre å si ifra.
Jeg hadde ikke tall på hvor mange ganger det i løpet av en vanlig dag dukket opp noe jeg måtte fortelle ham. Denne impulsen tok ikke slutt da han døde. Det som tok slutt, var muligheten til å få svar [...] Så mange veier før; så mange blindgater nå.
En eneste person er borte for deg, og hele verden er tom.
En bok som får en til å revurdere ens oppfatning av autister. Kunne godt vært mye lenger, men fin så lenge den varte.
Hvis du liker britisk og vil lære deg flere ord, les denne og utvid ditt vokabular. Forfatteren byr på "Shenanigans" og "Balderdash" osv. En fest.
Kort svar fra mann: jeg liker godt Siri Hustvedts bøker. Har lest «The Summer Without Men» og «The Sorrows of an American», og har likt begge. Spesielt den sistnevnte. At jeg har fått et meget godt inntrykk av forfatteren (hun virker klok og reflektert) gjennom media hjelper selvsagt også. Jeg skal lese flere av Hustvedts bøker.
Kjersti Ericsson skildrer hele følelsesspekteret hun som menneske gjennomlever når ektemannen blir alvorlig syk. Hun setter ord på hva redsel, sorg, savn og ensomhet gjør med en. Denne lille boka fikk meg til å grine, nettopp fordi Ericssons følelser er så allmenne. Hun setter ord på tanker vi alle har. Redselen for å bli gammel og ensom, uten å være av betydning for andre enn som en byrde.
Jeg har lagt ut tre bøker jeg skal høre i sommer.
Sjekk ut hvilke det er og kom gjerne med forslag om flere gode titler på huvenes
Flere burde lese Flannery O'Connor! Selv om denne boka ikke er det beste jeg har lest av henne - min favoritt vil alltid være The Violent Bear it Away - er det umiskjennelig henne. Litt mørkt og dystert, men samtidig alltid med en ironisk humor som gjør det helt spesielt.
På veggen bak stolen hans henger barometeret. Han ser på det, knipser i glasset og ser igjen. Hvordan blir det? spør hun. Sjokoladepudding, sier han, å, sier hun.