Monica Carlsen siterer Kunstrock av Torgrim Eggen (side 22)
08:51, 19. februar 2018 Ingen har det som favoritt.
I motsetning til den selvlærte maleren David Bowie, som produserte bilder så lenge han levde, har ikke Bryan Ferry tatt i en pensel siden 1972. Han trengte det ikke. Kunstverk kunne han være selv.
Monica Carlsen siterer Kunstrock av Torgrim Eggen (side 67)
08:50, 19. februar 2018 Ingen har det som favoritt.
Bowie var produsent på «Walk on the Wild Side». Det naturlige neste skrittet er å undersøke tekstene til Velvet Undergrounds «Waiting for the Man», som «'Heroes'» har opplagte musikalske likheter med. «I'm feeling good, I'm feeling oh so fine / Until tomorrow, but that's just some other time.» Man skal notere seg at den gang Bowie og Tony Visconti spilte i band sammen helt på begynnelsen av 70-tallet og kalte seg The Hype, sto «Waiting for the Man» på repertoaret.
Monica Carlsen som svar til Enna L :
18:37, 17. februar 2018 Diskusjon: Del den første setningen/Det første avsnittet i bøkene du leser Del 2:
Everybody died at night. Most were sleeping at the time, the lucky ones who were too tired or drunk, or deaf or wrapped too tightly in their spreads to hear the hillside, destabilized by rain, collapse and slip beneath the waters of the lake.
Fra The Pesthouse av Jim Crace
Monica Carlsen siterer Kunstrock av Torgrim Eggen (side 64)
18:22, 17. februar 2018 Ingen har det som favoritt.
«'Heroes'» oppleves mer enn nesten noen annen poplåt som et sted, som en verden for seg. Det er avantgardeutgaven av Phil Spectors «Wall of Sound», som en klangmetafor for den konkrete Muren, den som sangen angivelig handler om, den som delte Berlin i to.
Monica Carlsen siterer Kunstrock av Torgrim Eggen (side 54)
18:21, 17. februar 2018 Ingen har det som favoritt.
Iggy og Bowie hadde kjent hverandre siden 1971 og lagd albumet Raw Power sammen. Det hadde gått litt opp og ned med Iggy i løpet av 70-tallet. Han hadde nettopp vært innlagt på mentalsykehus da Bowie (som var en av de få som besøkte ham der) inviterte ham med på Station to Station-turneen. Den sommeren gikk de i gang med å spille inn The Idiot – kalt opp etter Dostojevskij-romanen som begge hadde lest. Egentlig er The Idiot en slags generalprøve på Bowies Berlin-sound. Den er tatt opp før Low, men ble utgitt drøye to måneder etter. Selv beskrev Iggy The Idiot som «en slags fusjon mellom Kraftwerk og James Brown».
Monica Carlsen siterer Kunstrock av Torgrim Eggen (side 85)
18:19, 17. februar 2018 Ingen har det som favoritt.
[Om Kraftwerk]
De har begynt å synge. Ralf og Florian brukte stemmene sine på den foregående plate også, men det er først på «Autobahn» de uttrykker seg med ord. De velger tysk – noe som var bortimot like utenkelig som at en rockgruppe her hjemme skulle uttrykke seg på norsk i 1947.
Monica Carlsen som svar til Torill Revheim :
13:18, 12. februar 2018* Diskusjon: Forfattarar som har fått Bookerprisen (The Man Booker Prize)
Bare en liten korrigering: Du har med både vinnere av Man Booker Prize og Man Booker International Prize på lista.
Den internasjonale prisen ble utdelt første gang i 2005, og tildeles forfattere/bøker som er oversatt til engelsk fra et annet språk.
På den lista finner vi László Krasznahorkai for hans forfatterskap (2015), Han Kang for The Vegetarian (2016), og David Grossmans for A Horse Walks Into a Bar (2017).
Jeg leste denne skotske forfatterens His Bloody Project høsten 2016 og ga den en sterk femmer på terningen. Den var forresten kortlistet til Man Booker-prisen 2016. (Det var The Sellout av Paul Beatty vant, men jeg likte altså Burnet mye bedre).
Nå har jeg lest The Accident on the A35, som kom i oktober 2017. Opplevde den som veldig annerledes, men nesten like bra. En ny, men litt svakere femmer til denne.
Kommer nok til å lese den første romanen hans, The Disappearance of Adèle Bedeau fra 2014, etter hvert også, som han visstnok skriver en oppfølger til nå.
Monica Carlsen som svar til Karen Ramsvik :
20:32, 7. februar 2018* Diskusjon: Monica Carlsen siterer The Largesse of the Sea Maiden Stories av Denis Johnson av Denis Johnson
Interessant, Karen. Jeg har ikke lest noe av Lee Burk, men Denis Johnson er en av mine favoritter også! Litt vemodig å lese akkurat The Largesse of the Sea Maiden, for den ble utgitt posthumt i januar i år, 2018, et drøyt halvår etter forfatterens død.
Monica Carlsen som svar til ingar h :
20:25, 7. februar 2018 Diskusjon: Monica Carlsen om Lincoln in the Bardo av George Saunders av George Saunders
Det viser jo bare at smaken er forskjellig. Jeg har også lest en del Man Booker-pris-nominerte forfattere, men mine favoritter når sjelden helt opp – ofte kommer de ikke med på kortlisten engang :-)
Monica Carlsen som svar til annelingua :
20:21, 7. februar 2018 Diskusjon: Monica Carlsen om Lincoln in the Bardo av George Saunders av George Saunders
Gjør det, annelingua. Jeg syntes liksom jeg fikk bedre tak på lydboken, noe jeg tror skyldes det enorme persongalleriet på hele 166 fortfatterstemmer!
Monica Carlsen siterer The Largesse of the Sea Maiden av Denis Johnson
11:23, 24. januar 2018 Ingen har det som favoritt. Kommentarer: 2
I note that I've lived longer in the past now, than I can expect to live in the future. I have more to remember than I have to look forward to. Memory fades, not much of the past stays, and I wouldn't mind forgetting more of it.
Monica Carlsen siterer The wonder av Emma Donoghue
18:54, 10. januar 2018 Ingen har det som favoritt.
Fate was faceless, life arbitrary, a tale told by an idiot.
Monica Carlsen siterer The wonder av Emma Donoghue
18:54, 10. januar 2018 Ingen har det som favoritt.
We Irish have a gift for resignation. Or, put another way, fatalism.
Så bra, krira.
Jeg har også hatt Kjærstads Matrise en god stund. Kom i gang med den for tre måneder siden, og har ikke kommet så veldig langt. Typisk en bok jeg velger å lese litt i nå å da, innimellom andre ting. Liker den også veldig godt.
Monica Carlsen som svar til Ann Christin :
12:12, 8. januar 2018 Diskusjon: Ann Christin om En hund begravet av A.J. Rich av A.J. Rich
Fin omtale!
Helg igjen!
Blir dessverre altfor liten tid til å lese om dagen. Men noe blir det da. Jeg har akkurat begynt å to nye bøker. På Kindlen har jeg Tidens larm av Julian Barnes og på øret The Wonder av Emma Donoghue. Håper også å komme meg litt videre i mursteinen Kjærstads Matrise før helgen er over, også en veldig bra bok så langt!
Ellers gledet jeg meg til Torgrim Eggens Kunstrock, der han skriver om Roxy Music, Kraftwerk og David Bowie på 1970-tallet, men den har jeg bare så vidt hatt tid til å bla litt i foreløpig.
Har lest gode bøker av både Barnes og Donoghue før, så har store forventninger til disse, selv om The Wonder virker veldig annerledes enn Donoghues Rom.
Fortsatt god helg og et riktig godt nytt år til alle!
Monica Carlsen siterer Kunstrock av Torgrim Eggen (side 8)
13:14, 8. november 2017* Ingen har det som favoritt.
Og som pin-up, sanger, låtskriver, skuespiller, pantomimeartist, amatørkunstner, kunstsamler og kunstforlegger, har David Bowie atskillig i en fortelling om «kunstrock» å gjøre. Det rare med det, er at han er den eneste av hovedpersonene i denne boka som aldri gikk på kunstskole.
Helg igjen!
Det blir dessverre liten tid til lesing for tiden, men noen sider klarer jeg da å få sneket inn innimellom.
Har begynt på to nye e-bøker. Den nye novellesamlingen til Kristian Klausen, Lotusspiserne, og en ny roman av en danske forfatter jeg har stor sans for, nemlig Det europæiske forår av Kaspar Colling Nielsen. Har ikke kommet så langt i noen av dem at jeg kan noe særlig om dem ennå.
Kanskje blir det noen sider i Kjærstads matrise også, jeg får se.
Artig den lenken din, selv om den ser ut til å funke best på amerikanske forfattere og bøker.
Ha en deilig frihelg, krira – og god helg til alle!
Monica Carlsen siterer Time's Arrow av Martin Amis
09:45, 26. oktober 2017 Ingen har det som favoritt.
Like writing, paintings seem to hint at a topsy-turvy world in which, so to speak, time’s arrow moves the other way.
Sist sett
