Monica Carlsen siterer A Manual for Cleaning Women av Lucia Berlin (side 389)
18:05, 10. desember 2015 Ingen har det som favoritt.
The only reason I have lived so long is that I let go of my past. Shut the door on grief on regret on remorse.
Monica Carlsen siterer A Manual for Cleaning Women av Lucia Berlin (side 380)
18:04, 10. desember 2015 Ingen har det som favoritt.
Time stops when someone dies. Of course it stops for them, maybe, but for the mourners time runs amok. Death comes too soon. It forgets the tides, the days growing longer and shorter, the moon. It rips up the calendar.
Monica Carlsen siterer A Manual for Cleaning Women av Lucia Berlin (side 377)
18:03, 10. desember 2015 Ingen har det som favoritt.
He was an enormous man, tall, very fat and very old. Even when he was still outside, catching his breath, I could smell him. Tobacco and dirty wool, rank alcoholic sweat. He had bloodshot baby-blue eyes that smiled. I liked him right away.
Monica Carlsen om A Manual for Cleaning Women av Lucia Berlin:
18:00, 10. desember 2015* Kommentarer: 1
Lucia Berlin (1936–2004), ble født i Alaska og levde som barn en omflakkende tilværelse på grunn av farens arbeid (han var gruveingeniør), og de bodde i flere ulike delstater samt Chile. Også som voksen var hun stadig på flyttefot i USA og Mexico.
Berlins skjebne som forfatter minner ikke så rent lite om John Williams', i den forstand at hun først for alvor ble kjent etter sin død. Skal vi tro Wikipedia, hadde hun mens hun levde en liten, men trofast leserskare, som visstnok omfattet både Saul Bellow og Lydia Davis, og sistnevnte har skrevet forordet til denne boka. Hun er også blitt sammenlignet med ingen ringere enn novellemestere som Raymond Carver, Alice Munro, Grace Paley og Richard Yates .
Forfatteren fikk i løpet av livet utgitt til sammen syttiseks noveller, hvorav de fleste er å finne i tre novellesamlinger. For en av dem, Homesick, fikk hun en American Book Award. Først elleve år etter sin død, i august 2015 da A Manual for Cleaning Women kom ut, «tok det av». Etter fjorten dager lå den på The New York Times bestselgerliste, og hadde etter bare noen uker solgt mer enn alle hennes tidligere utgivelser til sammen.
A Manual for Cleaning Women er på drøye 400 sider og inneholder 43 noveller. Og det er sterke saker. Her er det alkohol, narkotika, vold, familieproblemer, men også glede og samhold, alt beskrevet med utrolig varme og innsikt. Berlin var selv alkoholiker, men sluttet helt å drikke i 1980-årene. Hun var gift tre ganger og hadde fire sønner. Og hun hadde skoliose, en sideveis skjevhet i ryggsøylen, noe som også førte til en punktert lunge. Ut fra det jeg har lest om forfatteren, later det til at novellene er mer eller mindre selvbiografiske, og de fleste karakterene går igjen i flere av dem. Dette stemmer med det Lydia Davis skriver i forordet, bla: «Lucia Berlin based many of her stories on events in her own life. One of her sons said, after her death, ‘Ma wrote true stories, not necessarily autobiographical, but close enough for horseshoes’.»
Skal jeg trekke fram noen av novellene, tror jeg det må bli «Toda Luna, Todo Año», om en eldre kvinnes første ferie i Mexico på egen hånd, etter at ektemannen døde tre år tidligere. Og «Good and Bad», om en nonneskole i Chile, der en av lærerne prøver å få en rikmannsdatter til å føle med og hjelpe de fattige. Og «Panteón de Dolores», en av flere noveller om et ettårig opphold i Mexico, hos en søster som er i ferd med å dø av kreft i Mexico. Og «Electric Car, El Paso», om et barn som er på biltur med bestemoren og dennes venninne – for et fantastisk og originalt språk!
Har lest fantastisk mange gode novellesamlinger i det siste, og denne føyer seg så absolutt inn i rekken. En ny favoritt og en sekser på terningen!
New York Times har kåret den til en av de ti beste bøkene i 2015!
Jeg har alltid hatt stor sans for Tom Waits musikk og tekster, og velger derfor å avslutte med denne setningen sakset fra en anmeldelse i ovennevnte avis, som jeg synes beskriver novellene hennes på en aldeles utmerket måte: «Berlin’s stories are the kind a woman in a Tom Waits song might tell a man she’s just met during a long humid night spent drinking in a parking lot.»
En spennende og særs original fortellerstemme i denne novellesamlingen til debutanten Thomas Pierce fra South Carolina (utgitt januar 2015). Han skriver godt, medrivende og ikke minst vittig. En forfatter jeg håper det vil komme flere bøker fra.
Samlingen består av tolv noveller, og jeg synes samtlige er så gode at jeg har problemer med å trekke frem noen bestemt. Jeg hørte den som lydbok og synes oppleseren, MacLeod Andrews, gjør en strålende jobb. En solid femmer på terningen fra meg.
For eventuelt nysgjerrige sjeler lenker jeg til en novelle «Time to get Radical» (som ikke er med her) i nettutgaven til Gigantic.
Monica Carlsen som svar til gretemor :
18:06, 7. desember 2015 Diskusjon: Monica Carlsen siterer White Noise (Picador Books) av Don DeLillo av Don DeLillo
Ser heller nesten aldri på tv lenger, gretemor. Og det har jo bare blitt verre etter at White Noise kom ut i 1985.
Monica Carlsen siterer White Noise (Picador Books) av Don DeLillo
09:26, 7. desember 2015 Ingen har det som favoritt. Kommentarer: 3
For most people, there are only two places in the world. Where they live and their TV set. If a thing happens on television, we have every right to find it fascinating, whatever it is.
Monica Carlsen siterer White Noise (Picador Books) av Don DeLillo
09:25, 7. desember 2015 2 har det som favoritt.
Fear is self-awareness raised to a higher level.
Monica Carlsen siterer White Noise (Picador Books) av Don DeLillo
09:25, 7. desember 2015 Ingen har det som favoritt.
It is possible to be homesick for a place even when you are there.
Monica Carlsen som svar til V. Hulback :
09:43, 5. desember 2015 Diskusjon: Lesehelgen 4.-6. desember
Jeg holder stort sett på med de samme bøkene som forrige helg.
På Kindlen går det stadig i Kallocain, som vi leser i den dystopiske lesesirkelen, og novellesamlingen A Manual for Cleaning Women av Lucia Berlin.
I tillegg holder jeg på med den nye romanen til Johan Harstad, Max, Mischa & Tetoffensiven. Storkoser meg virkelig med denne. Eneste aberet er at den bare finnes som papirbok den er på nesten 1100 sider og stor og tung.
Har så langt i helgen også lest de første to intervjuene en annen papirbok, nemlig den nylig utgitte De forvandlede av Gabriel Michael Vosgraff Moro, der han tegner og intervjuer én norsk og ni utenlandske forfattere som favorittegneseriefiguren deres (Boka er på norsk). Forfatterne er: Siri Hustvedt, Junot Díaz, Joyce Carol Oates, Dave Eggers, Miranda July, George Saunders, Etgar Keret, Karl Ove Knausgård, Jonathan Safran Foer og J.M. Coetzee. Synes det er en artig idé og gleder meg særlig til intervjuene med to av mine favoritter, nemlig Joyce Carol Oates og George Saunders.
På lydbok lytter jeg til The Collected Stories of Lydia Davis, også den en temmelig lang og omfattende sak på over tjueen timer. De korteste fortellingene er på under ett minutt! Jeg har holdt på med den ganske lenge og har fortsatt en del timer igjen, fordi jeg leser den i små posjoner. Lytter også til romanen The Dinner av Herman Koch, en forfatter jeg har vært nysgjerrig på en stund.
Ønsker alle en god helg og en fin førjulstid!
Monica Carlsen som svar til Eirik Røkkum :
16:18, 2. desember 2015 Diskusjon: Eirik Røkkum om I æventyrland oplevet og drømt i Kaukasien av Knut Hamsun av Knut Hamsun
Du finner noen eksemplarer på Antikvariatnet - men for noen priser!
Monica Carlsen som svar til Ajiniakra :
09:25, 2. desember 2015 Diskusjon: Dystopisk lesesirkel, bok 2: Kallocain av Karin Boye
Ja, ikke sant? Synes også det er fint å lese denne boka sammen og få innspill, observasjoner og svar på det jeg lurer på fra dere. Og hadde det ikke vært for lesesirkelen, er det ikke sikkert jeg hadde lest Kallocain i det hele tatt. Stor takk! Har forresten ca en fjerdedel igjen, og er spent på hvordan slutten utvikler seg …
Monica Carlsen som svar til Jostein Røyset :
16:02, 27. november 2015* Diskusjon: Marit Håverstad om Grønne gressganger av Mary O'Hara av Mary O'Hara
Monica Carlsen som svar til Jostein Røyset :
15:30, 27. november 2015 Diskusjon: Marit Håverstad om Grønne gressganger av Mary O'Hara av Mary O'Hara
Ah, ja – Sterk Naken og Biltyvene med låta Rose Marie!
Jeg holder også stort sett på med de samme bøkene som forrige helg. Det skyldes ikke at det går tregt med lesningen, men at jeg leser flere bøker enn vanlig :-)
På Kindlen går det stadig i Kallocain, som vi leser i den dystopiske lesesirkelen, og novellesamlingen A Manual for Cleaning Women av Lucia Berlin.
I tillegg holder jeg på med den nye romanen til Johan Harstad, Max, Mischa & Tetoffensiven. Storkoser meg virkelig med denne. Eneste aberet er at den bare finnes som papirbok den er på nesten 1100 sider og stor og tung. Har også bladd litt i en annen papirbok, nemlig Den opne Handa av PJ Harvey og Seamus Murphy (ill). Diktsamlingen er oversatt av Pedro Carmona-Alvarez og Gunnhild Øyehaug, og det lover jo bra.
På lydbok lytter jeg til The Collected Stories of Lydia Davis, også den en temmelig lang og omfattende sak, pluss at jeg har begynt på A Place Called Winter av Patrick Gale i dag. Leste tidligere i år Rough Music av samme forfatter og håper denne viser seg å være like bra.
God helg og en hyggelig adventstid til deg, Vibeke, og alle bokelskere!
Monica Carlsen siterer The Black Riders and Other Lines av Stephen Crane (side 24)
09:37, 27. november 2015 Ingen har det som favoritt.
I saw a man pursuing the horizon;
Round and round they sped.
I was disturbed at this;
I accosted the man.
"It is futile," I said,
"You can never"–
"You lie," he cried,
And ran on.
All women need makeup. Don’t let anybody tell you different. The only woman who was pretty enough to go without makeup was Elizabeth Taylor and she wore a ton.
Monica Carlsen siterer Max, Mischa & Tetoffensiven av Johan Harstad (side 259)
16:39, 26. november 2015 3 har det som favoritt.
Det finnes ingen steder å dra når man ikke vil annet enn å bli værende.
Monica Carlsen siterer Max, Mischa & Tetoffensiven av Johan Harstad
16:38, 26. november 2015 Ingen har det som favoritt.
Wohlman hadde en intimgrense som strakte seg så langt øyet rakk […]
Monica Carlsen siterer Max, Mischa & Tetoffensiven av Johan Harstad (side 211)
16:37, 26. november 2015 Ingen har det som favoritt.
Selvinnsikt, mine damer og herrer, er stikkordet her. Selvinnsikt nok til å innse at ens selvinnsikt er begrenset av de skitne, tilsmussede og upussede vinduene vi kaller øyne, lyden av realitetene dempet av isolasjonen og veggene vi kaller … forstanden.
Sist sett
