Bokelskere.no

Kjenner «problemet» :-) Jeg har bare kjøpt 10 bøker hittil i januar, men har virkelig fått opp øynene for e-boklån på biblioteket, så i stedet for at «skal-lese»-bunken minker, fortsetter den bare å vokse …

Ja, det er synd at John Williams ikke skrev flere bøker, men vi får trøste oss med at kvalitet er viktigere enn kvantitet. Og jeg er sikker på at jeg kommer til å lese disse tre om igjen – noe det ellers er uhyre sjelden jeg gjør.

Ikke umulig at du kommer til å like denne, gretemor, du som også likte Stoner så godt. Dersom jeg skulle rangere de tre bøkene jeg har lest av ham, og som jeg har gitt terningkast seks alle tre, tror jeg det må bli: Stoner, Augustus og Butcher's Crossing.
Den eneste av romanene hans jeg ennå ikke har lest, er debuten hans, Nothing but the Night fra 1948, som han visstnok ikke var fornøyd med selv. Har den i pocket, men tror det blir en stund til den havner øverst i bunken.

John Williams andre roman (utkom første gang i 1960) er lagt til det ville Vesten. Jeg har den på lydbok og har hatt den en stund, men har utsatt å lytte til den av to grunner: Fordi westernbøker ikke akkurat er yndlingssjangeren min, og fordi jeg var redd for å bli skuffet etter Stoner og Augustus.

Som Stoner er også denne romanen sterk, vakker og lavmælt, men Butcher’s Crossing er samtidig både mørk, brutal og grusom. Handlingen er imidlertid en ganske annen enn i Stoner. Rammefortellingen er som nevnt lagt til det ville Vesten, men uten noen av de vanlige klisjeene – snarere avliver Williams myten om det ville Vesten. i 1870-årene foretar hovedpersonen, unge Will Andrews, en omvendt dannelsesreise; han avbryter studiene på Harvard og setter, inspirert av Ralph Waldo Emerson, kursen vestover. Han havner i Butchers’ Crossing, en liten filleby i Kansas’ ødemark, der han treffer noen bisonjegere, og sammen drar de ut på en vanvittig strabasiøs jakt.

Trodde som nevnt aldri jeg skulle like noe som minnet det minste om en bok med handlingen lagt til det ville Vesten – men det gjør jeg! Og det er måten Williams beskriver forholdet mellom de fire mannlige karakterene på, og hvordan denne jakten påvirker og forandrer dem som mennesker, som gjør så sterkt inntrykk på meg.

Jeg har lest flere steder at Butcher’s Crossing er en forløper til, og at den banet vei for, Cormac McCarthys romaner, og jeg ser godt den sammenligningen.

Etter min mening nok en fantastisk roman fra John Williams hånd, dette. En ny favorittbok og en sekser på terningen!

God lesing! Jeg ser at det er svært delte meninger om Moby Dick her inne, men det er en ramsalt beretning som i hvert fall jeg storkoser meg med.

Ja, det får’n si – det har kommet enorme mengder. Og nå er det blitt skikkelig kaldt også. Enig med deg – best å holde seg innendørs med gode bøker.

Jeg leste altfor mange bøker på en gang her en stund, men har nå klart å få ned antallet betraktelig. I helgen regner jeg med å bli ferdig med Butcher's Crossing av John Williams, som jeg hører som lydbok. Trodde aldri jeg skulle like noe som minnet det minste om en bok med handlingen lagt til det ville Vesten – men det gjør jeg! Ikke så mye rammefortellingen, kanskje, men forholdet mellom romanens fire mannlige hovedpersoner og måten forfatteren tegner karakterene på.

Og så har jeg omsider kommet i gang med en bok jeg har gledet meg til, nemlig klassikeren Moby Dick, eller Hvalen av Herman Melville, som jeg kjøpte da e-boka kom i 2011. Den er foreløpig riktig så lovende.

Jeg leser også An American Tragedy av Theodore Dreiser, første gang utgitt i 1925. Denne synes jeg virker litt vel langdryg og omstendelig – kanskje ikke så rart den er på hele 880 sider!

God helg til alle!

Ja, og plutselig er det til og med søndag! Og for min del har helgen som vanlig vært fri for sport. Men jeg har fått fordypet meg desto mer i bøkenes verden :-)

Jeg leser altfor mange bøker på en gang akkurat nå, men nå i helgen ble jeg i hvert fall ferdig med Postmannen og Pablo Neruda eller Brennende tålmodighet av Antonio Skármeta. Ser at mange her på Bokelskere synes filmen er bedre enn boken. Det skriver jeg glatt under på, boken var skuffende i forhold. Jeg leste forresten hele romanen på bokhylla.no. Synes det kan være slitsomt å lese de innskannede bøkene der, men denne er såpass kort og lettlest at det gikk greit.

Ellers regner jeg med å bli ferdig med Mount København av Kaspar Colling Nielsen i løpet av dagen. Den er ikke oversatt til norsk, så jeg leser den på dansk. En utrolig fiffig og helt spinnvill samling fortellinger (17 i tallet) som knyttes sammen med små avsnitt om dette Mount København, et 3500 meter høyt fjell som oppføres i byen i løpet av et par hundre år. Og i takt med at naturen, og klimaet, forandrer seg, gjør byens innbyggere det samme. De enkelte fortellingene er ikke mindre sprø – her treffer vi blant annet på fuglemennesker og romvesener – men ikke desto mindre utrolig artige og faktisk overbevisende! Må si jeg har stor sans for det underfundige universet forfatteren her tegner.

Nielsens fikk Årets Debutantpris 2010 for denne boken.

Liker denne veldig godt, og gleder meg til å lese Nielsens andrebok, romanen Den danske borgerkrig 2018-24 etter hvert. Har den liggende i «skal lese»-bunken min.

God helg!

God fornøyelse, Ava :-)

It was neither a sign nor a coincidence that we were going to have mussels that evening. Yes, it was slightly unusual, and afterwards we sometimes spoke of the mussels as a sign, but they definitely weren’t; we also said they were a bad omen – that’s nonsense too.

Mussel Feast av Birgit Vanderbeke

Har nettopp avsluttet denne lille perlen av en bok, som er på bare 112 sider. Det er med andre ord en kortroman, eller kanskje heller en langnovelle, den tyske forfatteren Birgit Vanderbeke har skrevet. De 112 sidene er til gjengjeld tettskrevne, uten kapitler og nesten uten avsnitt.
Rammen om fortellingen er, som det framgår av tittelen, en blåskjellmiddag, eller rettere sagt, forberedelsene til en, og utspiller seg i løpet av én kveld. Boken handler i videre forstand om en familie på fire, mor og far, en sønn og en datter. Fortellerstemmen er datterens og historien avdekkes gradvis, lag etter lag, litt som å skrelle en løk.
Det er en svært lavmælt bok, skrevet i et knapt, presist og repeterende språk, noe som kler den svært godt. Det er et intenst driv i historien, den har vidd, men også en krypende, uhyggelig undertone. Hun skrev den visstnok ferdig i 1989, før Berlinmurens fall. Familien i historien er østtyskere, men har flyktet til Vest-Tyskland, noe fortellingen, og historien, preges av.Vanderbeke er en forfatter som lar leseren tenke selv, noe i hvert fall jeg setter stor pris på.

Boken er Vanderbekes debut og kom på tysk i 1990, på engelsk først i 2013. Hun har senere skrevet en rekke bøker, men ingen av dem er, så vidt jeg har klart å finne ut, oversatt til engelsk.

En sterk femmer på terningen fra meg.

To bøker jeg gleder meg til i 2015 er
The Strange Case of Rachel K av Rachel Kushner, en favorittforfatter av fjoråret. Boken kommer allerede om en måneds tid, og The Buried Giant av Kazuo Ishiguro, en god, gammel favorittforfatter. Dette er hans første roman på ti år og kommer i mars.

Breece D’J Pancake skrev noveller og er blitt sammenlignet med Hemingway.

Pancake (1952–1979) tok sitt eget liv bare 26 år gammel. Novellesamlingen utkom posthumt i 1983 og består av tolv noveller, hvorav seks kom på trykk mens han levde. Novellene er av varierende lengde og kvalitet, men alt i alt syntes jeg det er en sterk samling og trist at det ikke kommer flere bøker fra hans hånd.

Hvis noen er nysgjerrige/interessert, anmeldte Joyce Carol Oates novellesamlingen i New York Times i 1983.

Og fire av novellene hans er gratis tilgjengelige på nettet:

Trilobites
In the Dry
The Honored Dead
Hollow

Jo da, det stemmer at jeg leser en god del – foretrekker ofte å lese framfor å se på tv, for eksempel. Men tallet lyver litt, for noen av bøkene er registret dobbelt opp, fordi jeg har dem både som e-bok og lydbok. Et godt nytt år til deg også, gretemor :-)

Av de 154 bøkene jeg leste i fjor, trillet jeg bare to seksere. Den ene er romanen Stoner av John Williams (som jeg skrev noen ord om her), den andre novellesamlingen Jesus' Son av Denis Johnson (som jeg skrev litt om her). Begge var fantastiske leseroppleveler. Det er vanskelig, ja nesten umulig å velge en av disse to, men hvis jeg må trekke fram én, tror jeg det må bli Jesus’ Son.

Håper virkelig du fortsetter med lesehelg-innleggene, der gir en slik fin helgestemning og det er interessant å se hva andre leser. Jeg har hatt altfor lite tid til å lese og altfor mye annet på tapetet en stund, noe som – paradoksalt nok? – har ført til at jeg leser enda flere bøker parallelt enn noen gang.

Denne helgen håper jeg å fullføre to romaner av norske forfattere, nemlig Ensomheten i Lydia Ernemans liv av Rune Christiansen og Et personlig anliggende av Odd Klippenvåg. To svært forskjellig bøker, men jeg liker begge godt foreløpig.

God helg og godt nytt år til alle bokelskere!