VINDUENE FALLER ned
og knuser utsikten
Alle veier vekk
ligger splintret på gulvet
Utmattet
Hun har sår under føttene
Fra diktsamlingen Dyrene drømmer, menneskene sover i Stig Sæterbakkens Ikke noe av dette handler om meg (ny 2018-utgave som også inneholder samlingen – Der jeg tenker er det alltid mørkt – med boksinglene fra Flamme Forlag samt diktsamlingen Dyrene drømmer, menneskene sover).
For de av dere som liker Joyce Carol Oates og/eller László Krasznahorkai, snublet jeg over en serie i The New Yorker «Flash Fiction – A series of very short stories for the summer» der de blant flere andre forfattere er representert med en kort fortelling hver, henholdsvis Where Are You? og I Don't Anything From here.
FEAR stands for fuck everything and run.
By using the word ‘tolerance,’ you’re simply placing yourself on a higher plane than those you tolerate. Tolerance is only possible when one fosters a deep-rooted sense of superiority.
Denne likte jeg! Romanen er et sprudlende oppkomme av gode filmreferanser og mer eller mindre kryptiske referanser til mer eller mindre obskure artister og band jeg selv hørte mye på i slutten av 1970 årene, som Poly Styrene ( X-Ray Spex), Pere Ubu, Iggy Pop (med og uten The Stooges), Bowie og Patti Smith.
Zeroville er lagt til slutten av slutten av 1960-årene og begynnelsen av 1970-årenes Hollywood. Den har referanser til Manson-familien, men først og fremst altså til film og musikk. Kanskje ikke så rart, for forfatteren har skrevet filmanmeldelser for Los Angeles magazine og har også vært skribent for blant annet Rolling Stone og New York Times Magazine. Erickson har skrevet flere romaner og mottatt en rekke litterære priser.
Ifølge Wikiepdia startet filminspillingen av Zeroville i 2014, med James Franco, Will Ferrell, Seth Rogen, Jacki Weaver and Megan Fox i rollene, og med James Franco som regisør, og den er ventet å komme i år eller neste år.
Takk for fin omtale!
Har lest mye Delillo, men denne har gått meg hus forbi. Etter at jeg nå leste omtalen og sitatene du la ut, ble den sporenstreks innkjøpt og lastet ned.
Denne likte jeg! Romanen er et sprudlende oppkomme av gode filmreferanser og mer eller mindre kryptiske referanser til mer eller mindre obskure artister og band jeg selv hørte mye på i slutten av 1970 årene, som Poly Styrene ( X-Ray Spex), Pere Ubu, Iggy Pop (med og uten The Stooges), Bowie og Patti Smith.
Zeroville er lagt til slutten av slutten av 1960-årene og begynnelsen av 1970-årenes Hollywood. Den har referanser til Manson-familien, men først og fremst altså til film og musikk. Kanskje ikke så rart, for forfatteren har skrevet filmanmeldelser for Los Angeles magazine og har også vært skribent for blant annet Rolling Stone og New York Times Magazine. Erickson har skrevet flere romaner og mottatt en rekke litterære priser.
Ifølge Wikiepdia startet filminspillingen av Zeroville i 2014, med James Franco, Will Ferrell, Seth Rogen, Jacki Weaver and Megan Fox i rollene, og med James Franco som regisør, og den er ventet å komme i år eller neste år.
Nå har jeg lest, rettere sagt lyttet, til Det smelter også (som er den danske tittelen). Jeg kan jo ikke uttale meg om den norske oversettelsen, men når det gjelder stil og innhold, er jeg helt enig med deg, en fantastisk roman. Håper det kommer flere bøker fra debutanten Lize Spit!
Bedre sent enn aldri: I dag vil jeg gratulere Jaume Cabré med Kulturhuset Stadsteaterns internationella litteraturpris 2017 for romanen Jag bekänner, som han mottok i 2017. Den norske tittelen er Jeg bekjenner, en fantastisk bok.
Folk, der er ligeglade med, hvor de kommer hen, vil ikke nødvendigvis et sted hen, de vil bare ikke blive.
Vi leste Fiolinane i den dystoptiske lesesirkelen for snart to år siden, og som jeg skrev i min omtale av romanen her på Bokelskere, fikk jeg i likhet med deg assosiasjoner til Faldbakkens Uår. Kanskje Leikvoll har lest den også? Fantastisk fine romaner, begge to.
In 2011 the world ended: I killed myself.
Fikk nettopp se at Solar Bones den 13. juni vant International Dublin Literary Award 2018. Langlista besto av hele 150 nominerte, mens 10 kom med på kortlista (blant dem De usynlige av Roy Jacobsen).
Jeg synes de nominerte bøkene jevnt over holder svært god kvalitet, og av det knippet jeg har lest, er Mike McCormack etter min mening en absolutt verdig vinner (jeg heiet på denne og Baba Dunja og kærligheden (engelsk tittel Baba Dunja’s Last Love) av Alina Bronsky, men Solar Bones er den eneste som fikk plass i favorittbokhylla mi.
Har snust litt på denne og blir gjerne med å lese den.
Mitt forslag er en dystopi av en annen norsk forfatter, nemlig Alt etter havet av Lasse W. Fosshaug, som utkom i 2017. Her er NRKs og Stavanger Aftenblads omtaler av romanen.
En usedvanlig merkelig, men fin, eventyrroman, med handlingen lagt til et ikke spesifisert europeisk land på slutten av det forrige århundre. Romanen har et fargerikt persongalleri, som sentrerer rundt hovedpersonen Pavla. Hun blir født som dverg, og historien forteller om de eventyrlige forvandlingene hun gjennomgår.
this is what memory must be made of—a yearning.
But sometimes you can spend a lot of sorrow trying to change things for the better, when what was first was best.
En noe ujevn samling med sammenknyttede noveller fra denne meksikanske forfatteren . Novellene handler om en meksikans imigrant i USA, og er således svært aktuelle. De aller fleste av dem er sterke og gode, men dessverre trekker et par av dem ned for min del. Enrigue har skrevet fire romaner og to novellesamlinger, og dette er den første av bøkene hans som ble oversatt til engelsk, ifølge Wikipedia.
Jeg leste Enrigues roman Sæt og match (engelsk tittel Sudden Death) i fjor, og skrev litt om den her på Bokelskere. Ga den en sterk 5 på terningen. Kunne godt tenke meg å lese mer av ham, dersom flere av bøkene hans blir oversatt til et språk jeg behersker.
After reaching a certain size, a secret generates a zone of silence around the one who carries it.
Takk for denne, annelingua. Har lest tre av bøkene hans, og to av dem har fått plass i favoritt-bokhylla. Blir nok flere bøker av ham etter hvert også, tenker jeg.