Takk for fin omtale. Har denne på dansk, og nå rykket den et godt stykke opp å skal lese-listen.
Jeg blir mer enn gjerne med igjen.
Men Den danske borgerkrig leste jeg på dansk for ganske nøyaktig tre år siden. Colling Nielsen er etter min mening en veldig interessant forfatter, så jeg kommer til å følge med hvis dere andre leser den :-)
God sommer til deg også, og god lesing.
Ja, jeg leste den da den kom på dansk. Skrev litt om den her på Bokelskere
Handlingen i den nye romanen foregår en del år tidligere, og persongalleriet er et helt annet.
I was offered a seat and something cool to drink. Since when did sitting down and having some water get rid of the desire to die?
I lighed med uglens øjne er der tanker som ikke tåler dagens lys.
Anna Teresa Listru, der havde fire piger, var fra at være fattig blevet endnu fattigere, hun havde lært at koge suppe – som hun sagde – på skyggen av klokketårnet.
Enig med deg – jeg synes ikke 1933 Was a Bad Year er blant hans beste bøker. Skal jeg trekke fram noen spesielt, må det foruten The Road to Los Angeles – eller Veien til Los Angeles – bli Bandini-kvartetten, som Jostein skriver om lenger nede i tråden. Liker også novellesamlingene The Wine of Youth og The Big Hunger godt.
The story goes that in my family there’s an extra dinner guest at every meal. He’s invisible, but always there. He has a plate, glass, knife and fork. Every so often he appears, casts his shadow over the table and erases one of those present.
Fra The Dinner Guest av Gabriela Ybarra
You were supposed to nod, you were supposed to want to say goodbye one last time in private. The world was funny, encouraging you to speak to dead bodies.
Hortensia tuned her out. The nice thing about being old is that you can literally moderate your hearing, and these days there was little worth listening to.
Nok en fantastisk bok fra ungareren László Krasznahorkai, denne gangen en samling med tjueen noveller. Han vant Man Booker International Prize 2015 for sitt forfatterskap, og han er nominert igjen nå i 2018, denne gangen for The World Goes On. Vinneren kåres i morgen, 22. mai, og blant de nominerte forfatterne jeg har lest, er Krasznahorkai min absolutte favoritt. Jeg krysser fingre!
Det blir en sterk femmer på terningen og en plass i favoritt-bokylla dette.
Det var den verste av alle tider, det var den verste.
Fra Høst av Ali Smith
death: everything, including a catastrophe, has a moment-by-moment structure—
chance is not simply a matter of choosing, but the result of that which might have happened anyway
if things were serious, it didn’t make any difference if one looked away from how serious they are, they remained just as serious
we cannot coexist with a Whole that does not exist, a Whole that does not amount to the sum of its parts
This age wants to forget it has gambled away everything on its own, without outside help, and that it can’t blame alien powers, or fate, or some remote baleful influence; we did this ourselves: we have made away with gods and with ideals.
Nok en fantastisk bok fra ungareren László Krasznahorkai, denne gangen en samling med tjueen noveller. Han vant Man Booker International Prize 2015 for sitt forfatterskap, og han er nominert igjen nå i 2018, denne gangen for The World Goes On. Vinneren kåres i morgen, 22. mai, og blant de nominerte forfatterne jeg har lest, er Krasznahorkai min absolutte favoritt. Jeg krysser fingre!
Det blir en sterk femmer på terningen og en plass i favoritt-bokylla dette.
Da vil jeg gjerne få tipse deg om to av romanene til Antonio Tabucchi, nemlig Ifølge Pereira og Fernando Pessoas tre siste dager. Tabucchivar italiensk, men elsket Portugal. Han var professor i portugisisk litteratur, og oversatte Fernando Pessoa til Italiensk.
Fernando Pessoa, et av Portugals største forfatternavn. Sølvberget (Stavanger kulturhus) har skrevet et interessant innlegg om ham her.
Det er lenge siden jeg leste noe av António Lobo Antunes, men husker bøkene hans som gode. Linker til hjemmesiden til det norske forlaget hans, der det står litt om ham.
God ferie og god lesing!