One characteristic that distinguishes human beings from other creatures is the relatively large size of our brain, compared to our overall body weight. (The exceptions are whales and dolphins. They have larger brains in proportion to their bodies than people do, which is one of the reason many animal rights activist are vehement in their mission to protect these species, they believe whales and dolphins may, in fact, be smarter than we are in some ways.)
Hamlet's often quoted "To be or not to be?" is one of life's ultimate existensial questions. Another question gets to the heart of how we interpret that existence. I would paraphrase Shakespeare to ask; "To think or not to think?" That is the ultimate question in combating simplism. And at this point in human evolution, it may be the very equivalent of "To be or not to be?"
Simplistic thinking has become so pandemic in society that it is considered normal and conventional wisdom among some segments of the population.
Jeg tillater meg å tvile på det, Ava :)
Jeg er med :)
Jeg leser din og Marits diskusjon rundt Joyce Carol Oates, som jeg ikke har lest noe av. Går inn på amazon og finner kindle versjonen av "The Gravedigger's daughter" på salg til to dollar :) artig, gleder meg til å bli kjent med henne.
Livet i mitt bryst var en helt spesiell verden, et annet blod, uten slektskap med de andre.
Halldor Laxness
Ensomhet er ikke å være alene, men å ikke ha noen å savne, hadde hun notert seg og forstod at han snakket av erfaring.
«Jeg må innrømme at ensomheten hans opprører meg. Det er vondt å tenke på at det tok fire måneder fra han døde til noen brydde seg.» Han la hendene på skrivebordet framfor seg og foldet dem. «Det er kanskje den aller største ensomheten,» sa han. «Ikke engang være til stede i noen andres tanker.»
Han har jeg ikke hørt om en gang. Fortell gjerne hva du synes etter hvert :)
Våren har så absolutt meldt sin ankomst der jeg bor også :) Det er få ting jeg setter mer pris på. Denne helgen har jeg Charles Dickens både på ører og øyne, nærmere bestemt A tale of two Cities.
Ved siden av leser jeg Hulemannen av Jørn Lier Horst. Av norske krimforfattere, så liker jeg han best. Han er troverdig i lys av profesjonen sin, og jeg synes han skriver godt.
Ha en riktig god helg :)
Du kan bestille den på pepita-bokmarked.no. Cappelen 1986 utgave med omslag, kr 125,-, bestillingsnr. 38/S322.
eller hos
bokbua.no., bestillingsnr. 28497, Mortensen forlag, 1975, pen utgave, kr 85,-
Den førstnevnte er helt sikkert innbundet, sistnevnte er jeg usikker på, men det går sikkert an å sende en mail å spørre.
Christie er en smule ekstrem, men jeg stiller meg bak mye av tankegodset hans.
Jeg opplever J.K. Stefánsson som å bære mye av naturalisten i seg, kanskje er det derfor han ønsker å introdusere Émile Zola i boken sin. Naturen og værfenomenene er høyst personifiserte, og som oftest treffer han, andre ganger blir det for mye av det gode. Han overdriver de menneskelige og naturmessige fenomenene som forfattere og vi mennesker ofte og gjerne gjør, tenker jeg.
Som flere andre likte jeg første delen best. Den andre delen syntes jeg ble for preget av at dette er første bindet i en trilogi, og forfatteren trenger å introdusere nye karakterer og friste oss til å kjøpe den neste boken. Jeg gir terningkast fem til Stefánsson, men har ingen umiddelbar trang til å fortsette på trilogien.
Det gjør jeg nok :)
Balansekunst har jeg stående, og pr. idag har jeg kanskje litt for høye forventninger, derfor venter jeg, men gleder meg allikevel til å gledes eller skuffes :)
Strengt tatt ga jeg ikke uttrykk for at det er et krav for meg å vite når handlingen foregår, men for en som er svært historisk interessert, er det en viss forskjell om vi befinner oss i 1877 eller 1910.
Hjertet pumper ikke bare blod. Det er en muskel som spennes og gir fysisk smerte ved sorg og påkjenninger.
It was the best of times,
it was the worst of times,
it was the age of wisdom,
it was the age of foolishness,
it was the epoch of belief,
it was the epoch of incredulity,
it was the season of Light,
it was the season of Darkness,
it was the spring of hope,
it was the winter of despair,
A tale of two cities av Charles Dickens.
Jeg er ikke i tvil om hvilken roman av Zola det refereres til, og den kom ut i januar1877. Salgstallene var helt enestående, solgte ut opplag på opplag på opplag. Fra januar til november ble det solgt 50 000 eksemplarer og Zola ble en meget rik mann. Ingen av de andre bøkene hans kunne måle seg med L'Assommoir.
Men jeg tror ikke handlingen er lagt til 1877/78. I begynnelsen av boka så forteller vi-stemmen at handlingen foregikk for mer enn 100 år siden. Rundt århundreskifte står det i flere bokdatabaser, men hvor henter de sin informasjon? Den norske bokdatabasen daterer den 100 år tilbake i tid.
Gang på gang tar jeg meg i å irritere meg over forfattere som er vage i forhold til å tidfeste romanene sine. Jeg liker å vite hvor og når handlingen foregår, og dermed bruker jeg en del tid på å sjekke opp hint som forfatteren legger fra seg i teksten. Noe lærer jeg selvfølgelig, visste f.eks. ingenting om Zola når jeg begynte, eller når de begynte å produsere og bruke gummistøvler. Men jeg føler at jeg blir ført litt bak lyset under dekke av forfatternes "kunstneriske friheter", og jeg liker det ikke.
Forfatteren kunne referert til Zola på en helt annen måte, som noe han hadde lest eller hørt en tid tilbake, ikke noe som tilhørte "nåtiden."
Amerikansk reklame fra 1891.